Jeg forstår nesten alt og alle sier jeg snakker veldig bra norsk.
Når du leser gjennom teksten du har skrevet, sjekker du om har;
* svart på oppgaven
* innledning, hoveddel og avslutning
* presentert temaet i innledningen
* gode argumenter både for og imot i hoveddelen
* konklusjon i avslutningen
* variert språk og relevant vokabular
* blanding av lange og korte setninger
* korrekt tegnsetting og avsnitt
* korrekt grammatikk
Har du lyst til å gå på norskkurs i 2026? Bor du i Oslo? Lesnorsk starter norskkurs den 5.januar på Majorstua i Neuberggata 9.
Tirsdager 16.30 – 18.00 B1
Onsdager 16.30 – 18.00 A2
Torsdager 16.30 – 18.00 A1
For påmelding: lesnorsk@gmail.com
For 1 måned 2500,-
Maks 6 personer i gruppa
Bestiller du før 1. desember betaler du 2000, –
Hvilken preposisjon bruker vi? Før eller etter?
Hva leter du _________________ ?
Det er like __________ jeg klikker!
Han ble rasende over at jeg kom _______________ ham i mål.
Han skynder seg med å bli ferdig med oppgavene fordi han ligger ________________ de andre i prosjektet.
Hun var deprimert i fjor, i forfjor og året ____________ det.
Jeg orker ikke å høre ______________ når læreren prater om grammatikk.
_______________ all sannsynlighet må jeg betale restskatt i år.
Man skal høre mye ____________ ørene faller av.
De kan se langt ________________ bonus med så mange røde tall i regnskapet.
Jeg elsker å lese om oldtidens tidligste sivilisasjoner ______________ Kristus.
Vi ser oss om __________________et nytt sted å bo.
Mannen min er en kjernekar, han setter familien _____________ jobben.
__________________ omstendighetene går det overraskende bra med dem.
Broren min har så midtlivskrise at det er nummeret ______________ han kjøper seg åpen sportsbil.
Det går nok bedre _______________ hvert skal du se.
Jeg håper jeg ikke blir gammel _____________ tiden.
Jo _________ jo bedre er mitt motto.
Jeg var så tørst at jeg drakk tre glass vann _____________ hverandre.
De pleide å tenke at like barn leker best, men det var ____________ de møtte hverandre.
Hvilken preposisjon bruker vi? Over eller under?
De klaget _______________ været.
Vi søkte ly mot vinden _____________ nærmeste tre.
Sleip som han er, tok han betalingen _______________ bordet.
På lesesalen sitter studentene bøyd ______________ bøkene dagen lang.
Hjemme hos oss er det høyt ________________ taket.
Jeg vant _______________ pappa i kortspill.
Ingenting slår å sove ____________ åpen himmel om sommeren.
Det er vanskelig å komme _______________ kjærlighetssorg.
Det er lett å skjære alle ________________ samme kam.
De hadde en fortrolig samtale _______________ fire øyne.
Ikke rart hun er stressa med alle arbeidsoppgavene som henger ________________ henne.
Posene _____________ øynene hennes avslørte at hun ikke hadde sovet mye i natt.
Kanskje dere burde slå en strek ______________ fortiden og begynne på nytt med blanke ark?
Det er ____________ all kritikk at vi ikke klarer å nå klimamålene våre.
Enn så lenge har de tak _______________ hodet.
De la seg ________________ kniven for å se yngre ut.
Mamma bukket ______________ for presset og lot oss sove i telt i hagen.
Jeg tror sønnen min lever _______________ evne.
Potetene kokte _________________ .
Han skrev ___________ på arbeidskontrakten.
Se neste side for fasit
Hvilken preposisjon bruker vi? Mot eller til?
Vi går _______________ lysere tider.
Hun grafset ______________ seg det siste kakestykket.
Vi fulgte bestefar ________________ graven.
Leiligheten vender ________________ sør.
Mistanken ble rettet ______________ ungdommene da t-banen ble ramponert.
De måtte krype ______________ korset og be om unnskyldning.
Toget ______________ Bergen er forsinket.
Studentene arbeider jevnt og trutt _____________ målet som er karakteren A.
Portugal grenser _______________ Spania.
Alle som går ______________ strømmen er modige.
Han var så full at han måtte lene seg ______________ veggen.
De hadde en fortrolig samtale ansikt ______________ ansikt.
Jeg oppdrar barna mine slik at de er høflig ______________ eldre.
De har meldt seg ______________ å være FAU-representanter.
52 % stemte ___________________ norsk medlemskap i EU i 1994.
Vi låste syklene våre ___________ sykkelstativet.
Mange protesterer ____________________ folkemordet i Gaza.
Jeg har gjort noe som strider _______________ min overbevisning.
Ekspertene mener at situasjonen har gått fra ille _____________ verre.
Han ble løslatt ___________________ kausjon.
Se neste side for fasit
Hvilken preposisjon er riktig? Hos eller i?
Jeg møtte forståelse for situasjonen min _______________ arbeidsgiveren.
Det var så varmt at jeg holdt meg mest ___________ skyggen.
De gikk en tur _____________ skogen og hørte fuglene kvitre.
Hjemme _______________ oss må vi ta av oss skoene før vi går inn.
Du har rett _____________ at det er vanskelig å lære seg de norske vokalene.
Beklager for at jeg ikke tok telefonen da du ringte, men jeg var ___________________ tannlegen.
Barna mine spiller _______________ korps.
Sønnen min overnatter ofte _________________ kompisen sin Bård.
_________ mørket er alle katter grå.
Står alt bra til hjemme _____________ deg?
Mannen min har alltid vært kjapp ________________ hodet.
Jeg leter etter et nytt sted å bo, og imens bor jeg _____________________ en god venn av meg.
Norsklærer Karense har en høy stjerne ____________________ studentene.
Jeg trives _____________ Praha.
Trude har vært ansatt ____________ Baker Hansen siden juli.
Ekteskapet henger ____________ en tynn tråd.
Jeg visste ikke min arme råd og søkte hjelp __________________ Nav.
Det er så stille ____________ huset etter at barna flyttet ut.
Hva er årsaken til hårtap ________________ kvinner?
Vi satt _________ klasserommet da vi plutselig hørte et brak.
Se neste side for fasit
Hvilken preposisjon bruker vi? Av eller ved?
Min kamp er en roman i seks bind ____________ Karl Ove Knausgård.
Da jeg så Karin, var det kjærlighet __________________ første blikk.
Noe ______________ det første som slo meg da jeg kom til Norge, var hvor stille det var.
Det var så varmt inne at jeg måtte ta ________________ meg ullgenseren.
Jeg mener at barna er for avhengige ________________ mobilen i dagens samfunn.
Svein har ikke klart å holde spansken ________________ like.
Kandidaten hadde glemt å legge _______________ CV da vedkommende søkte jobb.
Er du stolt ______________ barna dine?
Det begynte å regne da han gikk ________________ bussen.
Jeg tror ikke læreren er ______________ sine fulle fem når hun gir oss så vanskelige oppgaver.
Hytta deres ligger naturskjønt til __________________ vannet.
Pappa leser ifølge seg selv en spennende bok om slaget _____________ Austerlitz.
Jeg skjønner ikke hvilken glede han har ________________ å lese historie.
Du kan kjøpe billetter på nettet eller _______________ inngangen.
De snakker ________________ erfaring når de sier at mørketida kan gjøre oss deprimerte.
Jeg er nødt til å sette et spørsmålstegn _____________ det politikerne påstår er en streng, men rettferdig innvandringspolitikk.
Litt ___________ en type, han der Marius.
Kan man leve ___________ å være influenser da?
Det er ingen som kan rokke ______________ forestillingen nordmenn har om sin egen suverenitet.
Jeg er min far opp ______________ dage.
Se neste side for fasit
Lærer du norsk? Er du ny i Norge? Forstår du litt norsk? Start på nivå A1.
Forstår du ganske mye norsk? Er det vanskelig å se på norsk TV? Start på nivå A2.
Klarer du å følge samtaler? Skjønner du mye av hva det som står i avisa? Start på nivå B1.
Har du ambisjoner om å studere på universitetet? Vil du holde foredrag eller taler på norsk i arbeidslivet? Start på nivå B2.
Velkommen tilbake på norskkurs. Grammatikk: er eller har?
Yrker. Lær om yrker. Grammatikk: adjektiv
Anna skal på jobbintervju. Grammatikk: adjektiv
Petra vil ha jobb – aktivitør.
Fah besøker svigerfar. Grammatikk: indirekte tale
Jeg bare titter litt, jeg. Lær flere ord som betyr det samme. Grammatikk: fordi og derfor
Amari har dårlig tid. Øv på å skrive meldinger. Grammatikk: refleksive verb
Driver du med sport? Lær ord om sport. Grammatikk: refleksive verb, presens og preteritum
Planer for vinterferien. Grammatikk: verb, futurum, presens og preteritum
Blir du med på skikurs? Øv på å skrive sammendrag
Sola skinner – et dikt om årstiden våren
Romantisk ferie for en, ikke to. Grammatikk: refleksive verb
Hva gjorde du i sommer? Grammatikk: verb, preteritum
Sommerferie – øv på å skrive samtale
Høstferie på Geilo. Grammatikk: verb i presens og preteritum
Norskprøven klagebrev buss. Øv på å skrive klagebrev.
Aurelie – en roman om franske Aurelie som kommer til Norge for å studere
Foreningen Ukrainere i Norge trenger frivillige
Fra nivå A til nivå B spørsmål. Lær flere ord og uttrykk for å presentere deg.
Flink. Lær flere ord som betyr flink. Grammatikk: adjektiv
Velg riktig adjektiv. Grammatikk: adjektiv
Hva er adjektivet? Grammatikk: adjektiv
Søknad på stilling som butikkmedarbeider
Søknad på stilling som kantinemedarbeider
Min bedre halvdel. Lær flere ord vi bruker om familien.
Hund eller katt? Lær om fordeler og ulemper.
Hvordan går det? Bra. Lær flere uttrykk for bra.
Dårlig. Lær flere uttrykk for dårlig.
Hvem er du? Lucinda. Immigrasjon.
Hvem er du? Miklos. Psykisk helse.
Hvem er du? Abdi. Økonomi og finans.
Mammapoliti. Lær om barneoppdragelse og kultur.
Positivt eller negativ? Lær om slang.
Hvordan kan du huske nye ord du hører og lærer?
En god venn. Grammatikk: adjektiv.
Anna fikk ikke jobben, men ….. Faste uttrykk på jobben. Barnehage.
Krzysztof vil ha jobb – lagermedarbeider.
Hva er problemet? Snakk om hvordan vi er på norskkurs og på språkpraksis.
Magda er usikker. Grammatikk: presens, preteritum og presens perfektum.
En dårlig dag på jobben. Grammatikk: ordenstall
Slappe av. Lær flere ord for slappe av.
Kommer til å …Grammatikk: futurum
Holde +. Lær uttrykk med holde
Ta deg en bolle. Idiomatiske uttrykk
Gym eller treningsstudio? Lær uttrykk om trening.
Hva skjedde? Øv på leseforståelse.
Pose og sekk. Lær faste uttrykk med pose og sekk.
Bryllupsfesten. Planlegging og forberedelser til bryllup og store fester.
Regner det? Ja, det høljer. Uttrykk om været.
Julebord. Svar på e-post. Øv på kundeservice.
Julehjelp ønskes. Øv på å skrive jobbsøknad.
Et nyttårsforsett. Grammatikk: preteritum futurum
Kari og Ola Nordmann. Hva kaller vi folk fra forskjellige steder i Norge?
Nordlys. Vakkert eller farlig?
Fredagskos koster flesk. Økonomi, idiomatiske uttrykk
Her kan du se en tabell med ulike verb som har samme betydning. Under kolonnen uformelt, finner du verb vi bruker i situasjoner hvor vi er sammen med venner og familie. Når vi kommuniserer med offentlige etater eller skal uttrykke oss profesjonelt, bør vi helst bruke verbene som står under kolonnen formelt.
| Uformelt | Formelt |
| å finne ut | å oppdage |
| å bli ferdig | å avslutte |
| å vise | å demonstrere |
| å tenke | å reflektere |
| å gå ned | å synke |
| å gå opp | å øke |
| å se | å observere |
| å stoppe | å opphøre |
| å si nei | å avvise |
| å fortelle | å informere |
| å spørre | å henvende seg |
| å sjekke | å undersøke |
| å si mer | å utdype |
| å gi | å tilby |
| å trenge | å behøve |
| å gjøre | å håndtere/ å utøve |
| å komme | å ankomme |
| å tenke på | å ta i betraktning |
| å ikke ta med | å utelate |
| å hjelpe | å iverksette tiltak |
| å starte | å igangsette |
| å bli enige om | å avtale |
| å skrive under | å signere |
| å gjøre mindre | å redusere |
Holder det å bytte ut verbene fra uformelt til formelt for å få nivå B2?
Nei, dessverre er det ikke så enkelt.
Se på tabellen under. Hvilke forskjeller finner du mellom nivå B1 og B2?
| B1 | B2 |
| Jeg tenker mye på hva vi bør gjøre for å redde jorda. | Flere reflekterer over miljø- og klimaspørsmål. |
| Vi brukte lang tid på å bli ferdige med prosjektet på jobben. | Det tok lang tid å avslutte prosjektet på jobben. |
| Vi må hjelpe flyktninger som kommer til Norge. | Staten må iverksette tiltak for nyankomne flyktninger. |
| Læreren sa mye om grammatikk, men ikke noe om hvordan vi skulle si ordene. | Læreren utdypet de grammatiske reglene og utelot uttale. |
| Da jeg kjøpte leilighet, tenkte jeg på om det var lang vei til jobben, butikker i nærheten og selvfølgelig på pris. | Boligkjøpere tar pris, beliggenhet, offentlig kommunikasjon og servicetilbud med i betraktning ved anskaffelse av egen bolig. |
| Skolen gir kurs hvor vi kan gjøre forskjellige ting, for eksempel lage mat, male og spille sjakk. | Skolen tilbyr ulike kurs hvor deltakerne kan utøve sine kreative og sportslige ferdigheter. |
| Jeg trenger å lære norsk, men fikk nei da jeg spurte Nav om gratis norskkurs. | Nav avviser brukere som henvender seg om gratis norskkurs. |
| Det ser ut som menn i Norge hjelper til med å passe barn og hente i barnehagen. | Å observere fedre som tar aktivt del i barneoppdragelsen, er blitt dagligdags. |
| Jeg vil fortelle at jeg har fått ny jobb og at jeg slutter om to måneder. | Jeg vil informere om at jeg har fått ny stilling som jeg inntrer i om to måneder. |
Hvilke forskjeller finner du? Hvilke ulikheter oppdager du?
La oss se på det sammen.
Det er vanligere å bruke personlig pronomen på nivå B1 enn på nivå B2. I det første eksempelet har jeg og vi blitt erstattet med flere. Hvilke andre eksempler oppdager du?
Presis beskrivelse og ordvalg. Å redde jorda har blitt erstattet med miljø – og klimaspørsmål. Hvilke andre eksempler oppdager du? Hvilke temaer har eksemplene? Arbeidsliv er for eksempel et tema.
Lag tankekart med relevant vokabular til temaene.
Undersøk på internett eller i aviser etter artikler eller kronikker om temaene. Skriv et kort sammendrag av informasjonen du finner.
Personlig gjør jeg begge deler. Ord som uttales og skrives likt, men har ulik betydning kan være forvirrende når man lærer et nytt språk. Her kan du lære om et substantiv og et verb, som har forskjellige betydninger.
I det første bildet ser vi mange forskjellige typer bønner vi bruker i matlaging. I det andre bildet ser vi ei dame som ber en bønn eller mange bønner til Gud. I det tredje og siste bildet, ser vi bønder. Selv om bønder (folk som lever av det de dyrker) skrives med d, er bokstaven d stum. Det er liten trykkforskjell i uttalen mellom bønner vi spiser og bønder, men den er vanskelig å registrere, særlig når folk snakker fort.
Hvordan vet vi om folk snakker om mat eller folk som jobber med matproduksjon?
Ut fra konteksten forstår vi som regel hvilken type bønn det er snakk om. Er du i tvil, så spør!
en/ei bønne – bønnen/bønna – bønner – bønnene (vi spiser)
en bønn – bønnen – bønner – bønnene (vi ber)
en bonde – bonden – bønder – bøndene
Hva har en katt, kunstner og vindmølle til felles? Jo, alle tre kan male. Når en katt koser seg, lager den en spesiell lyd. Da sier vi at katten maler. En kunstner maler selvfølgelig på lerret med farger og pensler. I gamle dager brukte man vindmøller til å male kornet.
Verbet å male har altså tre forskjellige betydninger.
Å male – maler – malte – har malt
Verbet å drikke lærer alle uten problemer. Men kan du flere verb som betyr å drikke? I denne teksten får du flere eksempler på verb som betyr å ta til seg væske (å drikke).
Katten drikker vann. Vi kan også si at den lepjer i seg vann. Katten er ikke alene om å lepje i seg væske. Hunden lepjer også vann.
Å lepje betyr å slikke, slurpe i seg.
Kjæledyrene bruker tunga til å drikke. De slurper i seg vann.
Hun drikker te. Vi kan også si at hun nipper i seg te.
Når vi drikker noe varmt, drikker vi ofte litt forsiktig. Da sier vi at vi nipper. Vi vil ikke brenne tunga, derfor tar vi veldig små slurker. Vi nipper.
Å nippe betyr å ta små slurker, smake forsiktig.
De pimper hvitvin. Å pimpe betyr å drikke ofte og mye. Vi bruker verbet å pimpe mest om alkohol.
Vi kan også bruke uttrykket å tylle i seg alkohol. Eller å gå/komme på galeien. Å svire er et annet alternativ. Å rangle eller å ta en rangel betyr også å drikke store mengder alkohol. Ingen av disse uttrykkene er ufine. Du kan bruke disse uttrykkene når du vil fortelle at du IKKE liker at personer drikker mye alkohol.
Han belmer vann. Han drikker fort og mye.
Når vi drikker fort og mye bruker vi verbet å belme. På østlandet uttales det bælmer. Vi kan også si beljer.
Vi kan belme øl, vin, brus og vann.
lepje
nippe
pimpe
å tylle i seg
komme på galeien
svire
rangle
belme
belje
Når kan du bruke verbene og uttrykkene? Lag først setninger hvor du bruker å drikke. Så kan du lage nye setninger hvor du erstatter verbet å drikke med et annet verb eller uttrykk.
Katten liker best å drikke vann fra do. = Katten liker best å lepje i seg vann fra do.
Hun drikker altfor mye rødvin. = Hun pimper altfor mye rødvin.
Han hadde aldri smakt druejuice før, så han drakk forsiktig. = Han hadde aldri smakt druejuice før, så han nippet forsiktig.
Hvordan bestå skriftlig delprøve? I denne serien kan du lære hvordan du kan lykkes i å skrive en argumenterende tekst. Dette er del 4. Her vil du lære hvordan du skal lese oppgaveteksten.
Oppgaven: I den senere tid har flere beboere i sentrumsnære nabolag klaget på åpent narkotikasalg ved barneskoler. Beboerne har gjentatte ganger tatt opp dette med politiet, men lite blir gjort. Politiet er klar over problemet, men skylder på manglende ressurser. Nå vurderer nabolaget å lage ei aksjonsgruppe. Hva mener du?
Hva er egentlig temaet her? Hva skal du skrive om? Hva er det du skal drøfte? Er det narkotika? Sivil ulydighet? Politiets manglende ressurser?
Det er det du som avgjør. Derfor er det viktig at du leser oppgaven nøye. Først må du identifisere problemstillingen. Noen ganger betyr det at du må lese mellom linjene. Jeg skal gi et eksempel på hvorfor dette er så viktig.
På nivå A1 lærte du dette;
– Hva heter du? Du svarte riktig om du sa; Jeg heter Lise. Du svarte feil om du sa; Klokka er ti på halv fire. Samme prinsipp gjelder også her på nivå B2. Skriver du en tekst om hvor forferdelig det er at barn bruker narkotika, har du ikke svart på oppgaven. Eller hvorfor narkotika er farlig og fortsatt bør være forbudt. Da hjelper det lite om du briljerer med vanskelige ord og feilfri rettskriving.
I oppgaveteksten kan du oppdage mange viktige ledetråder. De forteller deg hva du bør konsentrere deg om. Hva vet vi etter å ha lest oppgaveteksten med lupe (svært nøye) ?Vi vet;
det foregår åpent narkotikasalg ved barneskoler
politiet vet om saken, men gjør lite
beboerne i nabolaget er forbanna
beboerne er ressursterke mennesker
La oss utdype dette nærmere. Hva vet vi om narkotika og narkotikasalg? Politiets oppgaver i samfunnet? Demografi? (Innbyggernes alder, utdannelse, yrke, lønn osv.)
det er mye vold og mange ran i det åpne rusmiljøet
siden dette skjer ved en barneskole kan barn bli vitne til både voldsepisoder og overdoser
barn har utrolig høy status i Norge, så det er ekstra ille at det skjer ved en barneskole
narkotika er forbudt i Norge, og det er politiets oppgave å beskytte innbyggerne og fange kriminelle
politiet vet at de ikke gjør jobben sin
politiet forteller innbyggerne at de ikke prioriterer dette
hvorfor prioriterer ikke politiet dette?
Prioriterer de ikke å bekjempe narkotikakriminalitet generelt? Eller ser de en annen vei i nabolag hvor det bor mennesker med dårlig råd, lav utdannelse og høy andel med innvandrere?
folk i nabolaget er lei av å høre at politiet ikke tar klagene deres på alvor
beboerne svarer at om politiet ikke gjør noe, kommer de til å ta saken i egne hender
hvordan kan man forsvare seg selv, barna, medborgere og nabolaget sitt uten å bryte loven?
Bryter du ned oppgaven slik jeg har gjort her, er det mindre sjanse for å bomme. I første avsnitt presenterer du temaet. I dette tilfelle vil det være en ganske kort beskrivelse av situasjonen. Du svarer på hvorfor innbyggerne planlegger å lage ei aksjonsgruppe. I neste avsnitt gjør du rede for hovedargumentet ditt basert på beskrivelsen i innledningen. Er det greit å lage ei aksjonsgruppe? Ja eller nei? Hva synes du at politiet bør prioritere? Er det greit at politiet ikke løper etter slitne narkomane? Bør politiet heller prøve å flytte de narkomane vekk fra områder hvor det ferdes mange barn? Bør narkomane få et eget sted å være? Hvilke konsekvenser får det for barna, nabolaget, de narkomane og politiet om alt fortsetter som før? Hvordan påvirker dette relasjonen mellom politiet og publikum? Hva skjer i et samfunn når innbyggerne mister tilliten til politiet? Har du flere argumenter, både for og mot, skriver du dette i tredje og fjerde avsnitt. Til slutt kommer du med forslag til hvordan dette kan løses på best mulig måte for alle involverte parter basert på beskrivelsen i innledningen. Det er avslutningen din.
Det kan ikke sies for ofte. LES OPPGAVEN NØYE!
La oss ta en kort oppsummering før vi starter på selve skriveprosessen.
Lær ord og begreper som vi bruker når vi snakker og skriver om temaene.
Les hva andre skriver om temaene.
Skriv ned gode og dårlige argumenter du finner i tekster om temaene.
Nå er du klar til å skrive en kladd. En kladd er bare et forsøk, ikke et ferdig produkt. Velg ett tema. Du kan velge problemstilling selv. Det er en fin trening å finne problemstillinger selv. En problemstilling kan være formulert som et spørsmål eller påstand. For eksempel;
Bør Norge innføre varm lunsj til skolebarn? Norge bør innføre varm lunsj til skolebarn.
Vet du ikke hva du skal skrive om? Da finner du ei avis eller leser nettaviser. Hva skriver de om? Hva er folk opptatt av? Hva synes du er interessant?
Første gang du skriver en kladd, bør du velge et tema du kan mye om eller har mange meninger/tanker om. Da blir det litt lettere for deg å skrive.
I første omgang bør du kun konsentrere deg om struktur. Den bør være slik;
1. Avsnitt: Innledning
2. Avsnitt: Hovedargument
3. Avsnitt: Andre argumenter
4. Avsnitt: Avslutning
I første avsnitt kommer innledning. Her presenterer du problemstillingen/temaet.
I andre avsnitt presenterer du hovedargumentet. Så skriver du enten et motargument eller et argument som bekrefter hovedargumentet ditt. Har du ett hovedargument, bruker du hele andre avsnitt på å presentere hovedargumentet ditt. La oss si du har et hovedargument. Så bruker du tredje og fjerde på dine andre argumenter.
I siste avsnitt kommer konklusjonen (om du har en konklusjon) eller en avslutning. Har du ingen konklusjon, må du ha en “åpen” avslutning. Det viktigste er at du runder av teksten din slik at den får en verdig slutt. Du må selvfølgelig avslutte med dine tanker rundt problemstillingen du presenterte i innledningen.
Liker du å skrive, kan du skrive mye. Men synes du det er vanskelig, så skriver du bare litt. Det er helt greit i denne fasen/perioden. Du øver og det tar tid. For hver tekst du skriver, blir du flinkere. Det viktigste er at du øver på strukturen. Etter hvert blir det lettere. Det er helt greit å bare skrive tre, fire setninger om temaet i innledningen. Så fortsette neste avsnitt med hovedargument. Fint om det også er på tre, fire linjer. Har du et argument eller to til, skriver du ned disse også. Så avslutter du teksten med å skrive din egen mening om temaet.
Er du en mer rutinert skriver og har mye på hjertet, skriver du selvfølgelig alt du orker. Her vil det være individuelle forskjeller. Det viktigste er at alle lærer strukturen. Når strukturen er innøvd og sitter, kan du ta deg friheter. Husk å gjemme på alle tekstene du skriver. Du skal nemlig jobbe mer med tekstene dine på et senere tidspunkt. Ikke tenk så mye på grammatikk og rettskriving i denne perioden. For nå øver du på struktur, ikke noe annet.
Hvorfor er struktur så viktig? Fordi struktur er tekstens skjelett. Skal teksten leve og stå på beina, må den ha gode byggeklosser. Strukturen er tekstens byggeklosser. Lesere kan tolerere grammatiske feil, rare setninger og stavefeil, men henger ikke teksten sammen, pleier lesere raskt å bli irriterte. Ikke glem at hele poenget med en argumenterende tekst, er å vinne leseren over. Har du derfor kontroll på strukturen, er du et godt stykke på vei.
Da er det bare å skrive i vei! Lykke til.
Vokabularet er på plass. Du har lest om temaene på nettet, funnet andres argumenter og notert nyttig informasjon. Hva er neste trinn? Er du klar til å skrive nå?
Det er du nesten. Nå starter arbeidet med å bearbeide og strukturere teksten i hodet.
Å argumentere betyr å føre bevis. Man kan godt si at å skrive en argumenterende tekst er å legge fram bevis. Først må du selvfølgelig bestemme deg for hvilke bevis du vil bruke. Så bør du avgjøre hvor i teksten de gjør mest inntrykk på leseren. For det er selve målet med en argumenterende tekst; du vil påvirke leseren/leserne. For å treffe flest mulig bør du derfor tenke vi og ikke jeg. Det første steget mot dette er å se hvordan problemstillingen i oppgaven påvirker alle (vi) og ikke bare deg (jeg).
Derfor bør du først sette argumentene dine i visse kontekster. Kort oppsummert er dette;
alder/generasjon
by/land
økonomi
miljøvern
kjønn/etnisitet/religion
Skal du skrive om for eksempel helse, bør du tenke på hvordan helse henger sammen med alder/generasjon, om det er et skille mellom byer og bygda. Til slutt hvilken effekt/rolle økonomien spiller inn. Norge har en aldrende befolkning som kommer til å trenge mange ressurser fra helsevesenet i framtida. Har vi råd til å behandle alle uansett alder? Kan Norge tilby et fullverdig helsetilbud i distriktene som i store byer? Hvem skal jobbe med helse og omsorg? Hvor mye skal de tjene?
Får du i oppgave å skrive en klage på at biblioteket reduserer åpningstider, gjelder samme prinsipper. Hvordan påvirker dette ulike generasjoner? Har pensjonistene seniortreff der? Leksehjelp for skolebarn? Språkkafé for innvandrere? Barselgrupper? Ikke bare tenk på jeg,jeg, jeg, men vi, vi, vi.
Hvem er vi?
Hvor er vi?
Har vi penger til dette?
Hvorfor skal vi bruke penger på dette?
Hva får vi igjen for pengene våre?
Ligger biblioteket på et tettsted eller i en mindre by, er biblioteket kanskje mer enn bare et sted man låner bøker. Det er et viktig og gratis møtested i et område med færre kulturtilbud enn i større byer. Hvorfor er det viktig å prioritere penger på bibliotek? Fordi det er et tiltak som gir alle tilgang til kunnskap uavhengig av sosial bakgrunn, alder og etnisitet.
Du vil finne mange gode argumenter i svarene dine. Oppgavene på nivå B1/B2 er vanskelige samfunnsspørsmål. Ingen forventer at du skal finne løsninger på disse utfordringene, men hva du tenker er best og hvorfor.
Uansett tema kan du nesten aldri trå feil om du tenker på alder/generasjon, by/land og økonomi. Miljøvern og kjønn/etnisitet/religion gjelder for enkelte temaer, men ikke alle. Når du sitter på prøven og er usikker på hva du skal skrive, tenk på svarene på de fem spørsmålene. Det holder ikke å bare skrive svarene.
Når du har funnet gode argumenter, bør du rangere dem. Hvilket argument er sterkest etter din mening? Hvilke andre argumenter kan bekrefte eller avkrefte hovedargumentet? Når du har gjort dette, har du sikkert noen tanker om hva du kan skrive i innledningen, hoveddelen og som konklusjon i avslutningen. Da er du ferdig med å bearbeide og strukturere teksten i hodet.
Hvordan kan du gjøre et godt forarbeid? Hva er gode forberedelser? Hvorfor er dette viktig og avgjørende?
Finn korrekt vokabular
De fleste som går opp i B1/B2 bruker et læreverk. Ta fram leseboka og les tekstene med “nye briller”. Gå systematisk gjennom tekstene i hvert tema. Jobb grundig med ett tema av gangen. Lag et tankekart hvor du bruker korrekt og relevant vokabular. La oss si at du leser om familiepolitikk. Da er ord som kjernefamilie, barnetrygd, fødselspermisjon, barnehageplass og tidsklemma for å nevne noen, høyst relevant. (Du bør finne mange flere enn dette.)
Forklar hva ordene betyr
Når du har laget et tankekart med relevante ord og uttrykk, bør du forklare hva de betyr. Gå i dybden. Ta deg tid til å filosofere. La oss se på ordet kjernefamilie sammen. Det har to ord i seg. Kjerne+familie. En kjerne er det vi finner innerst i et eple. Det er den viktigste delen av noe. Man kan også si at det er det som holder noe sammen. En familie er foreldre, barn og slektninger. En kjernefamilie består helt spesifikt av mor, far og ett eller flere barn. En familie kan være ei mor og to barn (alenemor, enslig forsørger). Eller to menn og ett barn (regnbuefamilie). Hva mer kan jeg si om ordet kjernefamilie? Det er den vanligste familietypen i Norge i dag.
Hvorfor skal du bruke så lang tid på dette? Hvorfor er dette viktig?
Presis språkbruk vil heve besvarelsen din mange hakk. Skal du skrive om familiepolitikk og bare skriver om familie, vet jeg ikke om du mener kjernefamilie, småbarnsforeldre eller alenemødre. Hva slags familieform er det du egentlig skriver om? Kan du ordene og bruker dem korrekt, blir det både lettere og mer interessant å lese teksten din. Det blir også færre misforståelser og uklarheter.
Les hva andre mener om saken/temaet
Skriv de relevante ordene inn i søkefeltet, og se hva du finner av informasjon på nettet. Hva mener andre om temaet? Her er det viktig at du bruker kritisk sans. Det vil si at du utøver kildekritikk, så ikke les før du sjekker hvem som har skrevet det. Kommer informasjonen fra en pålitelig/god kilde? Er forfatteren eller nettstedet kjent? Hvis svaret er ja, bør du lese så mye du kan. Spesielt kronikker og meningsytringer. Du finner også mange korte og lange meningsytringer i dagsavisene. Det er bedre å lese én kort enn å gi opp i en lang kronikk.
Når du leser bør du notere deg hvilke argumenter skriverne bruker. Hvorfor det? Før du selv skal skrive en argumenterende tekst må du kunne gjenkjenne hva et argument er, og i hvilken gruppe det kan plasseres. Er det et faktaargument eller et flertallsargument?
Faktaargument
Et faktaargument har gjerne tall eller fakta i seg som vi kan sjekke og kontrollere.
Ekspertargument
Et ekspertargument er fra forskning eller uttalelser fra mennesker som vet hva de snakker om pga lang erfaring.
Flertallsargument
Et flertallsargument viser til hva folk flest, nesten alle, mange mener.
Fornuftsargument
Et fornuftsargument appellerer til sunn fornuft, rasjonalitet, evne til logisk tenkning.
Parallellargument
Et parallellargument viser til samme situasjon/tendens andre steder.
Det beste med denne øvelsen er at du slipper å finne opp hjulet på nytt. Du får også et godt innblikk i det norske samfunnet. Dette vil hjelpe deg på alle de andre delprøvene også. Gjør du alt dette har du et utmerket utgangspunkt for å skrive en argumenterende tekst. Setter du deg ned for å skrive uten å ha forberedt deg godt, kommer du til å slite.
Norskkurset starter mandag morgen klokka ni med diktat og kjedelig grammatikk-teori. stakkars oss. Vi roper lærer, vær grei! Læreren rister på hodet. Svaret er nei.
Så nå øver vi på verb og adjektiv mens læreren gir oss korrektiv.
Gamlere er feil. Godere likeså.
Det heter eldre og bedre.
Om vi norskprøven vil bestå.
Dobbelt bestemthet er et problem
læreren påstår at det finnes et system.
Det heter ikke den bil rød
det er et uttrykk som bør legges død.
Først kommer enten den, det eller de så adjektiv i flertall må du si. til slutt et feiende flott substantiv i bestemt form som et lekkert lokomotiv.
Lærer, hva er feiende flott?
Betyr det at noe er godt?
Hva er alle disse ordene med -ende?
Lærer, har du hørt om Falak den store legende?
Vi tar pause skriker læreren brått
etter pausen kan vi se hun har grått.
Dessverre stiller Hassan samme spørsmål for femte gang
og læreren eksploderer med et pang.
Det er en katastrofe og skandale
blant skolens personalet.
Læreren er så flau
at hun skulle ønske hun var dau.
Det er på norskkurs det skjer,
det er der vi former vår nye karakter.
Det gjelder for både lærer og elev.
Heldigvis er det verdt vårt strev.
Relevant vokabular
lån, finansieringsbevis, gjeld, innskudd, sparegris, penger på bok, formue, oppsparte midler, nedbetaling, velstående, kausjonist, sikkerhet i egen bolig, sekundærbolig, forkjøpsrett, investering
boligmarked, boligkrakk, verdistigning, boligbygging, bolignød, førstegangskjøper, leiemarked, boligprosjekt, OBOS, Husbanken, tvangsauksjon
prisantydning, budrunde, kuppe visning, størrelse, standard, sentralt, utsikt, drabantby, krypinn, kvadratmeter, ettertraktet strøk, sentrumsnære bydeler
Fakta
Det er rekordhøye boligpriser i norske byer. Verst er det i hovedstaden.
Derfor sliter mange unge med å komme inn på boligmarkedet.
På 70-tallet var det mulig å kjøpe en leilighet for en halv årslønn.
I dag må man ofte betale seks ganger årslønn for en leilighet.
Presset på boligmarkedet skyldes flere forhold.
Tidligere generasjoner med sterk privatøkonomi har investert i bolig. Hver femte bolig i Oslo er en sekundærbolig. I de sentrumsnære bydelene er hver tredje bolig en sekundærbolig. Lav beskatning på bolig har gjort det lønnsomt å investere i eiendom.
Befolkningsveksten i Oslo (28% de siste 15 årene) har bidratt til press på boligmarkedet.
Boligbyggingen i Oslo holder ikke tritt med befolkningsveksten.
Mange førstegangskjøpere vil gjerne bo i sentrumsnære bydeler.
Beliggenhet er ofte viktigere enn standard og størrelse for førstegangskjøpere.
Før var det ikke spesielt attraktivt å bo i sentrum eller på østkanten i sentrumsnære bydeler.
På 90-tallet var det boligkrakk i Norge. Prisene falt dramatisk. De som kjøpte bolig da er de store vinnerne i dag. De som klarte seg gjennom boligkrakket (de som ikke måtte selge boligen) har opplevd en eventyrlig økonomisk reise. Alle har blitt millionærer på papiret. Mange har investert i eiendom.
Førstegangskjøpere konkurrer mot en velstående foreldregenerasjon på boligmarkedet.
Ofte må førstegangskjøpere få økonomisk bistand av foreldre for å få kjøpt bolig. Har man ikke foreldre som kan hjelpe, blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet i Oslo. Dette skaper forskjeller i samfunnet.
Bør staten hjelpe førstegangskjøpere?
Skriverammer
Innledning: I dag sliter mange unge med å komme inn på boligmarkedet. Det er et alvorlig politisk spørsmål fordi det bidrar til store forskjeller i samfunnet vårt. Derfor bør staten ta grep.
Hoveddel: Førstegangskjøpere må ofte konkurrere med en velstående foreldregenerasjon når de skal gå fra å leie til å eie. Derfor bør det være høyere beskatning på sekundærboliger. Boligbyggingen holder ikke tritt med befolkningsveksten. Derfor bør det bygges mer i hovedstaden. Det bør bygges flere små leiligheter. Kresne førstegangskjøpere må heve blikket og innse at man fint kan bo i bydeler som grenser mot marka. Alle kan ikke bo i sentrum. Staten bør gjennom Husbanken tilby flere gunstige startlån. Spesielt til unge som ikke har foreldre som har mulighet til å bidra økonomisk. Slik unngår man at fattigdom går i arv.
Konklusjon/avslutning Ved å ta disse politiske grepene, tror jeg at det blir lettere for unge å komme inn på boligmarkedet. Jeg kan ikke se at disse endringene vil få alvorlige og negative konsekvenser for andre samfunnsgrupper.
Argumenterende tekst
Mange førstegangskjøpere drømmer om et lite krypinn i sentrumsnære bydeler hvor veien til utesteder, konserter og alt som er gøy, ligger et stenkast unna. Drømmen brister hurtig med mindre man har med seg velstående foreldre på visning. For tusenlappene flyr raskt i hete budrunder om 30 kvadratmeter innenfor Ring 2. Det hjelper ikke at man er en fornuftig ungdom som sparer heller. De fleste klarer ikke å spare i takt med prisveksten. En førstegangskjøper med vanlig inntekt uten penger på bok eller som har foreldre som kan stille opp som kausjonister, har i dag ingen mulighet til å komme inn på boligmarkedet i Oslo. Resultatet blir at fattigdom går i arv. Det er bred enighet mellom høyre- og venstresida i norsk politikk at vi ikke ønsker store klasseforskjeller i vårt samfunn. Derfor bør staten ta grep for å hjelpe akkurat denne sårbare samfunnsgruppa.
Staten kan sette i verk mange tiltak for å hjelpe unge i overgangen fra leietakere til eiere. Ved å øke beskatningen på sekundærboliger som ikke er fritidsbolig, gjør man det mindre attraktivt å eie flere boliger. Dermed slipper unge å konkurrere med foreldregenerasjonen som ønsker å investere formuen sin. For tallenes tale er klare. I sentrumsnære bydeler er hver tredje bolig en sekundærbolig. Å eie bolig er i dag lønnsom butikk. Slik har det vært i mange år. Nå ser vi for alvor konsekvensen av dette. Oslo har blitt en by hvor unge sykepleiere og frisører ikke har råd til å bo. Hovedstadens hjerte bør banke for alle. Det er mangfoldet av mennesker og kulturer som bidrar til å gjøre Oslo attraktiv og spennende.
Det bør også være mulig å bygge flere boliger som folk faktisk har råd til å kjøpe. Det hjelper lite at tidligere næringstomter i hovedstaden blir omregulert til boligbygging om området og leilighetene blir en ny lekegrind for de kjøpesterke. I dag bor mange alene. Dette gjelder for alle aldersgrupper. Boligbyggingen og utformingen av boenhetene bør speile denne samfunnsutviklingen. Unge førstegangskjøpere bør også senke forventningene til sin første bolig. Det er ingen menneskerett å bo i nærheten av kafeer og restauranter. Mange bør heve blikket og tenke langsiktig. I hovedstaden har vi god offentlig kommunikasjon. Å sitte på t-banen en halv time for å henge på bar i Torggata er ingen personlig tragedie.
Da staten opprettet Lånekassen i sin tid, var det nettopp for å utjevne forskjeller. Alle skulle få mulighet til å studere på universiteter og høyskoler uavhengig av sosiale og økonomiske omstendigheter. Staten bør ta grep og innføre samme type ordning i Husbanken. I dag er det bare barnefamilier og mennesker med nedsatt funksjonsevner som kan søke om startlån. Førstegangskjøpere som ikke kvalifiserer seg for lån hos banker har ingen steder å henvende seg for å få hjelp. Derfor bør tilbudet utvides. Spesielt til unge førstegangskjøpere med innvandrerbakgrunn uten familie i landet bør få denne mulighet. Dette er effektiv utjevningspolitikk for å hjelpe enslige asylsøkere til å lykkes i det norske samfunnet.
Min konklusjon er at om politikerne ønsker å føre en rettferdig fordelingspolitikk, bør de innføre beskatning på sekundærboliger som ikke er fritidsboliger. Ingen trenger to, tre leiligheter. Staten bør stimulere til boligbyggingen som holder tritt med befolkningsveksten. Det nytter ikke å oppfordre folk til å flytte til distriktene. Byer vokser over hele verden, ikke bare i Norge. Det bør også tilbys gunstige startlån til førstegangskjøpere som på grunn av sosiale og økonomiske forhold ikke får lån hos vanlige banker. Unge førstegangskjøpere kan på sin side se muligheter utenfor Ring 2. Mange har urealistiske forventninger til sin første bolig. Men de to viktigste tiltakene for å bryte ned klasseskiller, er å øke beskatningen på sekundærbolig og tilby gunstige startlån. Det haster. Trendene i boligmarkedet i hovedstaden viser ingen tegn til endring, og det er dårlig nytt for førstegangskjøpere.
Hva gjorde jeg? Prosessen.
Først så jeg programmet Generasjoner, sesong 1 episode 4 Det første boligkjøpet på NRK og leste i aviser om temaet.
Jeg noterte relevant vokabular, fakta og viktig informasjon.
Så laget jeg skriverammer. Det er en disposisjon over teksten jeg skal skrive.
Til slutt skrev jeg teksten.
Liker du å lage mat? Har du lyst til å jobbe på kjøkken? Bli kantinemedarbeider? Her kan du lese en søknad på stilling som kantinemedarbeider.
Søknad til stilling som kantinemedarbeider
Jeg viser til annonse på Finn og søker herved med stor interesse på stillingen som kantinemedarbeider.
Helt siden jeg fikk lov til å røre i grytene til bestemor har jeg vært opptatt av mat. Etter å ha fullført Bachelor i Kommunikasjon og Media på Universitetet i Pécs, Ungarn, førte eventyrlyst meg videre til England hvor jeg arbeidet i restaurantbransjen i fem år. Der lærte jeg restaurantfaget til fingerspissen samtidig som jeg startet en populær matblogg. Da en av gjestene mine tilbød meg jobb som kokk på en rorbu i Lofoten, takket jeg spontant ja og har aldri angret. Men nå har kjæresten min fått drømmejobben i Oslo og jeg er på jakt etter en interessant stilling som kantinemedarbeider. Matbloggen min tar mye av tiden min, så stillingsbrøken på 50% passer utmerket for meg.
Min matfilosofi er preget av mine internasjonale erfaringer og sunn fornuft med tanke på helse, miljø og økonomi. Mye av inspirasjonen henter jeg fra kokebøker, blogger og TV-programmer. Jeg er av den oppfatning at mat som er laget fra bunnen smaker best. Å bruke sesongens råvarer er en selvfølge. Det skal også være hyggelig å spise i kantinen.
I fjor var jeg med i Hele Norge baker hvor jeg kom på tredje plass. Det ga meg mange nye muligheter innen matfaget og drømmen er å publisere min egen kokebok. Hver dag lærer jeg noe nytt samtidig som jeg gleder og skaper lyspunkter for andre. Det er min største motivasjon på kjøkkenet. Av natur er jeg blid og nysgjerrig med et stille driv. Jeg blir ofte beskrevet som vennlig og jordnær. Foruten å boltre meg på kjøkkenet, er jeg lidenskapelig opptatt av miljøvern. Særlig hvordan vi i bransjen kan redusere matsvinn, veilede andre til å gjøre det samme med å spre kunnskap om mat, jordbruk og ernæring.
Jeg er tilgjengelig for arbeid fra dags dato og ser fram til å høre fra dere. Min referanse er Kjell Svendsen, daglig leder i Rorbua Lofoten og kan nås på 48 49 47 46.
Med vennlig hilsen
Tünde Kovacs
INGEN PROTEST
I dag skal vi øve på adjektiv. Vi skal bruke navnet vårt til å skrive et navnedikt. Les diktet om Anne.
A rbeidsom
N ydelig
N øyaktig
E lskverdig
Du bruker alle bokstavene dine i navnet ditt og skriver ett adjektiv som starter med samme bokstav. Under ser du ei liste over forslag på adjektiv du kan bruke.
A allsidig, ambisiøs, anstendig, ansvarsfull
B behagelig, bedårende, begavet, begeistret, bemerkelsesverdig, briljant
C clairvoyant, champion, connaisseur, chic
D deilig, delikat, diplomatisk, dyp, dynamisk
E edel, effektiv, eksentrisk, eksepsjonell, elskelig, energisk, enestående
F flott, fantasifull, fenomenal, festlig, finfølende, filosofisk, fingernem, flittig
G galant, genuin, gjestfri, gledesspreder, glimrende, godslig, grom, glitrende
H handlekraftig, harmonisk, hengiven, hensynsfull, hjelpsom, hjertelig
I idérik, initiativrik, innsiktsfull, intelligent, interessant
J jevn, jovial
K karismatisk, kjekk, kompetent, kunnskapsrik, kulturell, kunstnerisk, kyndig
L lattermild, lidenskapelig, livlig, lojal, lykkelig, lyrisk, lærd
M magisk, mandig, mangesidig, medfølende, menneskevennlig, mesterlig, mild
N naturlig, nestekjærlig, nobel, nydelig, nøyaktig, nådig
O observant, omgjengelig, oppriktig, oppmuntrende, oppsiktsvekkende
P pliktoppfyllende, populær, positiv, punktlig, produktiv, praktisk
R raffinert, rask, redelig, respektfull, rettferdig, rettskaffen, romantisk
S samvittighetsfull, seig, sosial, selvsikker, sjarmerende, sjenerøs, stolt
T takknemlig, taktfull, tilfreds, tolerant, trolsk, trygg, tålmodig
U uanstrengt, ukonvensjonell, uhøytidelig, undersøkende
V vennlig, varsom, varm, velstelt, velvillig, verdig, vidunderlig, vågal
Y ydmyk, yndig, ypperlig
Æ ærefull, ærlig, ærerik, ærgjerrig, ærverdig
Ø ømhjertet, øm
Å årvåken, åpenhjertig, åndelig, ålreit
Trenger du flere adjektiver? Trykk på bokstaven
I dag skal vi øve på å skrive sammendrag. Hva er et sammendrag? Det er en kort gjenfortelling. Et godt sammendrag inneholder bare den viktigste informasjonen. Du må bare presentere hovedpoengene, ikke detaljene.
En god måte å øve på å skrive sammendrag, er å se på TV-serier eller filmer. Jeg anbefaler å se “Lykkeland” på NRK. Da trener du på å høre dialog, se bilder og lære om Norges historie og kultur.
“Lykkeland” er en norsk dramaserie fra 2018. På siden til NRK står det; “Norges første oljefunn snur opp ned på Stavanger – byen der det er lettere å bli frelst enn full. Kritikerrost drama med amerikanske cowboys og Pia Tjelta.”
Første episode har fått tittelen “Skattejakt”. Hva er en skattejakt? Det er et spennende eventyr hvor man finner noe veldig verdifullt til slutt. Gjerne etter mye tungt arbeid og store utfordringer. I romaner på lerret starter ofte skattejakten når hovedpersonen finner et skattekart. Han/Hun/De må løse gåter og det er selve reisen mot målet som er viktig.
Vi vet hva som er skatten i “Lykkeland”. Det er oljen. Men hvordan var reisen mot målet? I TV-serien opplever vi ferden (reisen) gjennom øynene til noen av innbyggerne i Stavanger.
Når manusforfattere skal åpne et univers/verden til tilskuere/publikum, bruker de minst de ti første minuttene til å introdusere universet. Seerne må vite hvor, hva og hvem for å bli interessert. Når du ser episoden bør du tenke på;
Svarer du på alle åtte spørsmålene, har du i teorien skrevet et sammendrag.