Dette er bestefaren min, Miklos Horvath, som dessverre gikk bort for mange år siden. Bestefar ble født under første verdenskrig i en landsby i det som da var Ungarn, men nå er Slovakia. Da bestefar var tre år gammel måtte familien flykte. Under flukten ble familien på tre til en familie på to. Flukten ble for tøff for oldemor som bukket under. Derfor vokste bestefar opp uten moren sin. Dette preget ham resten av livet.
Etter andre verdenskrig ble Ungarn okkupert av Sovjetunionen. Høsten 1956 gjorde ungarere opprør mot okkupasjonsmakten. Bestefar var en av dem som tok til gatene for å protestere. Han hadde akkurat blitt far til en liten gutt og da massearrestasjonene begynte, klarte ikke den lille familien å flykte. Bestefar satt i lange avhør og visste ikke om han kom til å overleve.
Minnene fra denne tiden forfulgte ham resten av livet. Det var dager vi ikke måtte forstyrre bestefar. Da måtte han være på rommet sitt alene, og han ville ikke prate med noen. Jeg husker spesielt en episode som gjorde at bestefar stengte seg inne i flere dager. Han hadde vært på besøk i landsbyen hvor han ble født. Der hadde han pratet morsmålet sitt, ungarsk, og fått klar beskjed fra forbipasserende om at det ikke var greit at han snakket ungarsk. Dette utløste et voldsomt raseri. Men han klarte alltid å komme seg ut av mørket på egenhånd.
Siden bestefar vendte sinnet og bitterheten innover og aldri lot det gå ut over oss i familien, husker jeg ham alltid som rettferdig, snill og hederlig. Han hadde én arbeidsoppgave hjemme og det var å vaske opp. Så det er slik jeg husker ham aller best. Krumbøyd over oppvaskkummen med ru hender i såpevann som sakte gned på skitne tallerkner mens radioen sto kjempehøyt på i bakgrunnen. Når han ikke vasket opp, røykte han sigaretter. Midt på dagen snek han til seg en dram eller to og kalte det medisin. Han ville ikke at mamma skulle vite det, så det var vår lille hemmelighet.
Tjue år senere tenker jeg fortsatt på bestefar når jeg lukter tobakk eller ser en grå strikkejakke. Jeg skulle ønske jeg hadde stilt ham flere spørsmål om barndommen hans, og hva som skjedde i 1956. Men jeg turte aldri. Det var noe vi aldri snakket om i familien. Alt jeg vet er det lille mamma fortalte meg når bestefar trakk seg unna. For å være helt ærlig tror jeg ikke at bestefar ville svart på spørsmålene mine heller. Det kan hende han tenkte at han ville skåne oss mot mørket og depresjonen. Og kanskje hadde han rett. Kanskje jeg ikke ville tålt sannheten spesielt bra. Likevel gjør det meg veldig nysgjerrig, og jeg tror jeg ville blitt klokere av å vite mer.
VOKABULAR
å gå bort – dø
å bukke under – gå til grunne, gi tapt, dø
å flykte – rømme
en flukt – det å flykte
å okkupere – ta i besittelse, hærta
en okkupasjonsmakt – en hærstyrke som holder et område under okkupasjon
å ta til gatene – demonstrere
massearrestasjoner – mange mennesker blir arrestert samtidig
et avhør – forhør (et “intervju”)
et minne – noe en husker
å forfølge – følge og plage
forbipasserende – som passerer
å utløse – frigjøre, la komme til uttrykk
å gå ut over – virke, være til ulempe for
hederlig – god, positiv
krumbøyd – med bøyd rygg
ru – grov
å snike seg til – å stjele, ta
en dram – liten porsjon brennevin
å tørre – våge
å trekke seg unna – fjerne seg, gå vekk
å skåne – beskytte
Spørsmål
- Hva skjedde da Miklos var tre år gammel?
- Hvilke konsekvenser fikk dette for ham? Hva gjorde det med ham?
- Hva skjedde i Ungarn i 1956?
- Hva gjorde Miklos?
- Hvilke konsekvenser fikk dette for ham? Hva gjorde det med ham?
- Hvordan oppførte han seg når han ikke var i balanse? Hvordan var hans psykiske helse?
- Hva kunne utløse/trigge depresjon og depressive tanker?
- Alle familier har hemmeligheter. Hvilke hemmeligheter var det i familien til Miklos?
- Hvordan påvirker bestefars psykisk helse alle i familien?