Ja, det er en egoistisk tanke. Oksana vet det. Faktisk gjør det vondt å innrømme, men hun synes synd på seg selv. Først kom pandemien, så ble det krig. Nå er hun 28 år, singel og på vei til å bli desperat. Da mora hennes var 28 år, var hun gift og hadde to barn. Ja, det er dumt å sammenligne seg med andre. Oksana vet det. Men det må være lov å ønske seg gode ting. Ha et håp om et fint liv fylt av glede og harmoni. Er ikke det et tegn på at hun er sunn og frisk i hodet? Men det føles feil å si sånt høyt. Spesielt når barn dør, eller mister foreldre, armer og bein. Hus, hjem og nabolag blir bombet i stykker. Da blir singellivet et luksusproblem. Oksana vet det. Så hun holder kjeft og sveiper til høyre og venstre på apper.
Først var det snekker Mariusz fra Polen. Det ble med kino og en middag, så sluttet han å svare på meldingene hennes.
Så fulgte gjerrigknarken Henrik fra Kolbotn som ikke en gang klarte å spandere en kaffe på kafé. Oksana slettet ham i appen da han skrev at han hadde hatt det så koselig sammen med henne. For en tulling!
Nestemann, Haydar fra Syria, viste seg å være sjenerøs med komplimenter, kjærlighetserklæringer og gaver til fem andre damer i samme tidsperiode. Æsj!
Etterpå var det skuffelse på skuffelse med Magnus, Adrian, Peder, Christian, Bjørnar, Lasse, Anton, Philip, Martin, Liam, Tarik og Brian.
Det er vanskelig å motivere seg for en ny date etter så mange fiaskoer. Men det blir ikke giftermål av å sitte hjemme alene. Hun må til pers – igjen! Så da Erik tar kontakt, svarer hun.
Erik: Hei, har du lyst til å drikke kaffe med meg?
Oksana: Ja, gjerne det.
Erik: Passer det på torsdag klokka 16.30?
Oksana: Ja, det går fint.
Erik: Vet du hvor Gamle Lars er?
Oksana: Kafeen mellom banken og matbutikken?
Erik: Helt riktig. Torsdag kl.16.30 på Gamle Lars?
Oksana: Fint. Vi har en avtale.
Erik: Gleder meg. Vi ses på torsdag.
Oksana: Vi ses.
Oksana sukker. Fy fader, for en kjedelig samtale.
Nå må hun dusje, pusse tennene, sminke seg og pynte seg. Aller helst vil hun legge seg under dyna, spise sjokolade og se på en hel sesong av en teit tv-serie.
Skal hun ha på seg kjole eller skjørt? Så kommer hun på at de bare skal drikke kaffe, og grøsser ved tanken på at Erik kan være en ny, gnien Henrik. Valget faller på olabukser. Det er liksom midt på treet.
På vei til kafeen får Oksana øye på seg selv i speilbildet. Hun har venninner i Ukraina som ikke ville gått i butikken sånn som hun ser ut akkurat nå.
Erik sitter på kafeen og ser på mobilen. Han ligner på bildene i appen. Det skal han ha. Foran ham står en kopp kaffe. Oksana er glad hun tok på seg bukser. Det der er ikke mannen hun leter etter. Hun klistrer på seg et smil og håper han ikke forstår hvor falskt det er.
Når Erik får øye på henne, smiler han bredt og reiser seg. Han holder ut begge armene. På stolen ligger det en bukett røde roser. Mulig hun har forhåndsdømt ham. Kanskje han har et større potensial enn hun hadde forestilt seg?
Oksana: Hei Erik.
Erik: Hei Oksana, fint å se deg.
Så klemmer de, en sånn god bamseklem hvor hun nesten forsvinner inn i overkroppen hans. Han lukter godt og rent, noe man ikke skal ta for gitt, tenker Oksana stadig mer håpefull.
De setter seg ned rett ovenfor hverandre.
Erik: De har veldig god kaffe her.
Oksana: Så bra. Jeg vil gjerne ha en svart kaffe, ikke melk og sukker.
Erik: Du må bestille i baren.
Oksana nikker, reiser seg og går mot disken. Ja, det er bare å konstatere at gleden over å møte Erik varte i cirka ett minutt, tenker Oksana bittert. Hvilken idiot har planer om å gi ei jente blomster, men ikke kan betale for en kopp kaffe? Altså, hva skjer med menn? Har alle gått fra forstanden?
Jenta bak disken smiler til henne mens hun lager kaffe.
Barista: Hei, hva ønsker du å bestille i dag?
Oksana: Kan jeg få en kopp svart kaffe?
Barista: Selvfølgelig. Vi har to typer, etiopisk og brasiliansk.
Oksana: Jeg tar den etiopiske, takk.
Barista: Sitte her eller ta med?
Oksana: Sitte her.
Oksana finner fram kortet fra lommeboka.
Barista: Er du sammen med Erik?
Oksana rykker et skritt tilbake av spørsmålet. Hun snur seg mot Erik som vinker til henne. Hva er dette for noe? Hvorfor er han så god venn med jenta bak disken? Og hva slags “venn” er hun egentlig?
Barista: Han har allerede betalt skjønner du. Så du kan legge vekk kortet ditt.
Oksana vet ikke hva hun skal svare. Hun er helt paff.
Barista: Ja, han har kjøpt en tekake til deg også. Vil du ha sitron eller sjokolade?
Når Oksana setter seg ned ved bordet, klarer hun ikke å skjule hvor overrasket hun er. Hun vet rett og slett ikke hva hun skal si. Det trenger hun heller ikke å bekymre seg over, for Erik fyrer løs med å fortelle om seg selv helt uoppfordret.
Erik: Ukraina ja, der har jeg ikke vært, men etter fagbrevet dro jeg til Paris, jobbet der i tre år, så dro jeg til Thailand. Det var skikkelig bra. Jeg lærte masse, og da mener jeg ikke bare kjøkkenet altså. Etter to år i Thailand, flyttet jeg til Japan. Det var helt OK, men ikke fantastisk. Så pakket jeg kofferten igjen og jobbet i New York City i seks måneder. Jeg rakk halvannet år i London før pandemien. Og nå er jeg her, kokk på Grand Hotell. Har du vært singel lenge eller?
Oksana rekker ikke å svare før han fortsetter med å legge ut i det vide og brede om kniver, brann på kjøkkenet og plagsomme gjester. Hun vet hva venninnene hennes ville ha sagt om hun hadde fortalt dem dette. Kanskje han var nervøs? Eller prøvde å imponere henne med å virke verdensvant og spennende? Det er så mange årsaker til hvorfor folk oppfører seg så rart.
Oksana gomler på tekaken. Den er nydelig. Nesten smelter på tungen. Det er noe hun burde si høyt til Erik. Han er jo kokk, så det har han sikkert lyst til å høre.
Oksana: Utrolig god kake.
Avbrytelsen hennes var det som skulle til, endelig holder Erik kjeft. I hvert fall et halvt minutt.
Erik: Borsjt, det er det som er typisk ukrainsk, er det ikke?
Oksana: Ingenting smaker bedre når man står iskald i Kyiv om vinteren og trenger varme i kroppen. Alle helst med en pølsebit oppi.
Erik: Så du er opptatt av mat.
Oksana: Absolutt. For å være helt ærlig er jeg skuffet over Norge som matland.
Erik: Få høre.
Oksana: Jeg mener ikke å fornærme noen, men….
Erik: Kom med det. Spytt ut.
Oksana: Ta frukten for eksempel.
Erik: Som er dyr og ikke smaker som frukten i opprinnelseslandet. Ja da, det vet vi.
Oksana hadde tenkt å si mer, men ombestemmer seg. Det virker ikke som om Erik er så interessert i å høre hva hun mener. Hun ser ned og blikket hennes faller tilfeldigvis på rosene som ligger på stolen. Erik gliser.
Erik: Du så rosene, ja.
Oksana slår blikket ned beskjedent.
Erik: Jeg må nok skuffe deg, de er ikke til deg.
Oksana: Det går greit.
Erik: De er til bestemor. Hun har bursdag i dag og jeg tenkte jeg skulle stikke innom henne etterpå. Du kan godt bli med hvis du vil.
Røde roser til bestemor? Møte familien på første date? Stemmene til venninnene dukker opp i bakhodet igjen. Særlig Valeria ville vært kritisk. Han der Erik høres ut som en skikkelig manipulerende type, ville hun ha sagt med den største selvfølgelighet. Prøver å få deg usikker, så han skal føle seg ovenpå. Nei, han bør du aldri møte igjen. Kom deg unna! Så ville Katia tatt ham i forsvar og sagt at han bare var en mann som trengte veiledning. Sofia ville ha minnet alle på at Erik minnet veldig mye om Igor, og så ville alle ha sprutet ut i latter.
Faen.
Tårene presser seg på. Oksana blunker hyppig. Hvis hun griner nå, kommer Erik til å tro at hun sipper over at blomstene ikke er til henne. Men det er jo ikke derfor hun er lei seg. Hvem bryr seg om han dusten der? Det er Valeria, Katia og Sofia Oksana vil ha i livet sitt, skravle med på kafé, rusle rundt i byen med, danse og le sammen med – ikke teite Erik.
Oksana hever blikket og ser rett på en lamslått Erik.
Erik: Ja, jeg må nok gå nå.
Han nærmest spretter opp av stolen og slenger rosene på bordet.
Erik: Ta dem du.
Oksana: Men bestemor….
Erik: Jeg kjøper nye på veien. Det går bra. Takk for i dag. Snakkes.
Oksana ser Erik storme ut døra i full panikk. Det er helt stille i kafeen. Oksana titter forsiktig rundt seg. Så møter hun blikket til jenta bak disken.
Barista: Ikke vær lei deg. Erik kommer hit sånn cirka en gang i uka og prøver seg på det derre rosetullet sitt. Du er den første som faktisk har fått rosene. Jeg er imponert. Bra jobba.
Oksana: Ja, det hjelper å grine.
Barista: Alltid.
Så ler de hjertelig.
Barista: Jeg heter Silje forresten.
Oksana: Oksana her. Går du på mange dates eller?
Barista Silje: Ja, nå skal du høre…..
Ord og uttrykk
egoistisk – bare tenke på seg selv og ingen andre
å innrømme – gå med på (at noe er sant), vedgå, medgi
å synes synd på – være leit for, være grunn til å ha medfølelse med
å bli bombet i stykker – å bli bombet i biter, filler, i knas
å holde kjeft – holde munnen lukket, ikke snakke om det, være stille
å sveipe – bevege fingeren raskt over en skjerm
en gjerrigknark – gnien, en som ikke vil bruke penger
å spandere – å betale for noe, ta på seg utgiftene
å slette – fjerne, ta vekk på sosiale medier
sjenerøs – gavmild, raus, gir gaver, tid og kjærlighet til andre
et kompliment – ros, si noe hyggelig
en kjærlighetserklæring – si og erklære sin kjærlighet til noen
en skuffelse – ikke oppfylle eller svare til (noens) forventning
å motivere seg – stimulere, skape lyst og energi i en selv til å gjøre noe
et giftermål – ekteskap
til pers – må gjøre noe
teit – dust, idiot
å grøsse – skjelve plutselig, fare sammen av kulde, ubehag eller skrekk
gnien – gjerrig, ikke sjenerøs og gavmild
midt på treet – middels
et speilbilde – refleksjon
det skal han/hun/hen ha – et uttrykk vi bruker når personen er ærlig, tross alt
å klistre – å lime
falsk – uekte, ikke sann, ikke riktig
å få øye på – å se
å forhåndsdømme – felle dom på forhånd, før alle sider ved en sak er kjent
å forestille seg – tenke seg
en bamseklem – stor og hjertelig klem
å forsvinne – bli borte
å ta for gitt – ta som en selvfølge
stadig – mer og mer
å konstatere – fastslå, påvise
å gå fra forstanden – ikke tenke klart, miste hodet
å rykke – trekke, dra kraftig (i noe)
et skritt – steg
paff – forbløffet, forbauset
å skjule – å gjemme, holde tildekket
rett og slett – ganske enkelt
å bekymre seg over – bry seg om, ta hensyn til
å fyre løs – gå til verbalt angrep
uoppfordret – som ikke er oppfordret, ingen har bedt om det
å rekke – å nå, klare å gjøre på tid
halvannet – 1 1/2
å legge ut – et uttrykk som har flere betydninger. I teksten betyr det at Erik prater MASSE.
vide og brede – et uttrykk vi bruker når folk snakker om ubetydeligheter
plagsom – brysom, irriterer
verdensvant – selvsikker og dannet
en årsak – grunn
å oppføre seg – være, opptre, forholde seg (på en bestemt måte)
rar – underlig, snål, spesiell, ikke som alle andre
å gomle – å spise
en avbrytelse – stanse
å fornærme – krenke, såre, støte, gjøre en person trist og lei se med å si stygge ting
spytt ut – et uttrykk vi bruker når vi vil at en person skal snakke sant, uten å pynte på eller si noe på en fin og diplomatisk måte
et opprinnelsesland – land hvor varen er produsert, kommer fra
å ombestemme seg – endre mening, skifte synspunkt
et blikk – det å se
å glise – å smile
beskjeden – enkel, forsiktig, ikke kravstor, ikke ha et ønske om mye, men lite
å stikke innom – besøke noe(n) i en kort stund
å dukke opp – komme
særlig – spesielt
å føle seg ovenpå – å føle seg bedre enn andre
å sprute ut i latter – le plutselig og veldig mye
hyppig – ofte
å grine – gråte
å sippe – gråte
skravle – prate masse
å rusle – gå
teit – dust, idiot
å heve – løfte opp
lamslått – målløs eller ute av stand til å handle, ikke klare å gjøre noe
å sprette opp – gjøre en brå og rask bevegelse, reise seg raskt opp av stolen/sofaen
å slenge – kaste
å storme ut – fare, jage, hurtig ut
å titte – se
derre – brukt muntlig for å si der
å le hjertelig – le godt fra hjertet