Posted on Leave a comment

Fra B1 til B2 på skriftlig delprøve – 1

Hvordan kan du gjøre et godt forarbeid? Hva er gode forberedelser? Hvorfor er dette viktig og avgjørende?

1. Finn korrekt vokabular

De fleste som går opp i B1/B2 bruker et læreverk. Ta fram leseboka og les tekstene med “nye briller”. Gå systematisk gjennom tekstene i hvert tema. Jobb grundig med ett tema av gangen. Lag et tankekart hvor du bruker korrekt og relevant vokabular. La oss si at du leser om familiepolitikk. Da er ord som kjernefamilie, barnetrygd, fødselspermisjon, barnehageplass og tidsklemma for å nevne noen, høyst relevant. (Du bør finne mange flere enn dette.)

2. Forklar hva ordene betyr

Når du har laget et tankekart med relevante ord og uttrykk, bør du forklare hva de betyr. Gå i dybden. Ta deg tid til å filosofere. La oss se på ordet kjernefamilie sammen. Det har to ord i seg. Kjerne+familie. En kjerne er det vi finner innerst i et eple. Det er den viktigste delen av noe. Man kan også si at det er det som holder noe sammen. En familie er foreldre, barn og slektninger. En kjernefamilie består helt spesifikt av mor, far og ett eller flere barn. En familie kan være ei mor og to barn (alenemor, enslig forsørger). Eller to menn og ett barn (regnbuefamilie). Hva mer kan jeg si om ordet kjernefamilie? Det er den vanligste familietypen i Norge i dag.

Hvorfor skal du bruke så lang tid på dette? Hvorfor er dette viktig?

Presis språkbruk vil heve besvarelsen din mange hakk. Skal du skrive om familiepolitikk og bare skriver om familie, vet jeg ikke om du mener kjernefamilie, småbarnsforeldre eller alenemødre. Hva slags familieform er det du egentlig skriver om? Kan du ordene og bruker dem korrekt, blir det både lettere og mer interessant å lese teksten din. Det blir også færre misforståelser og uklarheter.

3. Les hva andre mener om saken/temaet

Skriv de relevante ordene inn i søkefeltet, og se hva du finner av informasjon på nettet. Hva mener andre om temaet? Her er det viktig at du bruker kritisk sans. Det vil si at du utøver kildekritikk, så ikke les før du sjekker hvem som har skrevet det. Kommer informasjonen fra en pålitelig/god kilde? Er forfatteren eller nettstedet kjent? Hvis svaret er ja, bør du lese så mye du kan. Spesielt kronikker og meningsytringer. Du finner også mange korte og lange meningsytringer i dagsavisene. Det er bedre å lese én kort enn å gi opp i en lang kronikk.

Når du leser bør du notere deg hvilke argumenter skriverne bruker. Hvorfor det? Før du selv skal skrive en argumenterende tekst må du kunne gjenkjenne hva et argument er, og i hvilken gruppe det kan plasseres. Er det et faktaargument eller et flertallsargument?

Faktaargument

Et faktaargument har gjerne tall eller fakta i seg som vi kan sjekke og kontrollere.

Ekspertargument

Et ekspertargument er fra forskning eller uttalelser fra mennesker som vet hva de snakker om pga lang erfaring.

Flertallsargument

Et flertallsargument viser til hva folk flest, nesten alle, mange mener.

Fornuftsargument

Et fornuftsargument appellerer til sunn fornuft, rasjonalitet, evne til logisk tenkning.

Parallellargument

Et parallellargument viser til samme situasjon/tendens andre steder.

Det beste med denne øvelsen er at du slipper å finne opp hjulet på nytt. Du får også et godt innblikk i det norske samfunnet. Dette vil hjelpe deg på alle de andre delprøvene også. Gjør du alt dette har du et utmerket utgangspunkt for å skrive en argumenterende tekst. Setter du deg ned for å skrive uten å ha forberedt deg godt, kommer du til å slite.

Leave a Reply