I slutten av oktober og i begynnelsen av november starter julebordsesongen i Norge. Et julebord er en fest hvor venner eller kolleger spiser god mat og har det koselig sammen. Det er vanlig å servere tradisjonell julemat på julebord. I Norge har julebord lang tradisjon, og det er en viktig begivenhet på mange arbeidsplasser. For serveringssteder betyr julebord fulle restauranter, mange gjester og stort arbeidspress. De fleste restaurantene må ansette flere sesongarbeidere til å jobbe som servitører og kokker. Dette gjelder også butikker som trenger flere butikkmedarbeidere før jul. Det er mange studenter som jobber som sesongarbeidere i butikker og på restauranter. En av dem er Imran.
Arbeidsoppgavene til Imran er å dekke bordet, ta imot bestillinger fra gjestene, servere mat og drikke til gjestene. Han må også rydde av bordene og sørge for at regningen er riktig. På grunn av sykdom på jobben, har han i dag fått en ny arbeidsoppgave. Han skal ta imot elektroniske bordbestillinger og svare på spørsmål på e-post. Imran tror det blir en lett jobb. Han henter seg en kopp kaffe og setter seg på kontoret. Han skrur på maskinen og logger seg inn. Lista over uleste mail er lang. Han scroller nedover og klikker på siste e-post.
Hei,
vi vil bestille et bord til fem personer kl.17.30 25/11. Vi skal på teater kl.19.00. Rekker vi å spise tre retter? En av oss har allergi mot sjømat, er det et problem? Setter pris på rask tilbakemelding.
Mvh Steinar Johansen
Imran sjekker kalenderen og hvor mange bordbestillinger de har den tjuefemte november. De har et ledig bord til fem personer. Han vet at kjøkkenet tar hensyn til allergier, men er usikker på om de har tid til å spise tre retter på så kort tid. Han må spørre kjøkkensjefen før han svarer. På kjøkkenet er kjøkkensjefen opptatt med å rope ut bestillinger til kokkene.
– Fire pinnekjøtt, to ribbe, fem lutefisk, roper han.
Imran stiller spørsmålet raskt.
– Rekker fem personer å spise tre retter på litt over en time?
Kjøkkensjefen svarer og Imran går tilbake til kontoret.
Hei Steinar,
Velkommen skal dere være den 25.november klokken 17.30! Siden dere bare har litt over én time til å spise, anbefaler kjøkkensjefen dere til å se på menyen nå. Det er fint om dere kan bestille maten senest den 24.nov. slik at kjøkkenet kan servere dere tre retter som dere ønsker. Det er ikke et problem med allergier. Vi tar hensyn til alle allergier og ønsker. Bare fortell oss hvilke det er. Vi gleder oss til dere kommer!
Mvh Lille Buddha restaurant
Imran er fornøyd med svaret og trykker på send-knappen. Så skriver han inn fem personer, Johansen kl. 17.30-19.00 i kalenderen. Han reserverer et bord ved vinduet. Han noterer at gjestene har allergier og at de skal si fra hva de skal spise. Så klikker han på neste e-post.
Hei,
jeg spiste hos dere i går og jeg lurer på om dere har funnet et par sorte briller? Jeg satt ved bordet ved peisen.
Mvh Hege Olsen.
Imran går til kurven med gjenglemte ting. Han finner paraplyer, skjerf, jakke og ei bok, men ingen briller. Han går ut i restauranten og titter i området rundt peisen. Han finner ingen briller. Han går tilbake til kontoret og svarer.
Hei Hege,
det var trist å høre at du har mistet brillene dine. Vi har dessverre ikke funnet et par sorte briller, men vi skal lete etter dem for deg. Finner vi dem, sender vi deg en e-post med en gang. Ønsker deg en god dag videre,
Mvh Lille Buddha restaurant
Mobilen til Imran ringer. Han ser på displayet at det er pappa som ringer. Det er ikke lov til å snakke i telefonen når man er på jobb, men Imran er på kontoret og ingen ser ham. Han er usikker på om han skal svare eller ikke. Han tar telefonen og trykker på svar.
– Hei pappa, jeg er på jobb nå, er det viktig? spør Imran og ser på døra.
– Nei, det er ikke viktig, eller jo litt, sier pappa.
– Du skjønner det, pappa, jeg er midt i noe her, sier Imran og klikker på neste e-post.
– Jeg må nesten jobbe nå, men jeg kan ringe deg etterpå. Eller i morgen før jeg drar på jobb. – Hva holder du på med nå da? spør pappa nysgjerrig.
Faren hans vil aldri legge på.
– Jeg svarer på e-poster på restauranten, sier Imran, sånn som denne. Han leser e-posten høyt.
Hei, jeg heter Magomed. Jeg fra Tsjetsjenia. Jeg jobbe bra. Jeg vil jobb. Kan vasker, lager mat, jobbe bra. Starte når? Fra Magomed
– Hva skal du svare da? spør pappa.
– Tror ikke jeg gidder å svare på denne, svarer Imran.
– Hvorfor ikke, spør pappa forundret.
– Men pappa, han snakker jo ikke norsk, svarer Imran litt irritert og sukker.
– Jo, det gjør han, sier pappa, han snakker litt norsk, ikke mye og ikke så bra, men han snakker litt norsk.
– Ikke nok, slår Imran fast.
– Det er jeg uenig i, sier pappa, dessuten har du fortalt at mange av kokkene bare snakker engelsk og det er aldri et problem. Og hvor mye norsk må man snakke for å vaske gryter og tømme søppel?
Det er et retorisk spørsmål. Det er ikke meningen at Imran skal svare. Han skal lytte. Faren fortsetter;
– Jeg synes at Magomed høres ut som en initiativrik type. Han sitter ikke og venter på at noen skal gi ham en jobb. Han venter ikke på å bli god nok i norsk for å gjøre ditt eller datt, og det lille han kan av norsk, det bruker han. Med andre ord er han praktisk anlagt. Er ikke dette kvaliteter man trenger i restaurantbransjen da? At man ser hva som må gjøres og faktisk gjør det? Nei Imran, jeg synes Magomed fortjener et svar. Sa du ikke selv at dere leter etter flere som kan arbeide nå før jul? For alt du vet er han sterk som en bjørn.
– Greit, jeg skal svare han, lover Imran, men nå må jeg legge på.
– Ok, sier pappa, og du må huske på at ingen starter i ny jobb og kan alt. Alle maser om at innvandrere må jobbe og lære seg norsk, og når de prøver, er det ingen som gir dem jobb. Det er for dumt.
– Pappa, vi tar denne samtalen i morgen, nå legger jeg på, snakkes i morgen.
– Ja, greit, vi snakkes i morgen. Glad i deg.
– Ha det pappa. De legger på og Imran taster svaret.
Hei Magomed,
takk for e-post. Kan du sende CV og søknad?
Mvh Lille Buddha restaurant
Det banker på døra og restaurantsjefen stikker hodet inn. – Går det bra? spør han. – Ja, svarer Imran. – Har du mye igjen? – Ja, jeg har bare svart på to mail. – Ok, vi ligger litt bakpå med serveringa, så jeg foreslår at du hjelper oss over den verste kneika og går tilbake til e-postene etterpå. – Greit, sier Imran og logger seg ut.
Nå er det din tur til å svare på e-poster.
Hei,
kjæresten min og jeg spiste hos dere for to dager siden. Vi er begge skuffet over matopplevelsen og servicen. Vi bestilte fem retter og måtte vente veldig lenge på hver rett. Maten var kald og smakte ingenting. Servitøren var sur og spurte aldri om maten smakte. Vi måtte mase om å få bestille mer vin, og musikken var så høy at vi nesten ikke hørte hva vi sa til hverandre. I tillegg sto det at vi hadde drukket 3 flasker på regningen, men vi hadde bare drukket to. Da vi sa dette til servitøren var han frekk. Vi kommer ikke til å anbefale Lille Buddha til venner og familie.
Mvh Marius Harstad og Lill Ås
Hei,
jeg heter Sara Larsen og jobber som matjournalist i matmagasinet “Gastronomi”. For tiden holder vi på med en stor artikkel (ca. fem sider) om asiatisk mat i Norge som skal publiseres i februar. Vi har intervjuet en rekke kjente kokker og restauranteiere om hvordan norske lokale råvarer brukes i asiatisk mat. Vi vil gjerne intervjue kjøkkensjefen hos dere også. Hadde det vært mulig å intervjue ham og ta bilder fra restauranten?
Mvh Sara Larsen
Kjære Lille Buddha,
jeg vil bare takke for en herlig kveld hos dere forrige lørdag! Vi fikk topp service fra vi kom inn døren og dro igjen. Tusen takk for at dere bidro til at førtiårsdagen min ble en kjempesuksess.
En varm klem fra Tone Halsvik
Til ansatte på Lille Buddha,
vi inviterer til fagdag hos Vinmonopolet den 04.01.2024 på Gamle Logen fra klokka 10.00 – 16.00. Det blir anledning til å møte vinbønder, forhandlere og produsenter. Dette er et populært arrangement med begrenset kapasitet. Vennligst gi beskjed om hvor mange som stiller fra virksomheten deres slik at vi slipper å avvise samarbeidspartnere. Du finner påmeldingsskjema i lenken.
Mvh Vinmonopolet
Sissel Ofstad 