Emma er flyvertinne i SAS. Hun har jobbet i SAS i fem år. SAS er forkortelse for Scandinavian Airlines. Emma jobber i fem dager og har fri fire dager etterpå. Så jobber hun fire dager og har tre dager fri. Hun jobber i helger og på helligdager. Emma flyr til USA og Asia. Hun flyr også i Europa. Personalets jobb er å ta vare på sikkerheten og passasjerene. Emma har erfart at det ikke alltid er lett å jobbe med mennesker.
Den tjuesjette november fløy Emma til Alicante i Spania. Det var første gang Emma jobbet sammen med Marianne og Jarle i kabinen. De skjønte raskt at det ble en tøff arbeidsdag da passasjerene gikk ombord. På tredje og fjerde rad satt en gjeng middelaldrende damer som var på jentetur. Barnefamilien som satt bak dem på femte rad likte ikke at damene sang, bråkte og skålte i rødvin. På sjette, sjuende og åttende rad satt et fotballag på vei til treningsleir. Damene prøvde desperat å få kontakt med fotballspillerne, men mennene ignorerte dem. På tiende og ellevte rad satt to mødre med spedbarn som måtte bytte plass med to på fjortende rad fordi babyer ikke kan sitte ved nødutgangene. Et kjærestepar på tolvte rad påsto at setet var ekkelt og flyttet seg til femtende rad. Da de endelig var ferdige med ombordstigningen, sa kapteinen at de måtte vente i førti minutter før de kunne dra. Passasjerene stønnet og bannet.
I lufta startet Emma serveringen sammen med Jarle, men på andre rad satt en pensjonist og gråt. Jarle satte seg ned ved siden av pensjonisten og Emma fortsatte med serveringen alene. Det gikk bra til hun kom til niende rad. Der satt en gutt som reiste alene. Han så litt redd ut, men siden Jarle var opptatt med pensjonisten og Marianne var i cockpit, måtte Emma fortsette med serveringen. Derfor ba hun en hyggelig mann på tiende rad om han kunne ta seg litt av gutten. Heldigvis svarte mannen ja.
Ved sekstende rad var kaffekannene tomme og hun hadde få varer igjen på vogna. Da Emma kjørte forbi passasjerene uten å servere dem, begynte de å rope etter henne.
– Jeg kommer tilbake, sa Emma.
En passasjer på syttende rad skrek at hun var en jævla utlending. Da kom heldigvis kabinsjefen Marianne ned midtgangen og satte passasjeren på plass. Emma frydet seg da hun så hvor flau passasjeren ble. Jarle og Marianne tok over serveringen fra attende rad, så Emma ble igjen på kjøkkenet for å rydde. Jarle, Marianne og Emma spiste en kort, men koselig lunsj før Emma gikk ut i kabinen for å samle inn søppel.
Noen av fotballspillerne hadde lagt seg ned på nittende og tjuende rad for å sove. Ei dame på tjueførste rad syntes det var urettferdig at fotballspillerne skulle få lov til å bruke tre seter når de bare hadde betalt for ett. Emma orket ikke å diskutere og hentet kabinsjefen Marianne. Et ektepar på tjueandre rad blandet seg inn i diskusjonen og til slutt fikk fotballspillerne sove i fred.
Da Emma var på vei ut i kabinen med matvogna for andre gang, ble det kraftig turbulens. Flyet ristet og noen av passasjerene ble engstelige. Emma og Jarle sjekket om alle passasjerene brukte beltet, men på tjuetredje og tjuefjerde rad sov passasjerene med teppe over seg. Det var umulig for Emma å se om de brukte belte, så hun måtte vekke passasjerene for å spørre dem. Da alle passasjerene var våkne og hadde festet beltene, var turbulensen over. Mange av passasjerene var derfor rasende over å bli vekket. Da annonserte heldigvis kapteinen at de skulle lande om kort tid.
Emma sjekket kabinen samtidig som hun samlet inn søppel. På tjuefemte rad satt en familie på tre generasjoner som maste om gratis påfyll på kaffen. De klaget på størrelsen på setene, dårlig kundeservice og sa at de aldri skulle fly SAS igjen. Ungdommene på tjueniende rad tok bilder med mobilene selv om Emma sa at de ikke kunne bruke dem når de skulle lande. Da de endelig landet var Emma overbevist om at det var fredag den trettende, og ikke tirsdag den tjuesjette. Heldigvis hadde hun fri den tjuesjuende. Den tjueåttende ringte SAS og lurte på om de kunne kjøpe fridagen den tjueniende november. Da svarte Emma nei. Hun skulle slappe av både den tjueniende og trettiende november.
ORD OG UTTRYKK I TEKSTEN
å skjønne – å forstå
tøff – hard, modig
en gjeng – en gruppe
middelaldrende – mennesker rundt 50 år
å bråke – å lage bråk, høye lyder
å skåle – ta glass mot hverandre og drikke
et fotballag – et fotballteam, gruppe
å få kontakt – å snakke med
mødre – ei mor, to mødre
et spedbarn – baby
en nødutgang – dør vi bruker i brann, krise
et kjærestepar – to som er kjærester
å påstå – å hevde, si
ekkelt – ubehagelig, ikke bra
å flytte seg – gå/sette seg et annet sted
en ombordstigning – når passasjerer går ombord ferge, fly, båt
å stønne – puste, sukke tungt
å banne – si/skrive stygge ord og uttrykk
en pensjonist – en person som ikke jobber på grunn av høy alder
å gråte – tårer fra øynene når vi er triste
å sette seg ned – fra å stå til å sitte
ved siden av – rett ved
å være opptatt med – holde på med, drive med, være interessert i
å ta seg av – gi omsorg, være snill mot noen
å sette noen på plass – når noen sier eller gjør stygge ting mot andre, og folk sier at det ikke er greit, så setter de personen på plass
å fryde seg – glede seg over noe
flau – skamfull, brydd
å legge seg – ligge rett ut
urettferdig – ikke rett og rimelig
å diskutere – debattere, snakke, fortelle meningen sin
å blande seg inn – gå opp i andres affærer
fred – ro, stille, ikke krig
å være på vei ut – gå ut
kraftig – voldsom, sterk
engstelig – redd, ha angst
umulig – vanskelig,
rasende – veldig sint
å lande – å ga fra lufta til bakken
å mase – gjenta noe mange ganger
å klage på – gi kritikk
selv om – likevel
overbevist – når du tror på noe veldig sterkt
Spørsmål
- Hvilket flyselskap jobber Emma for?
- Hvor lenge har hun jobbet som flyvertinne?
- Hvor fløy hun den tjuesjette november?
- Hvorfor hadde Emma en dårlig dag på jobben?
- Hvordan løste hun problemene?
- Synes du at hun gjorde en god eller dårlig jobb?
- Hvorfor tror du Emma ville ha fri og ikke jobbe på fridagen sin?