
Norskkurset starter mandag morgen klokka ni
med diktat og kjedelig grammatikk-teori.
Stakkars oss. Vi roper lærer, vær grei!
Læreren rister på hodet. Svaret er nei.
Så nå øver vi på verb og adjektiv mens læreren gir oss korrektiv.
Gamlere er feil. Godere likeså.
Det heter eldre og bedre.
Om vi norskprøven vil bestå.
Dobbelt bestemthet er et problem
læreren påstår at det finnes et system.
Det heter ikke den bil rød
det er et uttrykk som bør legges død.
Først kommer enten den, det eller de
så adjektiv i flertall må du si.
Til slutt et feiende flott substantiv
i bestemt form som et lekkert lokomotiv.
Lærer, hva er feiende flott?
Betyr det at noe er godt?
Hva er alle disse ordene med -ende?
Lærer, har du hørt om Falak den store legende?
Vi tar pause skriker læreren brått
etter pausen kan vi se hun har grått.
Dessverre stiller Hassan samme spørsmål for femte gang
og læreren eksploderer med et pang.
Det er en katastrofe og skandale
blant skolens personalet.
Læreren er så flau
at hun nesten skulle ønske hun var dau.
Det er på norskkurs det skjer,
det er der vi former vår nye karakter.
Det gjelder for både lærer og elev.
Heldigvis er det verdt vårt strev.