Romantisk ferie for én, ikke to

Jeg trenger ferie. Fra mann og barn. Hver kveld ligger jeg i sengen og drømmer om en helg i Paris. Alene. En romantisk ferie med min store kjærlighet – meg selv.

På nettet finner jeg flybilletter og hotellrom. Jeg skal fly fredag morgen til Paris og fly tilbake til Trondheim søndag kveld. Hotellet ligger sentralt. Det er kort vei til butikker, kafeer og restauranter. Jeg gleder meg. Mannen og barna gruer seg.

Så er dagen her. Jeg sier ha det bra og klemmer og kysser alle tre.

Det er vår i Paris. Sola skinner. Trærne er grønne. Dette er livet, tenker jeg.

Ingen barn som vil ha kjeks og se på TV, men ikke spise grønnsaker. Ingen mann som jobber etter klokka 17 og snakker i mobilen med kolleger om kvelden.

Det er bare meg. Og jeg skal bare gjøre det jeg vil.

Jeg spiser en lang lunsj på utekafé og drikker to glass rosévin. Jeg ser på menneskene på gata og kafeen. Dette er deilig, tenker jeg.

Jeg må ikke tenke på klokka eller middag. Jeg må ikke vaske klær og hjelpe med lekser.

Det er bare meg og jeg gjør det jeg vil.

Jeg går på museum og ser på kunst. Liker jeg det jeg ser? Jeg vet ikke. Jeg tenker på hva jeg ser. Dette er herlig, tenker jeg.

Jeg må ikke gå fordi barna og mannen kjeder seg.

Det er jeg som er sjefen nå.

Jeg går i mange butikker. Jeg prøver bukser, gensere og kjoler. Jeg kjøper det jeg liker og føler meg bra i. Dette er toppen av lykke, tenker jeg.

Regnjakke til barna? Slips til mannen? Nei.

Det er jeg som blir ny og spennende nå.

Så ser jeg et brudepar. De ser ikke glade ut. De smiler ikke til hverandre. Jeg smilte til mannen min da vi giftet oss. Jeg smiler fortsatt. Ikke alltid, men ofte. Det er mest solskinn og ganske lite regn.

Og nå er det bare meg. Helt alene i en storby. Jeg har ingen å snakke med. Eller å le med. Ingen som sier at jeg ser nydelig ut i de nye klærne.

Jeg begynner å gråte.

Dette er forferdelig.

Jeg går til en park og finne en ledig stol. Så ser jeg på videoer av barna og mannen min på mobilen. Det hjelper.

Men jeg vil fortsatt hjem.

Hvorfor dro jeg på ferie? Uff, det var en dum idé, tenker jeg. Neste gang skal hele familien være med.

Vi skal gå på museum, spise god mat og kjøpe klær.

Det blir fantastisk!

ORDLISTE

Et fly.

Å fly – flyr – fløy – har flydd.

Når vi reiser med et fly, sier vi at vi flyr.

En drøm.

Å drømme – drømmer – drømte – har drømt

Når vi sover, drømmer vi.

Vi sier at vi drømmer om noe når vi har lyst til å gjøre noe.

En kjeks.

En kjeks – kjeksen – mange kjeks – kjeksene.

Å le.

Å le – ler – lo – har ledd.

Å gråte.

Å gråte – gråter – gråt – har grått.

  • å glede seg = når vi tenker på noe fint som skjer i fremtiden, sier vi at vi gleder oss.
  • å grue seg = når vi tenker på noe dårlig som skjer i fremtiden, sier vi at vi gruer oss.
  • å kjede seg = når vi ikke har noe å gjøre, eller gjør kjedelige oppgaver, sier vi at vi kjeder oss.

Refleksive verb

jeg gleder meg

du gleder deg

hun gleder seg

han gleder seg

vi gleder oss

dere gleder dere

de gleder seg

OPPGAVER

  1. Hvorfor vil hun reise på ferie alene?
  2. Hva gjør hun på ferie?

  • Hvor vil du dra på ferie?
  • Hvem vil du reise med?
  • Hva vil du gjøre på ferie?
  • Hva vil du ikke gjøre på ferie?
  • Planlegg en ferie. Finn billetter og hotell på internett. Finn restauranter, museer og aktiviteter dere kan gjøre der. Lag et program.

Published by sisselofstad

Jeg er norsklærer og forfatter. På bloggen min kan du lese enkle tekster og gjøre oppgaver. Jeg håper du blir flink i norsk! Hilsen Sissel

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: