Posted on 1 Comment

Aurélie

Kapittel 1

Første kapittel

Aurélie sitter på flyet. Hun er på vei til Norge, Oslo. Hun ser ut av vinduet. Der nede ligger Norge. Hun ser høye fjell og grønne skoger. Det ser fint ut, men vil hun like å bo der?
Klokka er ti over halv ett. Det er august. Sola skinner ikke. Er det ikke sommer i Norge?

Aurélie kommer fra Paris i Frankrike. Paris er en stor by med mange mennesker. Oslo er en liten by med mye natur. Nå skal hun studere på Universitetet i Oslo. Aurélie gleder seg. Men hun gruer seg også. Vil hun få venner?

Aurélie skal bo sammen med ei norsk jente. Hun heter Liv og studerer fransk på Universitetet i Oslo. Liv vil gjerne snakke og lære fransk av Aurélie. Liv liker å lese bøker og trene. Hun virker snill.

Aurélie liker å være sammen med venner. Hun er veldig sosial. I Paris er hun venner med alle i nabolaget. Hver morgen hilser hun på bakeren. Han heter Olivier og er 49 år. Av og til får Aurélie varme, ferske croissanter av Olivier. Hun drikker kaffe med naboen så ofte hun kan. Naboen heter Emma, er 29 år og kommer fra Martinique. Emma jobber i blomsterbutikk og har en sønn. Han heter Johan og er fem år. Av og til passer Aurélie Johan. De går i parken og leker. Johan elsker å spille fotball. Olivier og Emma er forelsket i hverandre. Men Olivier er gift. Emma er ofte trist. Aurélie prøver å være en god venn. Men det er vanskelig å gjøre Emma glad.

Aurélie elsker bøker. Derfor jobber hun hver lørdag i en liten bokhandel. Der snakker hun med folk om politikk, historie og kultur. Hun hjelper folk med å finne gode bøker. Det er en interessant jobb.

På universitetet er Aurélie med i foreninger. Derfor har hun mange venner. De møter hverandre på kafeer for å snakke. Aurélie tenker mye på hva som er rett og galt i verden. Hvorfor får ikke alle jenter gå på skolen? Hvorfor sulter folk? Svarene på spørsmålene gjør Aurélie sint.

På søndager spiser Aurélie middag med familien. Aurélie pleier å ha med en venn når hun besøker familien. Moren og faren til Aurélie elsker å få besøk. De er leger. Foreldrene til Aurélie jobber i Leger Uten Grenser. De reiser til land hvor det er problemer og konflikter. Hjemme snakker de mye om hva foreldrene ser, hører og gjør på jobben. Det er en vanskelig, men veldig viktig jobb. Foreldrene gleder seg til å besøke Aurélie i Norge. De vil se fjordene og faren snakker om å fiske laks.

Aurélie har ikke kjæreste. Det snakker de ofte om under middagen.

– I Norge møter du en nordmann, sier pappa.

– Ja , han er to meter høy, ler mamma.

– Med blå øyne, sier pappa.

– En viking, sier mamma.

– Med ski på bena, sier pappa.

Mamma og pappa ler. Aurélie ler ikke.

Liv leier en leilighet på Bislett i Oslo. Den har to soverom, men ikke stue. De skal dele kjøkken og bad. Leiligheten ser fin ut på bildet. Aurélie er ganske flink til å lage mat. Hun vil gjerne invitere familie og venner på middag. Hvis Liv sier ja.

lege

Leger uten grenser – Médicins Sans Frontiéres/Doctors Without Borders

————————————————————————————————————

Kapittel 2

Annet kapittel

Aurélie liker Oslo. Byen er liten, grønn og stille. Alt er nytt og spennende.
Først går hun i gatene på Bislett med Liv. Liv viser hvor matbutikkene, apoteket og vinmonopolet ligger.

– Hva er vinmonopolet? spør Aurélie.

Liv forklarer.

– Der kan du kjøpe vin, sier Liv.

Så drar Aurélie til sentrum. Hun går på taket på Operaen og ser på Oslofjorden. Det er første gang hun ser en fjord. Hun tar bilde av seg selv og poster på Instagram. Mange liker bildet og skriver kommentarer. Aurélie svarer på alle kommentarene. Også de fra mamma og pappa.

På Karl Johans gate spiser hun en is. Hun sender snap av seg selv til alle. Bare Emma sender snap tilbake. Det er et bilde av Johan som spiller fotball. Han ser glad ut.
Så går hun mot Slottet. Det er ikke stort, men hun kan se Karl Johans gate fra toppen. I Slottsparken tar Aurélie en pause. Hun setter seg på en benk. Det er mange turister i parken. Hun hører fransk, engelsk, tysk og japansk. Turistene går i grupper. Bare Aurélie er alene. Hun sjekker mobilen. Nei. Stille, stille, stille. Hvorfor svarer de ikke? Aurélie er litt irritert. Skal hun legge ut et bilde til? Nei, hun venter til i morgen. Aurélie avslutter turen i Bogstadveien. Der er det mange butikker. Hun ser på klær, men finner ikke noe hun liker. Det ligger tre bokhandler i Bogstadveien. Aurélie besøker alle tre. Hun finner bøker av franske forfattere på norsk. En dag, tenker Aurélie, kan jeg kanskje lese ei bok på norsk? Hun håper det.

Benk i parken

Neste dag gjør hun det samme på Grünerløkka. Dagen etter leier hun sykkel og sykler til Bygdøy. Så tar hun trikken til Holmenkollen. Hun besøker museum. Hver dag gjør hun noe nytt.Hun tar mange bilder. Og dagene går.

Men så kommer hverdagen. Liv står opp klokka sju og drar på jobben. Etterpå er hun hos kjæresten Fredrik. Aurélie står opp klokka ti over halv elleve. Noen ganger ti på tolv. Hver morgen lager hun kaffe og spiser yoghurt. Etterpå dusjer hun og pusser tennene. Hun rydder hjemme. Leser litt. Surfer på nettet. Ser på bilder av venner og familie i Paris. Alle har det bra. De gjør vanlige ting. Går på konserter. Spiser på restaurant. Trener. Bare uten Aurélie.

Det er fredag. Klokka er kvart på to. Aurélie ligger på senga og ser i taket. Hun vet ikke hva hun skal gjøre. Om tre uker starter hun på universitetet. Men hva skal hun gjøre før det? Og hun har bare nittiåtte kroner på kontoen. Aurélie må ringe mamma.

Mamma svarer med en gang. Hun er på vei for å møte pappa. De skal reise til Normandie med tog.

– Det passer veldig dårlig å snakke nå, sier mamma.

– Jeg forstår, svarer Aurélie, men jeg har bare nittiåtte kroner på kontoen.

– HVA! roper mamma. NITTIÅTTE KRONER!

– Jeg vet, jeg vet, sier Aurélie.

– Men hva bruker du pengene på? spør mamma.

Hun er i sjokk. Det kan ikke Aurélie svare på. For hun vet ikke.

– Herregud, sier mamma til slutt. Greit. Jeg skal sende penger.

– Tusen takk, svarer Aurélie. Jeg skal finne en jobb. Hils pappa!

Nå har Aurélie bare ett problem, ikke to. Men hvordan skal hun finne en jobb?

————————————————————————————————————

Kapittel 3

Tredje kapittel

Aurélie våkner når alarmen piper. Det er tidlig morgen. Fuglene synger utenfor. Sola skinner gjennom gardinene. Hun hører at Liv går ut døra. Det betyr at klokka er sju. Aurélie trykker på Finn-appen. Hun leter etter jobb. Det er mange jobber på Finn. Men hva kan hun gjøre når hun ikke snakker norsk? Rydde, vaske, servere. Aurélie lager seg en kopp kaffe på kjøkkenet. Så går hun tilbake til senga. Aurélie bruker mye tid på å lese stillingsannonsene. Hun lærer mange nye ord. Kokk, servitør, renholder, butikkmedarbeider.

Liv hjelper henne med å skrive CV. Nå har Aurélie CV på norsk, engelsk og fransk. Liv og Aurélie skriver søknad sammen. Aurélie sender samme søknad til kafeer, bakerier og restauranter. Hun er optimist. Det går bra, sier hun til seg selv hver dag. Men hun hører ingenting.

Aurélie sitter alene i en park på Bislett. Hva gjør jeg her, tenker Aurélie. Hvorfor er jeg ikke hjemme i Paris? Plutselig står ei jente foran henne.

– Hei! sier hun og smiler. Hun holder en perm i hånda. Aurélie vet godt hva jenta vil. Jenta snakker og snakker. Til slutt sier Aurélie;

– Jeg forstår ikke norsk, kan du snakke engelsk?

Det kan jenta. Hun forteller at hun heter Siri og jobber i Leger Uten Grenser. Jobben hennes er å samle inn penger. Aurélie forteller om foreldrene. Nå er det Aurélie som snakker og snakker. Det er så deilig å prate! Aurélie klarer ikke å stoppe.Til slutt sier jenta;

– Du bør jobbe for oss!

– Jeg?! Men jeg snakker ikke norsk, sier Aurélie.

– Det går bra, sier Siri. Du kan snakke engelsk. Alle snakker engelsk i Norge. Siri skriver ned en adresse og et klokkeslett på et papir. Så gir hun det til Aurélie.

– Vi ses i morgen, sier hun og vinker.

Hun holder permer.

Herregud. Jeg har fått jobb, tenker Aurélie. Først ringer hun mamma.

– Så flott! sier mamma. Da trenger jeg ikke å sende mer penger. Dette var virkelig gode nyheter.

De avslutter samtalen fordi mamma skal spise lunsj med pappa på restaurant. Nå må hun dra hjem for å vaske klær. Aurélie er så glad at hun nesten danser hjem fra parken.

————————————————————————————————————


Kapittel 4

Fjerde kapittel

Aurélie er nervøs før møtet hos Leger Uten Grenser. Men hun gleder seg også. Kanskje hun møter mange spennende og interessante mennesker? Hvem vet.
Kontoret til Leger Uten Grenser ligger på Grønland. Aurélie tar trikken fra Bislett. Det er mange mennesker på trikken og ganske trangt. Men Aurélie liker det. Hun er også på vei til jobb. Akkurat som alle andre. Hun er en av dem. Det er en god følelse.

På Grønland går hun av trikken. Det er lett å finne kontorene til Leger Uten Grenser. Hun kjenner igjen bygget fra bildet på Google maps med en gang. I resepsjonen ser hun Siri, jenta fra parken. Siri smiler, peker og sier;

– Vi skal være der inne.

Aurélie går mot der hun pekte. Det er et stort rom hvor det sitter mange mennesker rundt et bord. Alle er på hennes alder.

– Hei! sier Aurélie og setter seg ved siden av ei jente i langt, turkis skjørt. Hun ser kul ut, tenker Aurélie. Kanskje vi kan bli venner? Jenta smiler til Aurélie, strekker ut ei hånd og hvisker;

– Jeg heter Christina.

Før Aurélie får sagt noe som helst, kommer Siri inn.

– Hei alle sammen! Velkommen til Leger Uten Grenser. Jeg skal snakke engelsk fordi ikke alle forstår norsk.

Siri presenterer organisasjonen på engelsk. Hun forteller om hva de gjør og hvordan de jobber. Aurélie vet alt dette fra før. Så forklarer Siri hvordan de skal samle inn penger. Hvordan de skal få folk til å stanse. Starte samtaler. Det er nytt. Aurélie lytter interessert. Det høres lett ut.

Etterpå øver de på å starte samtaler med hverandre. Aurélie og Christina jobber sammen. Siri går rundt og observerer. Når Siri kommer til Aurélie og Christina, får de skryt;

– Veldig bra! Jeg liker at dere er så naturlige. Flott! Fortsett sånn.

Aurélie og Christina ser på hverandre og smiler.

De avslutter møtet med praktisk informasjon. Når de jobber må de ha på seg vest hvor det står Leger Uten Grenser. De jobber alltid to og to. Aurélie håper at hun kan jobbe sammen med Christina. Men så sier Siri;

– I starten jobber dere nye alltid med folk med erfaring. Da lærer dere masse!

Det var dumt, tenker Aurélie.

Når de er på vei ut, spør Aurélie Christina;

– Skal vi ta en øl?

– Ja, svarer Christina. To andre jenter hører hva Aurélie sier, og spør om de kan bli med.

– Ja, selvfølgelig, svarer Aurélie og Christina i kor.

– Jeg vet om et bra sted, sier Christina.

————————————————————————————————————

Kapittel 5

Femte kapittel

Dagen etter våkner Aurélie med hodepine. I går hadde hun det litt for gøy. Nå føler hun seg sliten og slapp. Dette er ikke en bra start på den nye jobben, tenker Aurélie og drar dyna over hodet. Hun tenker på hva de gjorde. Hvor mye de snakket og lo. Det var fint. Aurélie finner mobilen på nattbordet. Klokka er bare ti på halv åtte. Hun har ikke dårlig tid.

Det er et slit å komme seg ut av senga og inn på kjøkkenet. Der sitter Liv, frisk, våken og glad. Hun spiser yoghurt og leser avisa på mobilen.

– Oi, sier Liv sjokkert når hun ser Aurélie.

Aurélie setter seg på stolen og legger hodet på bordet.

– Vil du ha en hodepinetablett? spør Liv forsiktig. Det vil Aurélie gjerne ha. Det er akkurat hva hun trenger nå. En tablett som fikser alt som er galt.

Aurélie spiser, dusjer og kler på seg. Nå føler hun seg litt bedre. Hun låser døra og går til trikken. Den kommer med en gang. I går var det fint med mange mennesker på trikken. I dag er det dritt. Hun må stå hele veien fra Bislett til Grønland. Flere ganger får hun en sekk i ansiktet, men ingen sier beklager eller unnskyld. Hva feiler det folk, tenker Aurélie irritert. Hva slags land er dette? Når hun endelig kan gå av trikken, er hun glad og lettet.

Utenfor Leger Uten Grenser står det en gutt og prater i mobilen. Han er veldig høy og har lyst hår. Verden stopper. Aurélie ser på ham. I store lyse, blå øyne. Han ser på henne. I store mørke, brune øyne. Aurélie skjønner ikke hva som skjer. Hun kan ikke snakke. For hodet er tomt. Hun kan ikke gå. For kroppen står stille.
Så går gutten inn. Akkurat dit hvor Aurélie er på vei.

————————————————————————————————————

Posted on Leave a comment

Jeg bare titter litt, jeg

Her ser du ei liste over verb.

Dette er verb du lærte på nivå A1.

Nå kan du lære flere ord som betyr det samme.

se = titte

høre = lytte

jobbe = arbeide

lære = studere

kjøpe = handle

gå = dra

snakke = prate

Hvor og hvordan kan du bruke verbene?

I matbutikken

– Mamma, hvor er du?

– Jeg er i matbutikken. Jeg handler mat.

– Mamma, kan du kjøpe is til oss?

– Nei.

– Vær så snill.

– Nei.

– Hvorfor ikke?

– Fordi det er mandag og ikke helg.

– Mamma, du er søt. Du er snill. Du er flink. Du er best. Vær så snill. Jeg skal hjelpe deg med å lage middag. Jeg lover.

– Greit. Hva slags is vil du ha?

– Sjokolade og vanilje.

– Ok.

– Tusen takk mamma. Du er verdens beste mamma!

På universitetet

– Hva gjør du?

– Jeg studerer på universitetet.

– Hva studerer du?

– Jeg studerer historie.

– Hvor studerer du?

– Jeg studerer på Universitetet i Sørøst – Norge.

– Hvorfor studerer du historie?

– Jeg studerer historie fordi det er interessant.

På fritida

– Liker du å lese bøker på fritida di?

– Jeg liker best lydbøker.

– Lydbøker, hva er det?

– Det er bøker du lytter til. Da trenger du ikke å lese selv. Du bare lytter til en person som leser boka.

– Hvorfor liker du å lytte til bøker?

– Det er kjedelig å vaske og gjøre husarbeid. Derfor liker jeg å lytte til bøker. Jeg lytter til bøker i bilen også.

På jobb

Kayan, Alice, Stian, Jenny og Dan arbeider sammen. De lager reklame. I dag skal de lage en reklamefilm for yoghurt. Det er en yoghurt for barn. Først må de prate sammen. De må komme med ideer og tanker.

Kayan er sjefen.

Kayan: Hva tenker dere?

Alice: Det er mamma og pappa som handler i matbutikken. Derfor bør vi tenke på dem og ikke barna.

Dan: Ja, vi bør si at yoghurt er bra mat for barn.

Jenny: Men er det bra for barn? Er det ikke mye sukker i yoghurt?

Stian: Det er sukker i alt vi spiser.

Alice: Det er ikke sant.

Kayan: Vi kan prate om sukker i matpausen, nå arbeider vi med yoghurt. Hva tenker dere når jeg sier yoghurt og barn?

Stian: Det er lett å spise yoghurt. Vi trenger ikke tenner.

Kayan: Det er sant. Det kan vi arbeide med. Et barn uten tenner spiser yoghurt. Bra jobba Stian!

I Klesbutikken

Niu liker klær, vesker, belter, solbriller og sko. To ganger i uka drar hun på kjøpesenteret. Niu liker å se hva butikkene selger. Hun MÅ ikke handle ting.

Butikkmedarbeideren hilser når Niu kommer inn i butikken.

Butikkmedarbeideren: Hei!

Niu: Hei!

Nui har lyst på ny kjole. Men hun må vente på lønn før hun kan handle klær. Nå har hun bare 500 kroner på kontoen. Det er penger hun må handle mat for.

Det er sol og sommer. Nui liker hvite sommerkjoler. Klesbutikken har mange fine, hvite sommerkjoler, men de er dyre. 1000 kroner er mye penger for en kjole, tenker Nui.

Butikkmedarbeider: Ser du etter kjoler?

Nui: Nei, jeg bare titter litt, jeg.

Butikkmedarbeider: Si ifra hvis du trenger hjelp.

Nui: Takk.

Nui går til jakkene. Hun titter litt på jakkene før hun går ut av butikken.

Butikkmedarbeider: Ha det bra!

Niu: Ha det!

Oppgaver

Sett inn verb som passer

Eksempel: Jeg blir glad når sola ___________ fram. = Jeg blir glad når sola titter fram.

  1. Når skal du på jobb? Jeg skal være der klokka 15, men jeg må _________________ klokka 14.30.
  2. Hvorfor stresser du? Jeg må _______________ før butikkene stenger!
  3. Vi bør ________________ smartere, ikke hardere.
  4. Jeg elsker å ____________ til fuglene som synger.
  5. Til høsten skal jeg ________________ engelsk på universitetet.
  6. Vi må ______________ sammen. Hvorfor det? Fordi jeg er sur på deg.

Se på setningene med fordi. Gjør de om til derfor.

Eksempel: Jeg titter på sko fordi jeg trenger nye joggesko. = Jeg trenger nye joggesko. Derfor titter jeg på sko. (Husk V2)

  1. Jeg lytter når læreren prater fordi jeg vil lære norsk.
  2. Jeg arbeider med barn fordi jeg liker å leke.
  3. Jeg drar hjem til Polen i helgene fordi kona mi og barna mine bor i Polen.
  4. Jeg studerer hver dag fordi det er eksamen i mai.
  5. Jeg arbeider i Norge fordi lønna er bra i Norge.
  6. Jeg drar på biblioteket fordi jeg liker å lese bøker.
Posted on Leave a comment

Lus

Lus er ganske vanlig i Norge.

Lus bor i håret.

Lus kan klø.

Han klør.

Du kan kjøpe medisiner på apoteket.

Har du fått lus?

Har barnet ditt fått lus?

Hva skal du gjøre?

Legg et håndkle på skuldrene.

Så må du gre håret med kam.

Lus er små.

De kan være vanskelig å se.

Legg kammen i fryseren etterpå.

Kammen må ligge i fryseren i 4 timer.

Så kan du sjekke håret til en ny person.

Du kan se på videoen hvordan du skal sjekke håret for lus.

Trykk her for å se på video og bilder av lus.

Lus er ikke farlig.

Hei,

det er lus i barnehagen. Du må sjekke håret til barnet ditt. Du kan kjøpe sjampo mot lus på apoteket.

Med vennlig hilsen,

Laila Vågslid

Styrer i Fjellheim Barnehage

Spørsmål

  1. Hvem er beskjeden til?
  2. Hvem er beskjeden fra?
  3. Hva heter barnehagen?
  4. Hva skjer i barnehagen?
  5. Hva må mamma og pappa gjøre?
  6. Hvor kan de kjøpe medisin mot lus?
Posted on Leave a comment

Adjektiv på bokstaven A

abatisk, abbedlig, abderittisk, abdominal, abessinsk, abjekt, abkhasisk, ablativisk, abnorm, abolisjonistisk, aboriginsk, abortiv, abrasiv, abrupt, absent, absidial, absolutistisk, absolutt, absorptiv, abstinent, abstrakt, absurd, absurdistisk, abundant, abyssal, acetonemisk, acidofil, acikulær, adaptiv, adderbar, addisjonal, addisjonell, additiv, adekvat, adelig, adenoid, adherent, adhesive, adhortativ, adiabatisk, adsiafan, adiaterman, adipid, adipøs, adjektival, adjektivisk, administrativ, admirabel, adnominal, adonisk, adoptiv, adorabel, adresserbar, adrett, adsjarisk, atskillig, atskilt, atspredt, adstadig, adult, adventistisk, adventiv, adverbial, adversativ, advokatorisk, adygisk, adynamisk, aerobatisk, aerobiologisk, aerodynamisk, aerofobisk, aerografisk, aerokarp, aerologisk, aeromekanisk, aerometrisk, aeronautisk, aerostatisk, aeroteknisk, afatisk, affabel, affektert, afferent, affirmativ, affiserbar, affliktiv, afghansk, afonisk, aforistisk, afrikansk, afyllisk, agelig, agenetisk, aggressiv, agil, agitert, agnatisk, agnet, agnostisk, alogisk, agonisk, agorafobisk, agrafisk, agrarisk, agreabel, agrikulturell, agrippinsk, agronomisk, ahistorisk, akademisk, akademistisk, akatalektisk, akefal, akefalisk, akinetisk, akkadisk, akkommodabel, akkommodant, akkordisk, akkusativisk, akloroptisk, akroamatisk, akrobatisk, akrofobisk, akrografisk, akromatoptisk,akronymisk, akrostisk, akseptabel, aksessibel, aksessorisk, aksial, aksiell, aksiolgisk, aksiomatisk, aksiometrisk, aksonometrisk, akterlig, aktinisk, aktiv, aktivistisk, aktre, aktsom, aktuell, akustisk, akutt, akvatisk, akvilin, akvitansk, agalaktisk, alargando, alaskisk, albin, albinotisk, albuminoid, alderdommelig, alderstegen, aldrende, atopisk, aleksandrinsk, alemannisk, alert, aleutisk, alfabetisk, algebraisk, algerisk, algofobisk, algologisk, algonkinsk, algoritmisk, alienabel, alifatisk, alikvant, alikvot, alimentær, apalisyklisk, alkoholisk, alkymistisk, all, ablativisk, allegorisk, allehånde, allel, allergologisk, allmektig, allmenn, allodial, allofoniske, allongen, allogenetisk, allografisk, allokton, allomorfisk, allopatisk, allotrop, allsidig, alluvial, alminnelig, alogisk, alpin, alpinsk, alskens, altaisk, alternativ, altruistisk, aluminotermisk, alveoler, alveoler, alvorlig, aimabel, amalgamistisk, amaurotisk, ambidekster, ambiguøs, ambivalent, ambrosiansk, ambrosisk, ambulant, ambulatorisk, amenoreisk, amerikansk, amesam, amfibisk, amfikarp, amfoter, amharisk, ammonittisk, amoralsk, amorf, amorittisk, amorøs, amper, amusant, amyoid, amøbisk, amøboid, anabatisk, anabol, anabolsk, anadrom, anaforisk, anafrodittisk, anaglyfisk, analog, analogisk, anakolutisk, anakoretisk, anakronistisk, analektisk, analeptisk, analgetisk, analog, analogisk, analysabel, analytisk, anapestisk, anarkisk, anarkistisk, anastatisk, anastigmatisk, anastomatisk, anatolisk, anatomisk, antrukket, andalusisk, andektig, andinske, andorransk, androfobisk, androgen, androgyn, androkratisk, andrologisk, andsluppen, anekdotisk, anemisk, anemofil, anemogam, anemografisk, anemologisk, anoretisk, anestetisk, angelegen, angelologisk, angelsaksisk, angenem, angiografisk, angiologisk, angivelig, angiversk, angjeldende, anglikansk, anglofil, anglofobisk, angloman, anglosaksisk, angolansk, angulær, animalsk, animat, animistisk, anisometrisk, anlagt, anmassende, annalist, annamittisk, annuell, angulær, annvint, anodisk, anoksisk, anomisk, anonym, anorektisk, anormal, anosmisk, ansatt, anselig, ansen, ansett, ansig, anskrevet, anskuelig, anspent, anstendig, anstigende, anstrøken, anstundende, anstøtelig, ansvarlig, antagelig, antageligvis, antagonistisk, antagelig, antarktisk, antediluvial, antediluviansk, antennbar, antennelig, antesipativ, antiautoritær, antibakteriell, antibiotisk, antidepressiv, antifonal, antigen, antiguanske, antikk, antiklerikal, antikonsepsjonell, antikvarisk, antillansk, antimilitaristisk, antinomistisk, antiokisk, antipatisk, antipodisk, antipsykotisk, antipyretisk, antisemittisk, antiseptisk, antisosial, antistatisk, antisyklonisk, antitetisk, antitypisk, antologisk, antonomastisk, antonym, antrofobisk, antropoid, antropologisk, antropomorf, antropomorfistisk, antroposentrisk, antroposofisk, antropoteistisk, antropotomisk, antropozoisk, antrukket, anvendbar, anvendt, aforistisk, aparte, apatisk, aperiodisk, apikal, aplanatisk, aplittisk, apneisk, apodiktisk, apokalyptisk, apokromatisk, apokryfisk, apollinsk, apologetisk, apomiktisk, apoplektisk, aposteriorisk, apostolisk, apparent, appellabel, appellativisk, apperseptiv, appetittlig, apposisjonell, approbabel, approksimativ, apriorisk, apsidal, arabisk, aragonsk, araknologisk, arameisk, arbitrær, areell, arendalsk, arg, argende, argentinsk, ariansk, arid, arisk, aristokratisk, aristotelisk, arkadisk, arkaisk, arkaistisk, arkeisk, arketypisk, arkitektonisk, arkivisks, arktisk, armensk, arminiansk, aromatisk, aromunisk, aronittisk, arrig, arrogant, artesisk, artifisiell, artig, artikulatorisk, artilleristisk, artistisk, arubisk, arvelig, arytmisk, aseksuell, aseptisk, aserbajdsjansk, asfyktisk, asianisk, asiatisk, asimutal, askenasisk, asketisk, asomatisk, asorisk, asosial, aspiratorisk, assamisk, assertorisk, assimilatorisk, assosiativ, assyrisk, astatisk, astenisk, astenopisk, astenosfærisk, astigmatisk, astmatisk, astrakhansk, astral, astrofysisk, astrologisk, astrometrisk, astronautisk, astronomisk, asterisk, asterisk, syklisk, asymmetrisk, asymptotisk, asynertetisk, asyndetisk, asynkron, ataktisk, atanasiansk, atavistisk, ateistisk, atelektatisk, atellansk, aterman, athensk, atlantisk, atlantocanadisk, atlantoskandivavisk, atletisk, atmologisk, atmolytisk, atmosfærisk, atoksisk, atomistisk, atomær, atopisk, atopisk, atletisk, atrofisk, atrop, adskillelig, adskillig, adskilt, adspredt, attisk, attraktiv, atypisk, audiologisk, audiometrisk, audiovisuell, auditorisk, audkjent, audsynlig, adelig, augmentativ, augsburgsk, augistinsk, auksiliær, auren, auret, aurikulær, austenittisk, austeuropeisk, austlandsk, australasiatisk, australsk, autarkisk, autarkistisk, autentisk, autistisk, autobiografisk, autodidaktisk, autodynamisk, autofonisk, autogam, autogen, autogenetisk, autografisk, autokinetisk, autokratisk, autokromatisk, autoksidabel, autolytisk, automatisk, autonom, autoral, autorativ, autoritær, autosomal, autotelisk, autotermisk, autotrof, avansert, avantgardistisk, avarisk, avbeitet, avbitt, avblomstret, avbrent, avbrukket, avdanket, avdød, avestisk, avfallet, avfeldig, avflekket, avføket, avgjeld, avglemt, avgnagd, avgnidd, avguderisk, avhaspet, avhendelig, avhendes, avhengig, avholdende, avhøstet, avitaminotisk, avklemning, avklipt, avknepet, avkokt, avkvistet, avlagt, avlang, avsatt, avlats, avleggs, avlukket, avmektig, avmålt, avpilt, avplukket, avsagd, avsalt, avsides, avsindig, avskrekkende, avskrudd, avskyelig, avskylt, avskåret, avslappet, avslepen, avslipt, avslitt, avsopt, avspent, avspilt, avstresset, avstumpet, avsvalende, avsvidd, avtakbar, avtent, avtredende, avtroppende, avtvingelig, avvant, avvekslende, azeotrop,azoisk, aztekisk

Posted on Leave a comment

Morsdag

På søndag er det morsdag.

Vi feirer mødrene.

Er du mamma?

Har du ei mamma?

Da kan du feire morsdagen på søndag.

Ei mor og et barn.

Mora har ei datter.

Ei bestemor, ei mor og ei datter.

Bestemora og mora er mødre.

Mora og jenta er døtre.

  • Ei mor – mora – mange mødre – mødrene
  • Ei datter – dattera – mange døtre – døtrene

Et kort til mamma og bestemor

Kjære mamma,

tusen takk for alt du gjør for meg.

Du er snill.

Tusen takk for alt du har lært meg.

Klem fra Ida

Kjære bestemor,

du gir verdens beste klemmer.

Du lager god mat. Takket være deg kan jeg også lage god mat.

Tusen takk for at du alltid har tid til meg.

Jeg elsker å høre på historiene dine.

Klem fra Ida.

Hva kan du gi mamma?

  • Et koselig kort
  • Ei god kake
  • En varm klem
  • Fine blomster
  • Rosa tøfler
  • Rød leppestift
  • En deilig parfyme

Hva ønsker du deg til morsdagen?

Sverre: Hva ønsker du deg til morsdagen?

Mamma: Jeg ønsker meg snille barn.

Sverre: Det sier du alltid. Og det har du allerede!

Mamma: Har jeg?

Sverre: Ja!

Mamma: Ok. Da ønsker jeg meg ikke noe.

Sverre: Bestemor, hva ønsker du deg til morsdagen?

Bestemor: Jeg trenger hjelp med Facebook.

Sverre: Å nei, ikke nå igjen!

Bestemor: Jeg vil bytte profilbilde. Kan du hjelpe meg med det?

Sverre: Ja, det kan jeg. Hvilket bilde skal du bytte til?

Bestemor: Dette.

Spørsmål

  1. Hvem snakker Sverre med?
  2. Hva ønsker mora hans seg til morsdagen?
  3. Hva øsnker bestemora hans seg til morsdagen?

Ja eller nei?

  • Sverre er barnebarnet til bestemora.
  • Sverre er dattera til mora.
  • Sverre er i familie med mora og bestemora.

Verb

Sett inn verbet i riktig tid.

Skal du _______________________ morsdagen? (å feire)

____________________ du morsdagen på søndag? (å feire)

Skal du _______________________ gave til mora di på søndag? (å gi)

Vil du ___________________________ kake til bestemora di på søndag? (å bake)

_____________________ du kaker til familen? (å bake)

Skriveoppgave

Skriv et koselig kort til mamma, bestemor eller til ei tante.

Posted on 2 Comments

Personlig pronomen

Personlig pronomen i subjektsform er jeg, du, han, hun, hen, vi, dere og de.

Jeg, du, han, hun og hen er entall.

Vi, dere og de er flertall.

Jeg og vi er første person.

Du og dere er andre person.

Hun, han, hen og de er tredje person.

Subjektsform

jeg = 1. person, entall

du = 2. person, entall

hun =3. person, entall     

han = 3. person, entall

hen = 3. person, entall

vi = 1. person, flertall

dere = 2. person, flertall

de = 3. person, flertall

Personlig pronomen i objektsform er meg, deg, ham, henne, oss, dere og dem.

Meg, deg, ham og henne er entall.

Oss, dere og dem er flertall.

Meg og oss er 1. person.

Deg og dere er 2. person.

Ham, henne og dem er 3. person.

Objektsform

meg = 1. person, entall

deg = 2. person, entall

ham = 3. person, entall

henne = 3. person, entall

oss = 1. person, flertall

dere = 2. person, flertall

dem = 3. person, flertall

Det og den er også personlig pronomen 3. person, entall.

De snakker sammen.

Han snakker med henne.

Hun snakker med ham.

De står sammen.

Han står foran henne.

Hun står foran ham.

               

Du ser på meg.

Jeg ser på deg.

Hun ser på ham.

Han ser på henne.

Dere ser på oss.

Vi ser på dere.

De ser på dem.

Posted on Leave a comment

Februar

Februar har 28 dager.

Det er årets andre måned.

Hvert fjerde år har februar 29 dager.

Det kaller vi et skuddår.

2024 er et skuddår.

Neste skuddår er 2028.

Den 14. februar er kjærlighetens dag.

Dagen heter valentinsdagen eller alle hjerters dag.

Vi feirer kjærligheten.

Vi kan gi kjæresten blomster.

Vi kan gjøre noe fint for mannen.

Vi kan gi kona konfekt eller parfyme.

Vi kan skrive et koselig kort til dem vi elsker og er glad i.

I februar har vi ei uke vinterferie.

For mange voksne er det ei vanlig uke.

Men barna har fri.

I vinterferien drar mange på hytta.

Eller til et varmt sted som Kanariøyene.

Hytta eller Spania?

Skal du feire valentinsdagen?

Sebastian er 36 år og kommer fra USA.

– Skal du feire valentinsdagen?

– Ja, selvfølgelig!

– Hvordan feirer du?

Kona mi og jeg går ut og spiser på restaurant. Etterpå går vi på kino.

– Sender du kort eller gir gaver på valentinsdagen?

– Jeg sender ikke kort, men jeg gir gjerne kona blomster.

– Er valentinsdagen viktig i USA?

Ja. Jeg har feiret valentinsdagen fra jeg var barn. Vi skrev kort til alle i klassen. Det var tradisjon.

– Hva skrev dere på kortene?

Vi skrev god valentinsdag.

Olena er 24 år og kommer fra Ukraina.

– Skal du feire valentinsdagen?

– Nei, ikke i år.

– Hvorfor ikke?

– Fordi kjæresten min er igjen i Ukraina.

– Uff da. Skal dere ringe til hverandre?

– Jeg skal prøve.

– Hva gjør kjæresten din?

– Nå er han soldat.

Spørsmål

  1. Hvem feirer Sebastian valentinsdagen med?
  2. Hvordan feirer Sebastian og kona valentinsdagen?
  3. Hva gir han gjerne kona?
  4. Sender han kort?
  5. Hvordan feiret Sebastian valentinsdagen da han var barn?
  6. Skal Olena feire valentinsdagen?
  7. Hva gjør kjæresten hennes?

Hva skal du i vinterferien?

Anwar er 11 år og kommer fra Lørenskog.

– Hva skal du i vinterferien?

– Jeg skal besøke bestemor og bestefar i Algerie.

– Hvem skal du reise sammen med?

– Jeg skal reise sammen med mamma og lillebroren min.

– Hva skal dere gjøre i Algerie?

– Vi skal besøke familie og slekt. De bor i Alger. Det er hovedstaden i Algerie.

– Kan dere bade i Alger?

– Ja, Alger ligger ved Middelhavet.

– Skal dere bade?

– Jeg tror ikke det. Vannet er for kaldt i februar. Men vi kan leke på stranda. Det er også gøy!

Sofia er 13 år og kommer fra Harstad.

– Hva skal du i vinterferien?

– Jeg skal være hjemme.

– Hva liker du å gjøre når du er hjemme?

– Jeg lager videoer.

– Hva slags videoer lager du?

– Sminkevideoer og dansevideoer.

– Er det mange som ser videoene dine?

– Ja, jeg har over tusen visninger.

– Oi, det var mange.

– Ja, jeg er skikkelig populær på TikTok.

– Poster du nye videoer hver dag?

– Jeg prøver. Mamma sier at jeg må gjøre lekser før jeg lager videoer.

Spørsmål

  1. Hvor skal Anwar i vinterferien?
  2. Hvem skal han besøke i Alger?
  3. Skal han bade i Middelhavet i vinterferien?
  4. Hvor bor Sofia?
  5. Hva gjør hun på fritida?
  6. Hvor poster hun videoene hun lager?
  7. Er det mange eller få som ser videoene hennes?
  8. Mora til Sofia vil at hun skal gjøre lekser før hun lager videoer. Hva synes du?

Hva skal du i vinterferien?

Skriv hva du skal gjøre i vinterferien.

Er det vanskelig å skrive? Svar på spørsmålene.

  • Skal du være hjemme?
  • Skal du på norskkurs?
  • Skal du reise til et varmt sted?
  • Skal du på hytta?
  • Skal du gå på ski?
  • Skal du være sammen med venner?
  • Skal du jobbe?
  • Skal barna dine være på AKS/SFO?
  • Skal du gå på skøyter?
  • Skal du ake?
  • Skal du lage snømann?
  • Skal du stå på ski?
  • Skal du stå på snowboard?
  • Skal du på kino?
  • Skal du på teater?
  • Skal du bake?
  • Skal du lage god mat?
  • Skal du lese ei god bok?
  • Skal du lære norsk?

Du er flink

Vil du være snill mot kjæresten din på valentinsdagen? Si noe hyggelig. Det er gratis. Du kan si

  • Jeg elsker deg
  • Jeg er glad i deg
  • Du betyr mye for meg
  • Du er pen
  • Du er kjekk
  • Du er snill
  • Du er god
  • Du er best
  • Du er smart
  • Du er søt
  • Du er koselig
  • Du er hyggelig
  • Du er fin
  • Du er morsom
  • Du er sterk
  • Du er en god pappa
  • Du er en flink mamma
  • Du er en fantastisk kjæreste

Pen eller pent?

Pen er et adjektiv. Et adjektiv sier hvordan et substantiv ser ut. Adjektiv i intetkjønn får -t på slutten. Det gjør ikke adjektiv i hankjønn og hunkjønn.

En pen bil. (hankjønn)

Ei pen jente. (hunkjønn)

Et pent bilde. (intetkjønn)

Skriv adjektivet med eller uten -t på slutten.

Jeg ser ei _____________________________ katt. (søt)

Han kjøper en __________________________ sykkel. (dyr)

De vil bo på et _____________________________ hotell. (pen)

Han skriver et ____________________________ kort til kjæresten. (fin)

Du lærer et ______________________________ språk. (ny)

Hun spiser en ________________________ tomat. (rød)

Jeg spiser et ________________________ eple. (grønn)

Han har på seg ei _____________________ bukse. (blå)

Posted on Leave a comment

Blir du med på skikurs?

Skogen venter på deg!

Fjellsiden idrettslag har skikurs for voksne nybegynnere på tirsdager og torsdager fra klokka 18.00 – 19.00.

Kurset koster 2500,- og varer i 8 uker.

Første kursdag er 11. januar.

For påmelding: fjellsiden@ski.no

Spørsmål

  1. Hvem arrangerer skikurset?
  2. Hvem kan gå på skikurset?
  3. Hvilke dager er det skikurs?
  4. Hvilken dato starter skikurset?
  5. Hvor mye koster skikurset?
  6. Hvor lenge varer skikurset?

Gutta blir nysgjerrige

Claudio: Så dere plakaten i gangen?

Isaias: Den om skikurset?

Claudio: Ja.

Amari: Har du lyst til å gå på ski?

Claudio: Vet ikke. Kanskje.

Isaias: Har du prøvd å gå på ski før?

Claudio: Nei, aldri.

Amari: Det sto at det var for nybegynnere.

Isaias: Jeg har prøvd en gang før.

Claudio: Hva synes du?

Isaias: Det var god trening. Mye hardere enn jeg trodde. Jeg var skikkelig sliten i armene og bena etterpå.

Amari: Kanskje jeg skulle melde meg på? Jeg blir bare tjukkere og tjukkere.

Claudio: Ja! Vi gjør det!

Isaias: Tror ikke det er noe for meg.

Amari: Kom igjen!

Claudio: Bli med!

Isaias: Men vi har ikke ski.

Claudio: Det kan vi låne eller leie.

Amari: Jeg sjekker Finn.no med en gang.

Sammendrag

Isaias, Claudio, og Amari snakker om skikurs. Claudio er usikker på om han vil delta, men Amari oppmuntrer ham. Amari sier at kurset er for nybegynnere. Isaias har prøvd å gå på ski før og sier at det er god trening. Han er usikker på om han vil delta på skikurset. Amari ønsker å melde seg på fordi han tenker på vekta. Claudio blir entusiastisk og overtaler de andre til å delta. Isaias er skeptisk, men Claudio foreslår å låne eller leie ski. Amari vil sjekke Finn.no for muligheter.

Vokabular i sammendraget

usikker – ikke sikker, vet ikke

å oppmuntre – prøve å få, drive noen til å gjøre noe

å melde seg på – si at du vil være med, fortelle at du skal delta på noe

ei vekt – et instrument (ting) vi måler kilo, gram på

entusiastisk – veldig glad

å overtale – få noen til å gjøre noe ved å snakke

skeptisk – kritisk, tror ikke noe er bra

å foreslå – si at noen bør gjøre noe, komme med forslag, komme med ideer

en mulighet – en sjanse

For å gå på ski, trenger du riktig utstyr.

Du må ha:

  • Langrennsski
  • Staver
  • Langrennsstøvler
  • Bindinger
  • Skismøring

Hvilket utstyr er best?

Amari: Nå har jeg sett på Finn og det er en del ting jeg ikke forstår. Hva er det vi trenger av utstyr?

Claudio: Godt spørsmål. Er det ikke bare ski?

Isaias: Nei, vi må ha støvler som passer til skiene.

Amari: Det jeg har skjønt, er at skiene har forskjellig lengde.

Isaias: Ja, de skal passe til høyden din.

Amari: Og støvlene må passe til bindingen.

Claudio: Hva er en binding?

Isaias: Det er den greia som sitter på skiene. Låsen på skiene som gjør at støvlene sitter fast på skiene. Beklager, jeg klarer ikke å forklare det bedre.

Claudio: Jeg tror jeg forstår hva du mener.

Amari: Og det er vel det samme med stavene, at de må passe til høyden?

Isaias: Ja, alt utstyret må passe til personen. Hvilken skostørrelse har du Claudio?

Claudio: 42

Isaias: Jeg har 40, så vi kan ikke bruke samme utstyr.

Amari: Kanskje det er best å kjøpe ei pakke? Hvor alt passer sammen.

Claudio: Ja, jeg skal sjekke i sportsbutikkene. Hvis vi er heldige finner vi kanskje noen gode tilbud.

Sammendrag

Amari har undersøkt utstyr på Finn.no og er usikker på hva de trenger. Claudio tror det bare er ski som er nødvendig. Isaias forklarer at de også trenger støvler som passer til skiene. Amari har forstått at skiene har forskjellig lengde. Isaias sier at skiene skal passe til høyden. Samtalen går videre til bindinger. Isaias forklarer Claudio at bindingene er låsen på skiene som holder støvlene fast. Amari og Claudio forstår hva Isaias sier. Så snakker de om staver. Isaias forteller at stavene også må passe høyden. Amari foreslår å kjøpe en komplett pakke der alt passer sammen. Claudio er enig. Han skal sjekke i sportsbutikker for å finne gode tilbud på skiutstyr.

I sportsbutikken

Skriv ferdig dialogen i sportsbutikken.

Butikkmedarbeider: Hei, kan jeg hjelpe deg?

Claudio: Hei, jeg trenger skiutstyr.

Butikkmedarbeider: Bli med meg, så skal jeg vise deg hva vi har.

Claudio: OK. Jeg er nybegynner.

Butikkmedarbeider: Skjønner. Vi har flere skipakker på tilbud.

Claudio: Fint.

Butikkmedarbeider: Hvilken skostørrelse bruker du? Og hvor høy er du?

Skriv sammendrag

Se videoen og skriv et sammendrag. Et sammendrag er en kort gjenfortelling av en tekst, film, bok eller samtale. Et sammendrag skal gi oss innholdet uten alle detaljene. I sammendrag skriver vi det som er viktig.

Posted on Leave a comment

Et nyttårsforsett

Det snør, gradestokken viser ti kalde, men i klasserommet er det varmt og godt. Det er tredje januar og norskkurset er i gang igjen etter juleferien.

Lærer: Godt nytt år!

Alle: Godt nytt år lærer!

Lærer: Fint å se dere igjen. Har dere hatt en fin juleferie?

Magda: Jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier at vi trengte en ferie.

Isaias: Ja, det var deilig med noen rolige dager.

Lærer: Godt å høre. Da starter vi med undervisningen. Dagens tema er nyttårsforsetter. Vi skal også jobbe med preteritum futurum.

Claudio: Det hørtes komplisert ut.

Lærer: Det er egentlig ikke det.

Amari: Lett for deg å si.

Lærer: La oss ikke ta sorgene på forskudd. Se på ordet nyttårsforsett. Hvor mange ord finner dere i ordet?

Fah: Jeg ser nytt.

Gloria: Så kommer år.

Isaias: Det siste ordet er sett.

Magda: Og før sett kommer for.

Lærer: Riktig. Og i midten finner vi limet, som er bokstaven s. Et nytt år vet dere hva betyr. Et forsett betyr en intensjon, hensikt, et formål. Så kort forklart betyr det å sette en intensjon for det nye året. De fleste ønsker å bli en bedre, om ikke den beste, utgaven av seg selv. Det store spørsmålet blir da, hva er den beste versjonen av deg?

Hva er dine nyttårsforsetter?

  • Trene mer (begynne å trene)
  • Spise sunt
  • Se mindre på TV
  • Skrolle mindre på mobilen
  • Bruke mindre tid på sosiale medier
  • Spare penger
  • Lære norsk
  • Finne ny jobb
  • Slutte å røyke
  • Drikke mindre alkohol
  • Gjøre karriere
  • Bruke mindre penger på klær
  • Bruke mindre penger på mat
  • Reise mer
  • Være mer miljøvennlig
  • Lese mer
  • Bli flinkere til å sette grenser
  • Si mer ja til ting som gir energi
  • Si mer nei til ting som tar energi
  • Rydde mer hjemme
  • Være mer takknemlig

Anna og Magda forteller om sine nyttårsforsetter

Magda: Jeg har fire nyttårsforsetter. Jeg skal slutte å røyke.

Anna: Ja, det er bra.

Magda: Ja, ei pakke koster over 170 kroner nå.

Anna: Herregud. Ja, da må du slutte. Det er for dyrt. Ikke er det bra for helsa heller.

Magda: Så skal jeg trene, spise sunt og lære mer norsk.

Anna: Men klarer du å slutte å røyke uten å spise godteri?

Magda: Jeg vet ikke. Kanskje jeg er for ambisiøs?

Anna: Hvor mye røyker du da? Ei pakke om dagen eller?

Magda: Noe sånt. Jeg har prøvd å slutte før, men det er så vanskelig.

Anna: Kanskje du kan røyke mindre? Alt hjelper. Hvor lenge har du vært røykfri nå?

Magda: Siden kvelden den første januar.

Anna: Så omtrent i to dager altså. Det er en god start.

Magda: For å være helt ærlig tenker jeg bare på røyk hele tiden.

Anna: Har de ikke sånne plastre på apoteket som kan hjelpe deg?

Magda: Mener du nikotinplastre mot abstinenser?

Anna: Jeg vet ikke hva det heter. Men jeg vet at det finnes hjelpemidler for folk som vil slutte å røyke.

Magda: Kanskje jeg bør bruke hjelpemidler.

Anna: Hvis det hindrer deg i å røyke, så synes jeg at det er greit å bruke hjelpemidler.

Magda: Du sier noe. Hva med deg? Hvilke nyttårsforsetter har du?

Anna: I det siste har jeg tenkt mye på hvor negativ jeg er. Jeg synes så synd på meg selv hele tiden.

Magda: Uff da. Du virker ikke spesielt kritisk og negativ her på skolen.

Anna: Nei. Det er mest når jeg er hjemme. Jeg blir så fort sint på barna. Jeg orker liksom ikke å gjøre noe heller. Jeg har vel innsett at jeg bør endre tankemønsteret mitt.

Magda: Hvordan har du tenkt til å gjøre det da?

Anna: Jeg så noe greier om det på TikTok, at man skulle skrive ned tre ting man var takknemlig for hver dag.

Magda: Ja, det har jeg hørt om. En takknemlighetsdagbok. Tror du det hjelper?

Anna: Det skader ikke å prøve.

Magda: Jeg visste ikke at du hadde så mørke tanker.

Anna: Nei, det er jo ikke noe man prater om. Jeg var ikke sånn før. Forandringen kom da vi måtte flykte. Jeg synes det er så urettferdig at vi måtte flykte, at familien er splitta og selv om alt er fint her, så er det ikke hjemme.

Magda: Men det er lov å være lei seg. Jeg tror ikke det er bra å gå rundt og late som om alt er bra. Spesielt når man sliter.

Anna: Nei, det har du rett i. Det føltes godt å dele det med deg.

Magda: Så bra! Kanskje du bør skrive ned alle tankene dine i dagboka, ikke bare de positive.

Anna: Ja, det tror jeg også. Så nyttårsforsettet mitt er å skrive dagbok.

Magda: Da blir 2024 året vi skal jobbe med helsa vår begge to. Jeg med min fysiske og du med din psykiske.

Anna: Ja, håper vi greier det.

Magda: Selvfølgelig. Vi har jo hverandre. Du kan alltid komme til meg om du trenger støtte og oppmuntring. Du vet det, ikke sant?

Anna: Tusen takk. Du er en skikkelig god venn Magda. Og du kan alltid komme til meg også.

Ord og uttrykk

ambisiøs – å sette seg et vanskelig mål og jobbe hardt for å klare det

omtrent – cirka, omtrent, nesten, ikke et presist tall

abstinens – når man er avhengig av nikotin, alkohol eller heroin (rus) og ikke får det, får man abstinenser. Kroppen reagerer med å bli syk uten rusen.

hindre – stoppe, stanse

å innse – forstå, skjønne

å synes synd på – føle medlidenhet med noen, ha empati med noen, forstå at noe er vanskelig for en person

endre – forandre

et tankemønster – hvordan vi tenker, tanker vi alltid har

takknemlig – en person som føler takk, er takknemlig

å splitte – dele, i teksten betyr det at familien ikke er samlet, ikke er sammen

å late som – gi inntrykk av noe, spille en rolle, ikke være ærlig

å slite – å ha det vondt

oppmuntring – støtte, hjelpe og prøve å gjøre andre glade

Spørsmål

  1. Hvilke nyttårsforsetter har Magda?
  2. Hva er motivasjonen hennes?
  3. Hva mener Anna Magda bør gjøre for å oppnå/klare nyttårsforsettene sine?
  4. Hva mener du? Hvordan kan Magda slutte med sigaretter?
  5. Hva er nyttårsforsettet til Anna?
  6. Hva har hun tenkt til å gjøre?
  7. Hva mener du? Hvordan kan Anna endre tankemønsteret sitt?

Snakk sammen

Gå sammen to og to. Fortell hverandre hvilke nyttårsforsetter dere har. (Bruk lista lenger opp som inspirasjon hvis dere trenger hjelp.)

Preteritum futurum

Vi har ofte store tanker om hva vi tror skjer i framtida. Noen ganger blir det slik vi hadde håpet på, andre ganger ikke. Når livet ikke har levd opp til forventningene våre, bruker vi preteritum futurum. Vi hadde en plan, men så skjedde det noe som gjorde at planen ikke ble gjennomført.

Vi lager preteritum futurum slik:

Skulle/ville + infinitiv av hovedverbet

Jeg skulle trene på tirsdag, men treningen ble avlyst.

De ville gå på norskkurs, men fikk ikke penger av Nav.

For tre uker siden skulle vi dra på hytta, men veiene ble stengt på grunn av dårlig vær.

Vi skulle gifte oss i juni, men så kom pandemien og vi måtte utsette bryllupet.

Se på lista over nyttårsforsetter. Bruk preteritum futurum til å lage setninger.

For eksempel:

  • Trene mer: Jeg skulle trene mer i 2024, men så datt jeg på isen og forstuet foten.
  • Spise sunt: Du ville spise sunt i januar, men du måtte jobbe overtid og orket ikke å lage mat da du kom hjem.
  • Se mindre på TV:
  • Skrolle mindre på mobilen:
  • Bruke mindre tid på sosiale medier:
  • Spare penger:
  • Lære norsk:
  • Finne ny jobb::
  • Slutte å røyke:
  • Drikke mindre alkohol:
  • Gjøre karriere:
  • Bruke mindre penger på klær:
  • Bruke mindre penger på mat:
  • Reise mer:
  • Være mer miljøvennlig:
  • Lese mer:
  • Bli flinkere til å sette grenser:
  • Si mer ja til ting som gir energi:
  • Si mer nei til ting som tar energi:
  • Rydde mer hjemme:
  • Være mer takknemlig :

Trenger du noen å snakke med?

Det finnes hjelp. HelseNorge har en fin oversikt over hjelpetelefoner. Trykk her så kan du se hvor du kan ringe hvis du trenger noen å snakke med.

Posted on Leave a comment

Januar

Januar har 31 dager.

Det er årets første måned.

Januar starter bra fordi vi har fri.

Den første januar er en rød dag.

På røde dager jobber vi ikke.

Mange starter året med store planer.

De skal trene.

De skal spise sunn mat.

De skal ikke se på mobilen fra morgen til kveld.

Planen kaller vi et nyttårsforsett.

I butikkene er det salg.

Klær og sko er på tilbud.

Møbler er på tilbud.

Men så kommer problemene.

Det er vinter.

Det er mye snø.

Det er mørkt.

Det er kaldt.

Og hvordan går det med planen for året?

Det er vanskelig å trene.

Det er vanskelig å spise sunt.

Kontoen er tom etter jul.

Liker du januar?

Vanja er 29 år og kommer fra Kroatia.

– Liker du januar?

Nei!

– Hvorfor ikke?

Fordi jeg ikke liker snø. Det er kaldt. Det er mørkt når jeg går til jobben. Det er mørkt når jeg går fra jobben.

– Liker du ikke salget i januar?

Jeg har ikke penger i januar. Jeg feirer jul og bruker mange penger i desember. Når januar kommer, er jeg blakk.

– Hva betyr blakk?

Det betyr å ikke ha penger.

– Uff da.

Daniel er 35 år og kommer fra Argentina.

– Liker du januar?

Jeg liker ikke januar i Norge, men jeg liker januar i Argentina.

– Hvorfor liker du januar i Argentina, men ikke i Norge?

– Jeg liker januar i Argentina fordi det er sommer der. I Norge er det vinter.

– Har du planer for året? Har du et nyttårsforsett?

Ja, jeg skal finne ny jobb.

– Hvilken jobb har du lyst på?

Portør.

– Hva gjør en portør?

En portør flytter ting på sykehus. For eksempel senger og medisiner.

Spørsmål

  1. Hvor gammel er Vanja?
  2. Hvor kommer hun fra?
  3. Hvor gammel er Daniel?
  4. Hvor kommer han fra?
  5. Liker Vanja januar?
  6. Liker Daniel januar i Argentina?
  7. Hva liker Vanja ikke med januar?
  8. Har Vanja mange penger i januar?
  9. Har Daniel planer for året?

Ja eller nei?

  • Et nyttårsforsett er en plan for året.
  • Å trene og å spise sunt er et nyttårsforsett.
  • Å være blakk betyr å ha mange penger i banken.
  • En portør jobber på sykehus.
  • En portør sitter i resepsjonen.

Liker barna januar?

Barna liker å leke med snø.

De aker.

De lager snømann.

De bygger hus i snøen.

De går på ski.

De står på slalom.

De står på snowboard.

De går på skøyter.

Hva skal du gjøre i januar?

Skriv hva du skal gjøre i januar.

Er det vanskelig å skrive? Svar på spørsmålene.

  • Skal du trene?
  • Skal du ake?
  • Skal du lage snømann?
  • Skal du gå på ski?
  • Skal du stå på slalom?
  • Skal du stå på snowboard?
  • Skal du gå på skøyter?
  • Skal du spise sunt?
  • Skal du spise mye grønnsaker?
  • Skal du spise frukt?
  • Skal du spise fisk?
  • Skal du ikke spise sjokolade?
  • Skal du ikke spise godteri?
  • Skal du ikke spise potetgull/chips?
  • Skal du kjøpe ting på salg?
  • Skal du kjøpe nye klær?
  • Skal du kjøpe nye sko?
  • Skal du kjøpe nye møbler?

Mange eller mye?

Vi bruker mange når det er ting vi kan telle.

Vi bruker mye når vi ikke kan telle.

Mange har et nyttårsforsett. = 374 059 personer i Norge har et nyttårsforsett.

Det er mye snø nå. = Vi kan ikke telle snø. Derfor bruker vi mye.

Mange eller mye?

Det er __________________ gode tilbud nå. Butikken har tilbud på ost, pølser og dopapir.

Det er __________________ vind nå. Det blåser _____________________ nå.

Det er ___________________ nye studenter i klassen. ____________________ kommer fra Ukraina.

________________ liker å drikke brus, men det er ____________________ sukker i brus.

I jula spiste jeg _____________________ mat.

Det har vært ______________________ pent vær i januar. Sola har skint. _________________ har gått på ski.

Posted on Leave a comment

Amari har dårlig tid

Det er mandag. Alarmen på mobilen går. Klokka er sju. Om to timer må Amari være på norskkurs. Han hater mandager. Amari lukker øynene. Han kan sove litt til.

Amari våkner. Hvor mye er klokka? Han finner mobilen. Klokka er ti på halv ni! Å nei, nå kommer han for sent på norskkurset.

Amari må skynde seg.

Han pusser tennene i dusjen.

Han spiser et knekkebrød uten smør og pålegg mens han kler på seg.

Så løper han ut døra.

På gata leier han sparkesykkel.

Han pleier å bruke et kvarter til skolen.

Nå er klokka ti på ni.

Han kommer ikke så sent.

Amari parkerer sparkesykkelen utenfor skolen. Så går han raskt mot klasserommet. Døra til klasserommet er lukket. Han hører læreren prate der inne. Han banker på døra.

Lærer: Kom inn!

Amari åpner døra og går inn.

Amari: Beklager, jeg forsov meg i dag.

Lærer: Det går bra.

Amari setter seg ved siden av Magda.

Lærer: I dag skal vi jobbe med meldinger.

Claudio: Jeg har et spørsmål. Er melding og SMS det samme?

Isaias: Ja, men sier vi melding til familie og venner, og SMS på jobben?

Lærer: Vi kan bruke både melding og SMS. Vi kan bruke begge deler på jobb og sammen med venner.

Gloria: Godt å vite.

Lærer: Ok, da starter vi. Hva ser dere på bildet?

Fah: Jeg ser en rød trikk som kjører i byen.

Lærer: Veldig bra Fah. Hvordan er været?

Anna: Det snør.

Lærer: Hva skjer når det snør? Hva må vi gjøre? Hvordan er det å kjøre når det har snødd?

Magda: Vi må måke snø av bilen.

Amari: Og av veiene!

Lærer: Det er riktig. Når det snør mye blir det ofte forsinkelser i trafikken. Nå skal dere skrive en melding til sjefen. Du er sent ute fordi det er forsinkelser i trafikken. Hva skriver du?

Amari skriver i boka. Etterpå leser han beskjeden høyt for klassen.

Kjære sjef, det er vinter og mye snø. Det er vanskelig å kjøre bil. Jeg kommer sent. Mvh Amari.

Lærer: Det var bra Amari. Du har ingen feil.

Amari er glad.

Lærer: Men pleier vi å si og skrive kjære til sjefen?

Magda: Nei, det tror jeg ikke.

Lærer: Dere kan skrive hei eller god morgen. Det er bedre.

Amari: Jeg skal skrive det neste gang.

Lærer: Må vi skrive at det er vinter? Jeg tror sjefen vet hvilken årstid det er.

Isaias: Det er typisk læreren. Aldri fornøyd!

Claudio: Hva ville du ha skrevet lærer?

Lærer skriver på tavla.

God morgen, jeg kommer dessverre sent i dag fordi det er lang bilkø. Hilsen Helene

Gloria: Hva er bilkø?

Lærer: Jeg skal vise dere et bilde av bilkø.

Gloria: Skjønner. Det er kjedelig å stå i bilkø.

Lærer: Jeg skal vise dere et nytt bilde. Hva ser dere her?

Claudio: Jeg ser et sykt barn med feber som ligger under dyna.

Magda: Jenta har rød nese og ser forkjøla ut.

Lærer: Veldig bra. Hva skriver du hvis du har et sykt barn og må være hjemme fra jobben?

Amari skriver. Så leser han svaret høyt for klassen.

God morgen, dattera mi er syk, så jeg må være hjemme med henne i dag. Jeg kommer på jobben i morgen. Hilsen Amari

Lærer: Dette var veldig bra Amari. Nå var du flink. Hva synes dere andre?

Isaias: Det var perfekt.

Anna: Ja, det var kjempebra.

Fah: Det var fint.

Claudio: Hvorfor er du så flink til å skrive meldinger Amari?

Amari: Jeg er på Tinder.

Ja eller nei?

  1. Å forsove seg betyr å sove lenger enn du skal.
  2. Å ha dårlig tid betyr at vi har det kjedelig.
  3. Å skynde seg betyr å gjøre ting sakte.

Gleder du deg til ferien?

Å glede seg, å skynde seg, å sminke seg er alle refleksive verb. Øv på refleksive verb ved å stille hverandre spørsmålene.

Eksempel: Gleder du deg til ferien? ja, jeg gleder meg til ferien fordi jeg skal besøke familien min.

  • Pleier du å sminke deg?
  • Pleier du å barbere deg?
  • Må du ofte skynde deg om morgenen?
  • Når pynter du deg?
  • Gruer du deg til norskprøven?

De skal ha på …..

Hva mangler?

Sara skal på fest med Katja. Det er hennes første fest i Norge. Hun gleder_________________ . Hun vet ikke hvem som kommer.

Sara vet ikke hva hun skal ha på ___________________ . Hun sender melding til Katja.

Hei Katja, jeg vet ikke hva jeg skal ha på ____________________ på festen på lørdag. Hva skal du ha på

________________ ?

Katja svarer raskt.

Kjole. Ringer etterpå. Må skynde _________________ . Skal møte kjæresten.

Sara tenker. Katja skal ha på _____________________ kjole. Vi kan ha på _______________________ kjole begge to.

Så kommer lørdagen.

Katja ringer på døra.

Sara åpner.

De har på ______________ samme kjole!

Skriv melding

Se på bildene og skriv meldinger som passer til bildet. Du velger selv hva du vil skrive. Du kan skrive beskjeder og invitasjoner.

Posted on 2 Comments

Mandag morgen

Klokka er halv sju.

Anna ligger i senga.

Hun sover.

Klokka sju ringer vekkerklokka.

Anna våkner.

Hun skrur av klokka.

Anna står opp.

Først dusjer hun.

Så tar hun på seg klær.

Etterpå lager hun frokost.

Til slutt vekker hun barna.

Anna har to barn.

De heter Volodymyr og Oksana.

Volodymyr er ni år.

Oksana er sju år.

De går på skolen.

Volodymyr vil ikke våkne.

Han vil sove.

Anna: Nå må du stå opp.

Volodymyr: Nei, jeg vil sove.

Anna ser på ham.

Han ser trøtt ut.

Anna: OK. Ti minutter til, men så må du stå opp.

Volodymyr: Ja.

Anna åpner døra til soverommet til Oksana.

Oksana er våken.

Anna: God morgen, lille venn.

Oksana: God morgen mamma.

Anna gir Oksana en klem.

Oksana: Mamma, hvor er klærne jeg skal ha på meg?

Anna: De ligger på stolen.

Oksana: Mamma, kan Stella være med meg hjem etter skolen i dag?

Anna: Ja, det er greit for meg.

Oksana: Kan du sende SMS til mora til Stella?

Anna: Ja, jeg gjør det etterpå.

Oksana sitter ved bordet.

Hun spiser yoghurt.

Hun drikker vann.

Volodymyr sover.

Mamma: Jeg må vekke Volodymyr.

Oksana: Ja, jeg vil ikke komme for sent på skolen i dag.

Volodymyr ligger i senga.

Han sover.

Anna: Nå må du stå opp. Klokka er fem over halv åtte.

Volodymyr: Jeg vil ikke stå opp.

Anna: Du skal på skolen.

Volodymyr: Jeg vil ikke på skolen. Jeg vil være hjemme.

Anna: Det går ikke.

Volodymyr: Hvorfor ikke?

Anna: Det vet du. Kom igjen!

Volodymyr: Greit. Jeg kommer.

Volodymyr spiser frokost.

Han spiser ei brødskive med gul ost.

Han drikker kakao.

Oksana pakker sekken.

Anna: Oksana, kan du pusse tennene dine? Vi skal snart gå.

Oksana: OK.

Anna: Du må også gre deg.

Oksana går på badet.

Anna må lage matpakker til barna.

I Norge får de ikke mat på skolen.

De må ha med seg mat og drikke.

Anna skjærer brød.

Hun skjærer fire brødskiver.

Anna: Volodymyr, hva vil du ha på brødskivene?

Volodymyr: Jeg vil ha kokt skinke.

Anna: Den er grei.

Anna lager to matpakker.

I matboksen til Oksana legger hun to brødskiver.

Ei skive med gul ost og ei skive med kokt skinke.

I matboksen til Volodymyr legger hun to skiver med kokt skinke.

Anna vasker to epler og grønne druer.

Barna liker frukt.

Anna legger eplene og druene i matboksene.

Barna må også ha med seg drikkeflasker.

Anna fyller drikkeflaskene med vann.

Vannet i Norge smaker godt.

Nå er hun ferdig.

Hun legger matboksene og drikkeflaskene i sekkene.

Nå er de klare til å gå på skolen.

Spørsmål

  1. Når våkner Anna?
  2. Hva heter barna til Anna?
  3. Hva spiser Oksana til frokost?
  4. Hvem vil ikke gå på skolen?
  5. Hva spiser Volodymyr til frokost?
  6. Hva må barna ha med seg på skolen?

Ligge eller legge?

Hun ligger i snøen.

Hun ligger i senga.

Hun legger buksene i boksen.

Han legger mobilen i lomma.

Hva spiser du til frokost?

Snakk sammen.

Liker du kokt egg?

Liker du ristet brød?

Spiser du kokt egg og ristet brød til frokost?

Liker du pannekaker?

Liker du frukt?

Liker du blåbær?

Liker du bringebær?

Liker du svart kaffe?

Spiser du pannekaker med blåbær og bringebær til frokost?

Drikker du svart kaffe til frokost?

Liker du frokostblanding?

Liker du frokostblanding med melk?

Spiser du frokostblanding til frokost?

Liker du croissanter?

Liker du kanelsnegler?

Liker du søt mat?

Liker du kaffe med melk?

Spiser du croissanter til frokost?

Spiser du kanelsnegler til frokost?

Spiser du søt mat til frokost?

Drikker du kaffe med melk til frokost?

Liker du havregrøt?

Liker du jordbær?

Liker du havregrøt med jordbær?

Spiser du havregrøt med jordbær til frokost?

Liker du te?

Liker du te med sukker?

Liker du te med sitron?

Liker du te med melk?

Drikker du te til frokost?

Liker du jus?

Liker du appelsinjus?

Drikker du jus til frokost?

Hva gjør du mandag morgen?

Skriv svarene dine.

  1. Når står du opp?
  2. Dusjer du?
  3. Pusser du tennene?
  4. Spiser du frokost? (Hva spiser du?)
  5. Hva drikker du til frokost?
  6. Når går du på jobb eller skole?
  7. Lager du matpakke? (Hva lager du?)

Matpakke

Hva er ei matpakke? Se på bildet. Hva er ei god matpakke for barn? Hva er ikke ei god matpakke for barn?

Anna gjør en feil

Anna får en SMS.

Her står det:

Hei, Volodymyr har ikke med matpakke i dag. Hilsen Sander, læreren til Volodymyr.

Hva bør Anna skrive tilbake? Skriv svaret.

Lag setninger

Se på bildene og lag setninger.

Eksempel:

Klokka halv to har de engelsk.

De er på skolen klokka halv to.

Posted on Leave a comment

God jul

Det er november.

Det er kaldt.

Det er onsdag.

Klokka er ni.

Lærer: I dag skal vi lære om jul.

Magda: Jeg liker jula.

Claudio: Jeg også.

Lærer: Først skal vi lære ord. Vet dere hva jula er?

Amari: Nei.

Gloria: Vi feirer at Jesus ble født.

Amari: Jesus?

Isaias: Ja, sønnen til Gud. Jesus Kristus.

Lærer: Du kan også feire at sola kommer tilbake.

Fah: Jeg forstår ikke.

Lærer: Nå er det mørkt. Det er mørkt når vi våkner. Det er mørkt når vi går hjem fra norskkurs.

Anna: Uff ja. Det er trist.

Lærer. Vikingene feiret at sola og lyset kom tilbake i desember. Før feiret vi at sola kom tilbake i Norge.

Fah: Lærer, snakker du om historie eller religion nå?

Lærer: Det jeg prøver å si, er at du kan feire jul uten å tenke på Jesus og Gud.

Isaias: Ja, jula er for alle.

Lærer: Ja. OK. Nå lærer vi ord.

Spørsmål

  • Hva skal de lære om i dag?
  • Må du være kristen for å feire jul? (Kristen= å tro på Gud og Jesus)
  • Kan alle feire jul?

Vi lærer ord

På bildet ser dere et juletre.

Under juletreet ligger det gaver.

Ved siden av juletreet står det en julenisse.

Han har ei rød jakke og ei rød bukse på seg.

På hodet har han ei rød lue.

Rødt, grønt og lilla er julefarger.

Det som henger på juletreet, kaller vi julepynt.

Vi pynter til jul.

Mange sier å dekorere jul. Men det er feil.

Det heter å pynte til jul.

Vi skal se på julepynt nå.

Vi skal starte med julepynt på juletreet.

Dette er ei julekule.

Julekuler henger vi på juletreet.

På bildet ser vi ei hvit julekule.

Den har ei grå sløyfe på toppen.

På julekula kan vi se snøflak.

Et snøflak er et lite stykke snø.

Alle snøflak er forskjellige.

Julekuler kommer i mange farger.

Det kan være bilder på julekulene.

Dette er lys.

Vi setter lys på juletreet.

Da heter det juletrelys.

Isaias: Det er pent.

Lærer: Ja, ikke sant?

Claudio: Vi trenger lys nå.

Amari: Jeg har sett lys i vinduene. Er det også julepynt?

Lærer: Tenker du på julestjerner?

Amari: Jeg vet ikke. Hvordan ser ei julestjerne ut?

Lærer: Vi bør se på julestjerner.

Dette er julestjerner.

Vi henger dem opp i vinduet.

Vi setter også ei julestjerne på toppen av juletreet.

Amari: Ja, det var sånne jeg tenkte på.

Gloria: De er pene.

Anna: Ja, jeg skal kjøpe meg ei julestjerne.

Fah: Hvor mye koster de?

Magda: Du kan få julestjerner for hundre kroner.

Fah: Det er ikke så dyrt.

Gloria: Lærer, kan julestjerne også være en blomst?

Lærer: Ja, Gloria. Julestjerne er også en blomst.

Dette er ei julestjerne.

De kan være røde eller hvite.

Anna: Jeg har sett julestjerner i matbutikken.

Gloria: Hvor mye koster de?

Anna: De koster litt over sytti kroner.

Magda: Jeg har sett at du kan få to julestjerner for hundre kroner.

Fah: Det er en grei pris.

Lærer: Nå tar vi en pause.

I pausen tenker Gloria på jula. Hun er katolikk. De feirer jul på Filippinene. Nå er hun i Norge. Familien er på Filippinene. Dette er hennes første jul i Norge. Gloria er litt trist. Hun vil ikke være trist. Hun ser på bildene. Hun bør lære nye ord.

Gloria ser på bildene og skriver i boka.

Verb

Å feire – feirer – feiret/a – har/hadde feiret/a

Å pynte – pynter – pyntet/a – har/hadde pyntet/a
Å henge – henger – hang – har/hadde hengt

Substantiv

Et juletre – juletreet – mange juletrær – juletrærne

En gave – gaven – mange gaver – gavene

En julenisse – julenissen – julenisser – julenissene

Ei julekule – julekula – julekuler – julekulene

Ei julestjerne – julestjerna – julestjerner – julestjernene

Et lys – lyset – mange lys – lysene

Et snøflak – snøflaket – mange snøflak – snøflakene

En julepynt – julepynten (vi bruker ikke julepynt i flertall)

Ei jul – jula – juler (vi bruker ikke julene i flertall)

Ei sløyfe – sløyfa – sløyfer – sløyfene

En viking – vikingen – vikinger – vikingene

En blomst – blomsten – blomster – blomstene

Kan du hjelpe Gloria?

Gloria skriver om jula. Hun har glemt å skrive verbene. Kan du skrive verbene?

Jeg ___________________________ jul.

Jeg ___________________________ katolikk.

Nå ____________________________ jeg på familien min på Filippinene.

Dette __________________________ min første jul uten familien.

Jeg ___________________________ litt trist.

Jeg ___________________________ til jul.

Jeg ___________________________ opp ei julestjerne i vinduet.

Jeg ___________________________ gaver til familie og venner.

Jeg ___________________________ juletreet med kuler og stjerner.

Hva ser du på bildet? Skriv 5 setninger i boka di.

På bildet ser jeg …….

Vi pynter til jul

Lærer: Vi pynter til jul ute og inne.

Isaias: Butikkene pynter også til jul.

Magda: Sykehus, aldershjem og skoler pynter også til jul.

Lærer: Ja, hva skal vi på norskkurset gjøre? Hvordan skal vi pynte til jul her i klasserommet?

Fah: Vi kan henge opp en krans.

Anna: Hva er det?

Lærer: Jeg skal vise dere et bilde. Her ser dere en krans. Den henger på døra.

Amari: Den er pen.

Fah: Jeg liker sløyfene.

Gloria: Hva er sløyfer?

Magda: De røde tingene på kransen.

Gloria: Takk. Nå forstår jeg.

Lærer: Vi kan lage julepynt. Har dere lyst til det?

Claudio: Hvorfor ikke?

Lærer: Supert! Jeg tar med ting vi trenger i morgen.

Isaias: Skal vi ta med oss noe?

Lærer: Nei, det går bra.

Ja eller nei?

Se på bildet. Er setningene riktige? Svar ja eller nei.

  • De har ikke pyntet til jul.
  • Julenissen ser på juletreet.
  • Over juletreet står det gaver.
  • Juletreet står mellom peisen og bokhylla.
  • De har pynta juletreet med julekuler og lys.
  • Julenissen har grønne klær på seg.

Juleverksted

Det er torsdag.

Klokka er ti over ni.

I dag skal de ha juleverksted på norskkurset.

Lærer: God morgen alle sammen!

Alle: God morgen lærer!

Lærer: Jeg har med saks, papir, maling, pensler, fargeblyanter og lim.

Fah: Hva skal vi gjøre?

Lærer: Vi skal lage julekort. Vi skal skrive julekort.

Claudio: Skal vi lage julepynt?

Lærer: Ja, vi skal lage julestjerner.

Anna: Hvordan gjør vi det?

Lærer: Jeg skal vise dere hvordan vi lager julestjerner.

Anna: Kan vi lage krans også?

Lærer: Dere kan lage hva dere vil – bare det har med jul å gjøre.

Lærer: Magda, hva vil du starte med?

Magda: Jeg vil skrive julekort til familien min.

Lærer: Så koselig. Hva skal du skrive?

Magda: Jeg vet ikke.

Lærer: Du må skrive God jul og godt nytt år!

Magda: Ja, det skal jeg.

Lærer: Kanskje du kan skrive om hvordan du har det i Norge?

Magda: Ja, det kan jeg gjøre.

Lærer: OK, lykke til Magda. Dette klarer du fint.

Magda: Takk, det gjør jeg.

Magda skriver;

Kjære mamma og pappa,

vi ønsker dere en god jul og godt nytt år! Vi gleder oss til å se dere igjen. Nå har vi snø i Norge. Det er kaldt. Jeg går på norskkurs. Det er bra. Jeg har fått venner. Jeg er mye sammen med Anna, Gloria og Fah. Vi går på norskkurs sammen. Anna kommer fra Ukraina. Gloria kommer fra Filippinene, og Fah kommer fra Thailand. De er snille.

Jeg skal hilse fra Pavel og barna.

Klem fra Magda

Nå er det din tur. Skriv et julekort til familien eller en venn.

Lærer: Anna, hva gjør du?

Anna: Jeg lager en krans.

Lærer: Så utrolig fin den er.

Anna: Tusen takk.

Lærer: Skal vi henge den opp på døra?

Anna: Det kan vi godt.

Lærer: Claudio, hva vil du gjøre i dag?

Claudio: Jeg har lyst til å lage julestjerne.

Lærer: Vet du hvordan du lager ei julestjerne?

Claudio: Nei, kan du vise meg?

Lærer: Du kan se på denne videoen. Den viser deg hvordan du lager ei julestjerne.

Claudio: Bra. Jeg trenger litt hjelp.

Se videoen. Svar ja eller nei på spørsmålene etterpå.

https://nrksuper.no/serie/gjoer-det-sjoel/DNRR66500221/sesong-3/episode

  • Videoen viser oss hvordan vi lager ei julestjerne.
  • Vi trenger ti ark.
  • Vi trenger saks, teip og stiftemaskin.
  • Han lager femten julestjerner.

Lærer: Isaias, hva har du gjort i dag?

Isaias: Jeg har tegnet julekort. Jeg har laget tre julekort.

Lærer: Kan jeg få se?

Isaias: Vær så god. Jeg har laget et kort med julenisse, et kort med godteri og et kort ei jente på.

Lærer: Bra jobba!

Isaias: Takk.

Lærer: Har du skrevet på julekortene?

Isaias: Nei, jeg brukte lang tid på å tegne.

Lærer: Da kan du skrive julekortene i hjemmelekse.

Isaias: Ja, det kan jeg gjøre.

Lærer: Før vi går hjem, hva har vi lært i dag?

Amari: Mye!

Claudio: Jeg har lært hvordan vi lager julestjerner.

Fah: Vi har lært om juletrær, julekranser og julepynt.

Anna: Vi har snakket om hvordan vi pynter til jul.

Magda: Jeg har skrevet julekort til familien min.

Amari: Vi har lært å si god jul og godt nytt år.

Gloria: Vi har snakket om gaver.

Isaias: Vi har hatt juleverksted. Det var gøy.

Fah: Vi har pynta klasserommet med julekrans på døra.

Isaias: Vi har hengt opp julestjerna til Claudio i vinduet.

Lærer: Veldig bra. Takk for i dag. Vi ses i morgen.

Alle: Takk for i dag.

Husker du…..?

Hva heter det? Se på bildene og si hva du ser.

Snakk sammen

Gå sammen to og to. Still hverandre spørsmålene.

  • Feirer du jul?
  • Pynter du til jul?
  • Liker du jula?
  • Henger du opp julestjerner i vinduene?
  • Henger du opp julekrans på døra?
  • Skriver du julekort til familie og venner?
  • Har du juletre?
  • Lager du ting til jul?
  • Liker du blomsten julestjerne?
  • Hva pleier vi å si i desember?
  • Hvilke farger er typisk for jul?
Posted on Leave a comment

Hvor mye er klokka?

Se på bildene og skriv hvor mye klokka er.

Hvor mye er klokka?

Den er ti på ett.

Klokka er 12.50.

Hvor mye er klokka?

Den er _________________________ .

Klokka er _______________________ .

Hvor mye er klokka?

Klokka er __________________________ .

Den er _____________________________ .

Hvor mye er klokka?

Klokka er ______________________ .

Den er _________________________ .

Hvor mye er klokka?

Klokka er _____________________ .

Den er ________________________ .

Hvor mye er klokka?

Den er _________________________ .

Klokka er _______________________ .

Hvor mye er klokka?

Den er ________________________ .

Klokka er ______________________ .

Hvor mye er klokka?

Klokka er ____________________ .

Den er ______________________ .

Hvor mye er klokka?

Den er _________________________ .

Klokka er _______________________ .

Hvor mye er klokka?

Klokka er _______________________ .

Den er ____________________________ .

Hvor mye er klokka?

Den er _________________________ .

Klokka er _______________________ .

Hvor mye er klokka?

Klokka er __________________________ .

Den er ____________________________ .

Hvor mye er klokka?

Den er ___________________________ .

Klokka er _____________________________ .

Hvor mye er klokka?

Klokka er __________________________ .

Den er ____________________________ .

Hvor mye er klokka?

Den er _____________________________ .

Klokka er __________________________ .

Hvor mye er klokka?

Klokka er _________________________ .

Den er ___________________________ .

Hvor mye er klokka?

Den er _________________________ .

Klokka er ___________________________ .

Hvor mye er klokka?

Klokka er __________________________ .

Den er ______________________________ .

Hvor mye er klokka?

Den er ___________________________ .

Klokka er ____________________________ .

Hvor mye er klokka?

Klokka er _____________________ .

Den er ________________________ .

Hvor mye er klokka?

Den er _________________________ .

Klokka er ___________________________ .

Hvor mye er klokka?

Klokka er ________________ .

Den er ______________________ .

Hvor mye er klokka?

Den er ________________________ .

Klokka er _________________________ .

Hvor mye er klokka?

Klokka er __________________________ .

Den er ____________________________ .

Skriv tallet

Halv tolv = 11.30

Kvart på to = _________________________________________________________________

Fem over halv sju = ____________________________________________________________

Ti på ni = ____________________________________________________________________

Kvart over tre = _______________________________________________________________

Fem over fem = _______________________________________________________________

Halv sju = ____________________________________________________________________

Ti på ti = _____________________________________________________________________

Kvart på tre = _________________________________________________________________

Fem over halv ni = _____________________________________________________________

Ti på halv tolv = _______________________________________________________________

Fem på fire = _________________________________________________________________

Ti på elleve = _________________________________________________________________

Når går toget?

Se på togtabellen. Svar på spørsmålene.

  • Nå går første tog på mandag fra Asker til Oslo S?
  • Når går siste tog på mandag fra Spikkestad til Oslo S?
  • Når går første tog på tirsdag fra Lillestrøm til Oslo S?
  • Når går siste tog på tirsdag fra Lillestrøm til Oslo S?

Ja eller nei? Se på togtabllen. Svar om det er riktig eller feil.

  • På lørdager går toget fra Grorud klokka 09.57 til Oslo S. Ja eller nei?
  • På lørdager stopper toget fra Oslo S klokka 17.58 på Blommenholm. Ja eller nei?
  • På søndager går toget fra Lillestrøm klokka 12.05 til Oslo S. Ja eller nei?
  • På lørdager går toget fra Oslo S klokka 14. 48 til Lillestrøm. Ja eller nei?
  • På søndager går toget fra Spikkestad klokka 15. 25 til Oslo S. Ja eller nei?

Se på bildene. Si hva klokka er.

Posted on 3 Comments

Snø

Det snør.

Det kan snø i Norge i oktober, november, desember, januar, februar, mars, april og mai.

Det er 8 måneder!

Vinteren er lang og mørk i Norge.

Hva vet vi om snø?

Snøen er hvit.

Snøen er kald.

Snøen kan være hard.

Snøen kan være myk.

Snøen er våt.

Snøen på veien er brun og grå.

Hva må vi gjøre når det snør?

Vi må ta på oss vintersko.

Vi må ta på oss varme klær.

Vi må ta på oss lue, votter og skjerf.

Vi må ta på oss ei tykk jakke.

Vi må ta på oss strømpebukse eller lange underbukser.

Vi må måke snø.

Det er gøy med snø!

Vi kan ake på akebrett.

Vi kan gå på ski.

Vi kan stå på snowboard.

Vi kan stå på ski.

Vi kan lage snømann.

Vi kan lage snøengel.

Spørsmål

Ja eller nei? Feil eller riktig?

  • Det kan snø i Norge i mai måned.
  • Snøen kan være brun, grå og hvit.
  • Snøen er grønn om sommeren.
  • Snøen er varm.
  • Når det snør, må vi ha på oss varme klær.
  • Varme klær er lue, votter og skjerf.
  • Vi må ikke måke snø.
  • Vi kan ake på snø.
  • Vi kan ikke stå på ski på snø.
  • Vi kan lage snømann.

Verb

å snø – snør – snødde – har/hadde snødd

Substantiv

en snø – snøen

Vi bruker ikke flertall når vi snakker om snø. Vi pleier å snakke om snøen.

Oppgaver

Sett inn riktig form av verbet å snø.

Hvordan er været i Norge nå? Det _____________________ .

Hvordan var været i februar 2020? Det ___________________ mye i februar 2020.

Hvordan var været i går? Det ___________________ .

Er det grønt ute? Nei, det __________________ .

Hva kan vi gjøre med snø? Sett inn riktig verb.

Vi kan ________________ på akebrett.

Vi kan ________________ snømann.

Vi kan ________________ på snowboard.

Vi kan ________________ snøengel.

Vi ________________ stå på ski.

Vi ________________ gå på ski.

Liker du snø? Eller liker du ikke snø? Skriv 50 ord om snø.

Posted on Leave a comment

Klokka

Hvor mye er klokka?

Den er ett.

Klokka er ett.

Hvor mye er klokka?

Den er fem over ett.

Klokka er fem over ett.

Hvor mye er klokka?

Den er ti over ett.

Klokka er ti over ett.

Hvor mye er klokka?

Den er kvart over ett.

Klokka er kvart over ett.

Hvor mye er klokka?

Den er ti på halv to.

Klokka er ti på halv to.

Hvor mye er klokka?

Den er fem på halv to.

Klokka er fem på halv to.

Hvor mye er klokka?

Den er halv to.

Klokka er halv to.

Hvor mye er klokka?

Den er fem over halv to.

Klokka er fem over halv to.

Hvor mye er klokka?

Den er ti over halv to.

Klokka er ti over halv to.

Hvor mye er klokka?

Den er kvart på to.

Klokka er kvart på to.

Hvor mye er klokka?

Den er ti på to.

Klokka er ti på to.

Hvor mye er klokka?

Den er fem på to.

Klokka er fem på to.

Hvor mye er klokka?

Den er to.

Klokka er to.

01.00 Klokka er ett.

02.00 Klokka er to.

03.00 Klokka er tre.

04.00 Klokka er fire.

05.00 Klokka er fem.

06.00 Klokka er seks.

07.00 Klokka er sju.

08.00 Klokka er åtte.

09.00 Klokka er ni.

10.00 Klokka er ti.

11.00 Klokka er elleve.

12.00 Klokka er tolv.

13.00 Klokka er ett.

14.00 Klokka er to.

15.00 Klokka er tre.

16.00 Klokka er fire.

17.00 Klokka er fem.

18.00 Klokka er seks.

19.00 Klokka er sju.

20.00 Klokka er åtte.

21.00 Klokka er ni.

22.00 Klokka er ti.

23.00 Klokka er elleve.

00.00 Klokka er tolv. Det er midnatt.

Posted on Leave a comment

Et julebord

Et julebord er en fest med mat og drikke. Vi går på julebord i november og desember. Det er vanlig å gå på julebord på jobben. Vi kan gå på julebord med venner også.

Hva spiser vi på julebord? Vi spiser julemat.

Hva drikker vi på julebord? Vi drikker alkohol eller brus.

Hvem betaler for julebordet? Jobben betaler for mat og drikke.

Hva har vi på oss på julebordet? Vi har på oss fine klær.

Claudio skal på julebord

Claudio jobber. Han leser mail. En mail er fra sjefen. Claudio leser. De skal ha julebord. Men hva er et julebord? Claudio må spørre læreren på norskkurset.

Neste dag spør Claudio læreren.

Claudio: Hva er et julebord?

Lærer: Det er en fest på jobben.

Claudio: Ok.

Lærer: Skal dere på restaurant?

Claudio: Ja, vi skal på Fyret Mat og Vinhus.

Magda: Det er en veldig god restaurant.

Fah: Hva skal du spise?

Claudio: Jeg vet ikke.

Lærer: Det er vanlig å spise julemat.

Isaias: Hva er julemat?

Anna: Ribbe er julemat.

Amari: Er det svin?

Lærer: Ja, det er svinekjøtt.

Gloria: Pinnekjøtt er også julemat.

Amari: Er det svin?

Lærer: Nei, det er sau. Fårekjøtt.

Claudio: Hva er en juletallerken?

Lærer: En juletallerken er en slags juletapas. Det er forskjellig julemat på en tallerken.

Isaias: Jeg forstår ikke.

Lærer: Det er ribbe, medisterkaker, julepølse, pinnekjøtt, kål og poteter på en tallerken.

Gloria: Oi, det er mye mat.

Lærer: Har dere spist norsk julemat før?

Magda: Jeg har spist pepperkaker.

Spørsmål

  • Hva er et julebord?
  • Når går vi på julebord?
  • Hva spiser vi på julebord?
  • Hva drikker vi på julebord?
  • Hva er norsk julemat?

Dress og slips?

Magda: Hva skal du ha på deg?

Claudio: Jeg vet ikke.

Lærer: Du kan ta på deg dress og slips.

Claudio: Må jeg ha på meg slips?

Isaias: Jeg liker ikke å ha på meg slips.

lærer: Nei, det går fint. Du trenger ikke slips.

Anna: Ta på deg en pen og ren skjorte.

Claudio: Ja, og svarte bukser.

Lærer: Skal dere andre på julebord?

Fah: Jeg vet ikke.

Anna: Nei.

Gloria: Jeg skal på julebord med jobben.

Fah: Hva skal du ha på deg?

Gloria: Jeg skal ta på meg en fin, svart kjole.

Lærer: Husk varme klær!

Anna: Ja, det er viktig.

Gloria: Jeg har lue, skjerf og vanter.

Fah: Jeg skal kjøpe meg en tykk vinterjakke.

Isaias: Den koster mange penger.

Fah: Ja, men jeg kan bruke jakka i mange år.

Lærer: Det er sant.

Spørsmål

  • Hva skal Claudio ha på seg på julebordet?
  • Hva skal Gloria ha på seg på julebordet?
  • Hvilke klær bruker vi om vinteren?

På julebordet

Claudio kommer til restauranten Fyret Mat og Vinhus klokka 19.00. Han er klar for julebord. Han har dusjet, pusset tennene og barbert seg. Claudio har tatt på seg en hvit skjorte og svarte bukser.

Først snakker han med sjefen Geir. Så hilser han på Berit og Ranveig. De er resepsjonister. Berit og Ranveig smiler og ler.

Ranveig: Så fin du er Claudio!

Berit: Du er alltid så kjekk du Claudio!

Claudio: Hva betyr kjekk?

Ranveig: Nå må du ikke flørte med meg. Du vet at jeg er gift.

Claudio skjønner ikke hva de sier. Så han går til Renate. De jobber sammen på regnskap.

Claudio: Jeg forstår ikke hva Ranveig sier.

Renate: Hun har drukket mye rødvin.

Claudio: Det er ikke bra.

Renate: Nei.

Spørsmål

  • Når kommer Claudio på restauranten?
  • Hva heter restauranten?
  • Hva har han gjort før julebordet?
  • Hva har han tatt på seg?
  • Hvem snakker han med på julebordet?
  • Ranveig sier at Claudio er kjekk. Er det bra eller dårlig å være kjekk?
  • Hva jobber Claudio og Renate med?

Claudio sitter mellom Renate og Geir.

Geir: Hva har du bestilt?

Claudio: Jeg skal spise lutefisk.

Renate: Oi. Har du spist lutefisk før?

Claudio: Nei.

Renate og Geir ser på hverandre og smiler.

Claudio: Er det ikke godt?

Geir: Prøv. Se selv. Kanskje du liker det.

Renate: Ja, du er skikkelig tøff Claudio.

Claudio: Hva betyr skikkelig tøff?

Renate: Ikke se sånn på meg! Du vet at jeg er gift.

Claudio forstår ikke Renate. Hva skjer med damene på jobben? Claudio må google. Hva betyr ordet Berit sa? Claudio skriver sekk på google. Han ser bilde av en sekk. Er han en sekk? Stor, praktisk, men litt stygg? Å nei, det er ikke bra.

Renate: Hvorfor ser du på sekker?

Claudio: Jeg googler et ord jeg ikke forstår. Berit sier at jeg er sekk.

Renate: Sekk? Sa hun det?

Claudio: Ja.

Renate: Sikker på at hun ikke sa kjekk?

Claudio: Jeg vet ikke.

Renate: Du bør google kjekk.

Claudio googler kjekk. Det betyr pen. Nå har Claudio det bedre. Berit snakker sant. Han er en kjekk mann. Nå kommer maten. Det ser ikke godt ut. Claudio smaker på fisken.

Geir: Du må spise torsken med smør og bacon.

Claudio: Torsken?

Geir: Fisken heter torsk.

Claudio gjør som Geir sier.

Claudio: Nå smaker det OK.

Geir: Så fint.

Spørsmål

  • Hva skal Claudio spise?
  • Har han spist det før?

Oppgaver

Hvilke ord mangler? Skriv ordene.

Et julebord er en ____________ med mat og drikke. Vi pleier å spise _____________ på julebord. Norsk julemat er

ribbe, pinnekjøtt, lutefisk og grøt. Vi _______________ brus, vann eller alkohol på julebord. Det er vanlig å ha på seg

fine _____________ . Damene har på seg kjole og mennene har på seg dress og slips. Jobben pleier å betale for

julebordet. Skal du på julebord?

Mange ord starter med jule….Hvor mange kan du? Skriv ei liste.

  • Julenissen
  • Juletre
Posted on Leave a comment

Anna skal på jobbintervju

For tre uker siden søkte Anna på jobb i Solsvingen barnehage som barnehageassistent. Søknadsfristen var 20. august. Nå er det 25. august. Anna er usikker. Kommer Solsvingen barnehage til å ringe henne?

Den 28. august ringer mobilen til Anna. Hun er på kjøkkenet og lager seg en kopp te. Mobilen ligger på stuebordet. Hun løper for å ta telefonen. Det er et ukjent nummer på skjermen.

Anna: Hei, det er Anna.

Mann: Hei, dette er Ole Haraldsen fra Solsvingen barnehage som ringer.

Anna: Ja, hei.

Mann: Det gjelder stillingen barnehageassistent som du har søkt på.

Anna: Ja.

Mann: Vi vil gjerne invitere deg på intervju. Har du ledig tid i neste uke?

Anna: Ja, jeg kan mellom åtte og fire hver ukedag.

Mann: OK. Skal vi si tirsdag klokka ti her i barnehagen?

Anna: Ja, det passer fint for meg.

Mann: Herlig, da ses vi klokka ti på tirsdag.

Anna: Ja, det gjør vi. Gleder meg til å hilse på dere.

Mann: Takk i like måte. Ha en fin dag videre.

Anna: Takk, du også.

Mann: Ha det godt.

Anna: Ha det bra.

Spørsmål

  • Hvilken stilling har Anna søkt på?
  • Når søkte Anna på stillingen?
  • Hvilken dato ringer de fra barnehagen?
  • Hva heter personen som ringer fra Solsvingen barnehage?
  • Hvilken dag og tid skal Anna på intervju?

Anna er glad og nervøs når hun legger på telefonen. Nå må hun forberede seg. Hvilke spørsmål kan hun få? Hva skal hun ha på seg? Hun har veldig lyst på jobben. Det er kjedelig å gå hjemme hele dagen lang. Pengene er også et stort pluss.

Det er vanskelig å sove om kvelden. Før tenkte Anna på familien i Ukraina. På mannen, mamma og pappa, alle vennene. Hun tenker fortsatt på alle i Ukraina når hun skal sove. Men nå tenker hun også på jobbintervjuet. Hun er redd for å si noe feil. Eller dumt. Anna håper ikke at de snakker for fort eller bruker vanskelige ord hun ikke forstår.

På norskkurset blir alle glade når hun forteller om jobbintervjuet.

Lærer: Det kommer til å gå bra.

Magda: Ja, du må bare være positiv. Dette klarer du fint.

Isaias: Bare vær deg selv.

Anna: Jeg er så redd for å si noe dumt eller ikke forstå hva de sier.

Lærer: Da ber du dem pent om å gjenta eller snakke saktere.

Gloria: Du er den flinkeste i klassen.

Claudio: Du er perfekt til jobben.

Lærer: Kanskje du kan øve deg til intervjuet? Det er alltid fint å forberede seg.

Fah: Jeg kan øve sammen med deg hvis du vil.

Anna: Åh, det hadde vært kjempefint Fah.

Amari: Jeg kan også hjelpe deg med å øve.

Anna: Dere er så snille.

Etter norskkurset drar Anna, Amari og Fah hjem til Anna. De skal øve sammen. Anna serverer te og kjeks. Nå sitter de i stua og er klare til å øve.

Fah: Kan du fortelle litt om deg selv?

Anna: Ja, jeg heter Anna og kommer fra Kyiv i Ukraina. Jeg er gift og har to barn som går på skole. Mannen min er igjen i Ukraina. I Norge går jeg på norskkurs.

Amari: Kanskje du skal si noe om hva du gjorde i Kyiv? Hvilke jobber du hadde.

Anna: Men jeg jobbet ikke med barn. Jeg jobbet i et byrå som grafisk designer. Jeg har ikke erfaringen de ønsker seg.

Fah: Men du kan si at du er kreativ og liker å lage ting. Du er flink til å tegne og male.

Anna: Ja, det er sant.

Amari: Du kan også svare ærlig.

Fah: Og du har to barn selv. Så du har erfaring med barn.

Anna: Ja, dere har rett.

Amari: Ja, du kan si at du er vant til mye stress fra jobben din som grafisk designer.

Fah: Ja, det er et viktig poeng. Jeg er sikker på at det er mye bråk i barnehagen.

Anna: Ja, barn pleier å mase.

Amari: Vi prøver igjen. Kan du fortelle litt om deg selv?

Anna: Ja, jeg heter Anna, er gift og har to barn. Jeg kom til Norge i februar og går på norskkurs. I Kyiv jobbet jeg som grafisk designer. Jeg vil jobbe i barnehage fordi det er en koselig jobb. Jeg er vant til stress og kjenner mange barn.

Fah: Det var ganske bra, men jeg vet ikke om du skal si at det er en koselig jobb.

Amari: Nordmenn synes at det er viktig å ha det koselig.

Fah: Ja, men jeg tror du bør velge et annet adjektiv. Hva med kreativ? Eller viktig?

Amari: Interessant og lærerik kan også passe bra. Jeg tror ikke du skal snakke om stress. Det er viktig å være positiv.

Anna: Men du sa at jeg skulle snakke om stress.

Amari: Jeg tok feil. Det hørtes ikke bra ut. Beklager.

Fah: Prøv en gang til.

Anna: Jeg heter Anna, er gift og har to barn som går på skole her i Norge. Mannen min er igjen i Ukraina. Nå går jeg på norskkurs, men jeg vil gjerne jobbe.

Amari: Det var bra!

Fah: Ja!

Amari: Hvorfor vil du jobbe i barnehage?

Anna: Det er en interessant, viktig og lærerik jobb.

Fah: Hva er dine sterke sider?

Anna: Jeg er tålmodig, kreativ og omsorgsfull.

Amari: På hvilken måte er du kreativ?

Anna: Jeg liker å tegne og male.

Fah: Og når er du omsorgsfull?

Anna: Jeg er flink til å lese barnas følelser. Jeg snakker rolig og trøster når de gråter. Det er viktig å være en trygg voksen.

Amari: I Norge er vi ute hele tiden. Hvordan liker du å være ute når det snør eller regner?

Fah: Det var et godt spørsmål!

Amari: Ja, jeg vet det. Jeg liker ikke å være ute når det regner eller er veldig kaldt.

Anna: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

Fah: Nå synes jeg du svarer godt.

Anna: For å være ærlig er jeg utslitt.

Amari: Hva betyr utslitt?

Anna: Du må google det. Jeg er for sliten til å svare.

Fah: Ja, nå drikker vi te.

Spørsmål

  • Anna får mye støtte og oppmuntring fra de andre på norskkurset når hun forteller om jobbintervjuet. Støtte og oppmuntring er fine og gode ord som gjør deg glad. Hva sier de til henne? Skriv setningene i boka di.
  • Læreren gir Anna tre råd før intervjuet. Et råd er noe som er smart å gjøre. For eksempel; Du bør legge deg tidlig hvis du skal tidlig opp neste dag. Det er et godt råd. Du bør ikke gå ute med vått hår om vinteren. Da kan du bli syk. Det er også et godt råd. Hvilke tre råd får Anna av læreren? Skriv rådene i boka di.
  • Anna sier; “Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær”. Hva betyr det? Skriv svaret i boka di.

Oppgaver

Ja eller nei?

  • En person som liker å tegne og male, er kreativ.
  • En person som tåler stress, er utslitt
  • En person som trøster barn som gråter, er omsorgsfull og snill.
  • En person som ikke blir sint, sur og irritert når barn maser og bråker, er tålmodig.
  • En person som er nervøs, er trygg og rolig.
  • En person som er redd, er glad.
  • En person som er flink, er god.
  • En person som er positiv, vet at alt kommer til å gå bra.

Skriv verbene som mangler i teksten

Anna ______________ på jobbintervju i Solsvingen barnehage på tirsdag klokka ti. Hun ___________ seg til å hilse på

Ole Haraldsen. På norskkurset ______________ alle glade når Anna forteller om jobbintervjuet. Fah og Amari skal

____________ til intervjuet sammen med Anna. Amari sier til Anna at hun skal ____________ ærlig når hun svarer på

spørsmålene. Fah _____________ at Anna svarer godt på spørsmålene.

Skriveoppgaver: Velg én av oppgavene.

  1. Anna har søkt jobb i barnehage. Hvilke aktiviteter gjør barna i barnehagen? Skriv om en vanlig dag i barnehagen.
  2. Hva likte du å gjøre da du var barn? Spilte du fotball? Danset du hip hop? Skriv om en fritidsaktivitet du drev med da du var barn.
  3. Hvilken jobb har du lyst på? Forklar hvorfor.
  4. Har du vært på jobbintervju i Norge? Skriv om jobbintervjuet.
  5. Det er vanlig å få spørsmål om hva som er dine sterke og svake sider på et jobbintervju. Skriv om hva du er flink til og hva du kan bli bedre på.
Posted on Leave a comment

Julehjelp ønskes

smiling black woman choosing christmas decorations in store

Det nærmer seg jul og flere butikker trenger hjelp. Er du arbeidsledig? Vil du inn på arbeidsmarkedet? Dette kan være DIN sjanse for å få en jobb. Jeg har lagt merke til at flere butikker nå har hengt opp plakater om at de trenger julehjelp. Så ta deg en tur rundt på sentre eller i handlegater for å se om du finner en butikk du kunne tenke deg å jobbe i.

Her kan du lese en stillingsannonse og en søknad på stilling som julehjelp i en interiørbutikk. Hva er interiør? Det er hvordan det ser ut inne. Vi har et interiør hjemme, på jobben, på restauranter og så videre. En interiørbutikk har ting til hjemmet. Det kan være servise (glass, boller, kopper, asjetter, skåler og så videre). Det kan være vaser, duker, servietter og lys. Butikken kan også selge møbler.

Nordmenn elsker å kose seg inne, så det er mange interiørbutikker her i landet. Noen interiørbutikker er kjedebutikker. En kjedebutikk er en butikk som finnes flere steder i Norge. De heter det samme og har de samme varene.

Hva skal du gjøre?

Først skal du lese stillingsannonsen. Så skal du lese søknaden. Til slutt gjør du oppgaver.

Det er viktig å tilpasse søknaden etter stillingsannonsen. Hva betyr å tilpasse? Her betyr det å skrive en søknad hvor du presenterer deg som akkurat den arbeidsgiveren trenger og ønsker seg. Derfor er det viktig at du leser stillingsannonsen nøye.

Det Lune Hjørnet søker julehjelp

Er du lidenskapelig opptatt av interiør og trender? Brenner du for å gi den beste kundeservicen?

Da vil du trives som butikkselger i Det Lune Hjørnet! Vi trenger for tiden to julehjelpere som kan jobbe ettermiddager og i helger fram til jul. Arbeidsoppgavene dine vil være salg og service. Det innebærer å stå i kassa, fylle på varer, veilede kunder om produktene og pakke inn gaver.

Vi ønsker oss julehjelpere som

  • er gode kremmere
  • har estetisk sans
  • er ryddige og pålitelige
  • er over 18 år
  • tåler stress
  • har salgserfaring fra butikk

Vi tilbyr

  • godt arbeidsmiljø
  • karrieremuligheter

Lever CV og søknad direkte til butikksjefen eller elektronisk til Detlunehjornet@gmail.com

Søknad på stilling som julehjelper

Viser til plakaten i butikken og hyggelig samtale med butikksjefen Linda Hammer den 11.11 og søker med stor interesse på stillingen som julehjelper.

I hele min karriere har jeg jobbet med salg og service. Da jeg var 16 år fikk jeg min første jobb i en klesbutikk og forsto raskt at jeg var flink til å prate med mennesker. Sjefen min sa at jeg hadde blikket, en egen evne til å forstå hva kunden likte og trengte. Dette gjorde meg til butikkens beste selger. Derfor fikk jeg mer ansvar. Jeg lærte opp nye ansatte og hjalp til å lage utstillingene i vinduene. Da jeg begynte på utdannelsen min innen markedsføring og reklame, beholdt jeg jobben i klesbutikken og arbeidet der i ferier og på lørdager. Da jeg var ferdig utdannet grafisk designer, fikk jeg jobb i et reklamebyrå.

For ni måneder siden flyttet jeg fra Portugal med familien min til Norge. Mannen min fikk et attraktivt jobbtilbud og vi skal være her i minst fem år. Jeg går i dag på norskkurs og vil gjerne jobbe litt ved siden av. Derfor passer det fint å arbeide ettermiddager og i helger. Jeg håper at jobben som julehjelper kan være en billett inn på arbeidsmarkedet i Norge.

Kolleger beskriver meg som vennlig, høflig og samarbeidsvillig. Jeg klarer å holde fokus når det koker rundt meg. Fra reklamebransjen er jeg vant til kreative prosesser, korte tidsfrister og kundekontakt. Stilen min er moderne, tidløs og elegant.

Jeg stiller gjerne opp til intervju.

Med vennlig hilsen

Andreia Ferreira

Oppgaver

  • Hva har Andreia Ferreira glemt å skrive på søknaden sin? Hva mangler?
  • Det Lune Hjørnet ønsker seg en person som tåler stress og er en god kremmer. Hva skrev Andreia i søknaden for å fortelle at hun er en god kremmer og tåler stress ?

Her er ei liste over ord og hva de betyr. Er betydningen riktig eller feil?

  • Å være lidenskapelig betyr å ha sterke følelser. Å være lidenskapelig opptatt av noe betyr at man tenker på det hele tiden.
  • Å brenne for noe betyr at man kjeder seg. Det brenner i kroppen når man sitter stille.
  • Kundeservice er et annet ord for kundebehandling.
  • Butikkselger og butikkmedarbeider er omtrent samme stilling.
  • Å trives betyr at man har det OK, ikke kjempebra, men ikke kjempedårlig heller. Det er sånn midt på treet.
  • Innebære betyr her at de forklarer hva jobben går ut på. Innebære betyr det samme som følge, bety og medføre.
  • Tidløs betyr at noe aldri går av moten.

Du er butikksjef Linda Hammer. Du har lest søknaden til Andreia, ringt og avtalt intervju. Hvilke spørsmål vil du stille Andreia på intervjuet? Skriv minst 5 spørsmål.

Skriv en søknad til Det Lune Hjørnet.

Posted on 1 Comment

Ordenstall

paper calendar with months and days in sunbeam

Når bruker vi ordenstall?

Vi bruker ordenstall når vi snakker om datoer.

01.01
Første januar

Den første i første

02.01
Andre januar

Den andre i første

03.01
Tredje januar

Den tredje i første

04.02
Fjerde februar

Den fjerde i andre

05.02
Femte februar

Den femte i andre

06.03
Sjette februar

Den sjette i tredje

07.03
Sjuende mars

Den sjuende i tredje

08.03
Åttende mars

Den åttende i tredje

09.03
Niende mars

Den niende i tredje

10.04
Tiende april

Den tiende i fjerde

11.04
Ellevte april

Den ellevte i fjerde

12.04
Tolvte april

Den tolvte i fjerde

13.05
Trettende mai

Den trettende i femte

14.05
Fjortende mai

Den fjortende i femte

15.05
Femtende mai

Den femtende i femte

16.06
Sekstende juni

Den sekstende i sjette

17.06
Syttende juni

Den syttende i sjette

18.06
Attende juni

Den attende i sjette

19.07
Nittende juli

Den nittende i sjuende

20.07
Tjuende juli

Den tjuende i sjuende

21.07
Tjueførste juli

Den tjueførste i sjuende

22.07
Tjueandre juli

Den tjueandre i sjuende

23.08
Tjuetredje august

Den tjuetredje i åttende
24.08
Tjuefjerde august

Den tjuefjerde i åttende
25.08
Tjuefemte august

Den tjuefemte i åttende
26.09
Tjuesjette september

Den tjuesjette i niende
27.10
Tjuesjuende oktober

Den tjuesjuende i tiende
28.11
Tjueåttende november

Den tjueåttende i ellevte
29.11
Tjueniende november

Den tjueniende i ellevte
30.12
Trettiende desember

Den trettiende i tolvte

31.12
Den trettiførste desember

Den trettiførste i tolvte

Vi bruker ordenstall når vi snakker om trinn på skolen.

Dattera mi starter i første klasse i august.

Sønnen min går i fjerde klasse nå.

Barna deres går i femte og sjuende klasse.

Nabojenta vår går i andre klasse.

Nabogutten vår går i niende klasse.

Merk! Dattera mi går i 2A. Dattera mi går i to A.

Når vi snakker om en bestemt klasse, for eksempel, A, B og C, bruker vi IKKE ordenstall.

Vi bruker ordenstall når vi snakker om rader på kino, teater, opera og fly.

Jeg har billetter til sete 16 på nittende (19.) rad på Gimle kino i kveld klokken åtte.

Familien Sørlie sitter på sete A, B, C, D og E på tjueåttende rad på flyet til Kampala.

Vi bruker ordenstall når vi snakker om etasjer.

Jeg bor i femte etasje. Under meg, i fjerde etasje, bor familien Hansen. Over meg, i sjette etasje, bor familien Olsen. Under familien Hansen, i tredje etasje, bor Kathrine og Carl. Under Kathrine og Carl, i andre etasje, bor gamle fru Halvorsen. I første etasje bor Lars med hunden sin, Casper.

Lars bor nederst i blokka. Familien Olsen bor øverst. Kathrine og Carl bor i midten.







Posted on Leave a comment

Hva sier kidsa?

four men sitting on platform

Serr, har du hørt om baris? Eller om å leke deilig, flus eller å være simp fra tenåringen din? Klager dattera di på at hun ble blikket i skolegården? Skjønner du ikke hva ungdommen sier og snakker om? Ikke jeg heller. Da er det bare én ting å gjøre, og det er å spørre kidsa direkte eller å google seg fram til svarene. La oss gjøre det morsomste jeg vet, å nerde og jeg beklager, det var ikke et forsøk på snikskryting fra min side. For jeg må være ærlig, det er skikkelig lættis at gamle kjerringer skal lære bort slang.

Kidsa

Kidsa er barn, unger, tenåringer, ungdommer. Det kommer fra det engelske ordet kid, som betyr barn. Vi bøyer kid som et hankjønnsord.

En kid – kidden – kidsa

Jeg har aldri hørt noen si kidsene. Når vi snakker om barn og barna i flertall pleier vi å bruke kidsa.

Hvor er kidsa? De er på fotballtrening.

Har du sett kidden? Hm, sitter sikkert på rommet med mobilen.

Serr

Serr er forkortelse for seriøst. Enkelt og greit.

Serr uttrykker sjokk over noe. Det heter alltid serr og bøyes ikke eller får andre endinger.

Du må være hjemme senest klokka elleve. Serr! Alle får være ute til tolv.

Baris

Baris er bar overkropp for gutter og menn. Det kan bøyes i hankjønn ubestemt og bestemt form, men aldri flertall.

En baris – barisen

Er det innafor med baris i byen? Jeg vet ikke.

Leke deilig

Jeg trodde at å leke deilig var et negativt uttrykk for å legge ut bilder av seg selv som utelot lite til fantasien. Eller for å si det enklere, barisbilder for gutter og bikinibilder for jenter. Bilder som skriker kropp, kropp, kropp! Det viser seg at å leke deilig også kan bety å tøffe seg og vise fram høy status gjennom penger og ting som biler, motorsykler og alt annet som er dyrt.

Å leke- leker – lekte – har lekt

Å nei, Nils leker deilig på Insta igjen! Serr? Det er bare så cringe.

Insta = Instagram

Cringe = kommer fra engelsk og betyr kleint, at noen gjør noe som gjør deg flau eller du synes er veldig dumt og pinlig.

Flus

Flus betyr penger.

I flertall bruker vi flusa eller flusene.

Får aldri nok flus!

Simp

De ungdommene jeg har snakket med, sier at det er negativt å bli kalt simp. Det betyr at gutten er så forelska at han gjør alt eller alt for mye for jenta eller gutten han er forelska i. Før kalte vi det for å være en tøffel, nå heter det visst simp.

Det kan være et verb og et adjektiv.

Å simpe for noen

Jeg vet ikke hvordan simp bøyes. Beklager.

Å være simp.

Ikke vær simp a’.

PS. Er man gift og gjør alt kona sier, er man kjerringstyrt. Det betyr at kona bestemmer alt. Det er hun som styrer og er sjef.

Blikking

Blikking er noe jenter driver med. Jeg har aldri hørt om gutter som blikker. Å blikke noen eller blikking kommer fra substantivet et blikk. Det betyr å se på noen. Å sende noen et blikk betyr å se på noen i et kort øyeblikk. Et blikk kan uttrykke forakt og hat. Det kan uttrykke kjærlighet og glede. Når jenter blikker hverandre, ser de stygt på hverandre. Blikking betyr å sende hverandre stygge, kjipe blikk. Det kan være mange grunner til at jenter blikker hverandre. De kan være misunnelige på hverandre eller synes at andre er duste og kjempeteite.

Klasseregler: Vi blikker ikke hverandre.

Kjip betyr dum, ekkel, dårlig, dust, gjerrig, ille, leit og kjedelig.

En kjip person, mange kjipe regler og et kjipt opplegg.

Å nerde og å være en nerd

Å nerde betyr å være ekstremt opptatt av noe, et tema, sak eller ha en interesse.

Å nerde – nerder – nerdet – har nerdet

Du kan si å nerde eller å nørde. Begge deler er korrekt.

Man kan også være en nerd. Da er man en person som bare snakker om ett tema. Nerder er ofte intelligente og ikke så sosiale av seg. De liker seg alene slik at de kan dyrke sin hobby og interesse.

Et synonym til nerd er fagidiot. (En person som bare kan snakke om faget sitt.)

Jeg må nerde om jeg skal inn på medisinstudiet.

Snikskryting

Å snikskryte er ikke et ord kidsa bruker, men det passet inn i teksten. Å snikskryte består av to ord; en snik og å skryte.

En snik er en person som ikke oppfører seg pent. En snik smiler til mennesker fordi hen tror det vil gi penger, makt, status eller andre fordeler. Det er en person som snakker pent til andre fordi hen vil oppnå noe. En snik er en person som lurer andre.

Han og hun = hen

Å skryte er å snakke pent om seg selv til andre. Du kan skryte av utseendet ditt, tingene dine, familien din, hvor du kommer fra, utdannelsen din og jobben din. Å skryte er ikke positivt.

Å snikskryte er å late som du ikke skryter, men du gjør det likevel.

For eksempel:

Å nei, håpet at ingen skulle sitte ved siden av meg på flyet, men så kom Messi og satte seg ved siden av meg. Ja, ja, sånn er livet på første klasse. #kjipt

Her klarer man å si at

1)jeg flyr første klasse

2)Messi sitter ved siden av meg

Det er å snikskryte.

Lættis

Å ha lættis betyr å ha latterkrampe. Du ler så mye at du ikke vet hvor du skal gjøre av deg. At noe er lættis betyr at det er latterlig, morsomt og gøyalt.

Det er sykt lættis at det er et sted i Norge som heter Hell.

Likte du dette? Da liker du sikkert også denne

Posted on Leave a comment

Tall

eyeglasses with black frames

1 en, ett

2 to

3 tre

4 fire

5 fem

6 seks

7 sju

8 åtte

9 ni

10 ti

11 elleve

12 tolv

13 tretten

14 fjorten

15 femten

16 seksten

17 sytten

18 atten

19 nitten

20 tjue

21 tjueen

22 tjueto

23 tjuetre

24 tjuefire

25 tjuefem

26 tjueseks

27 tjuesju

28 tjueåtte

29 tjueni

30 tretti

31 trettien

32 trettito

33 trettitre

34 trettifire

35 trettifem

36 trettiseks

37 trettisju

38 trettiåtte

39 trettini

40 førti

41 førtien

42 førtito

43 førtitre

44 førtifire

45 førtifem

46 førtiseks

47 førtisju

48 førtiåtte

49 førtini

50 femti

51 femtien

52 femtio

53 femtitre

54 femtifire

55 femtifem

56 femtiseks

57 femtisju

58 femtiåtte

59 femtini

60 seksti

61 sekstien

62 sekstito

63 sekstitre

64 sekstifire

65 sekstifem

66 sekstiseks

67 sekstisju

68 sekstiåtte

69 sekstini

70 sytti

71 syttien

72 syttito

73 syttitre

74 syttifire

75 syttifem

76 syttiseks

77 syttisju

78 syttiåtte

79 syttini

80 åtti

81 åttien

82 åttito

83 åttitre

84 åttifire

85 åttifem

86 åttiseks

87 åttisju

88 åttiåtte

89 åttini

90 nitti

91 nittien

92 nittito

93 nittitre

94 nittifire

95 nittifem

96 nittiseks

97 nittisju

98 nittiåtte

99 nittini

100 ett hundre

101 ett hundre og en

103 ett hundre og tre

110 ett hundre og ti

122 ett hundre og tjueto

135 ett hundre og trettifem

1000 ett tusen

1001 ett tusen og en

1050 ett tusen og femti

1111 ett tusen ett hundre og elleve

3333 tre tusen tre hundre og trettitre

200 000 to hundre tusen

500 000 en halv million

1 000 000 en million

Posted on Leave a comment

Norskprøven halloween

Hei alle foreldre og barn i 1B!

Vi har lyst til å invitere barn og foreldre på halloweenfest på torsdag 31.oktober klokka 17.00. Er det noen av foreldrene som har tid til å pynte til festen på onsdag? Eller har muligheten til å bake en kake? Vi serverer pizza og pølser. Det blir selvfølgelig mye godteri! Fint om alle barna tar med seg bøtte. Det blir ekstra gøy hvis foreldrene også kler seg ut. Vi pleier å gå på knask eller knep rundt klokka 18.30.

Velkommen!

Hilsen Jarle og Tove, foreldrene til Charlotte.

Spørsmål

  • Hvem er invitasjonen til?
  • Hvem er invitasjonen fra?
  • Hva trenger foreldrene til Charlotte hjelp med til festen?
  • Hva serverer foreldrene til Charlotte på halloweenfesten?
  • Hva skal foreldre og barn gjøre før festen?
  • Hva skal barna ta med seg?
  • Når starter festen?
  • Når er festen over?

Skriveoppgave

Skriv et kort svar til Jarle og Tove, foreldrene til Charlotte.

Hva ser du på bildet?

På bildet ser jeg to ganske små barn foran et hus. De har på seg kostymer og holder oransje bøtter i hendene. På høyre side av barna henger det to skjeletter med kjole på seg og en heks. Det er høst, trettiførste oktober og halloween.

Jenta ved siden av skjelettene har på seg et rødt kostyme. Hun har horn i pannen og holder en stor gaffel. Hun har kledd seg ut som djevelen. Jenta ved siden av henne har på seg en sort kjole og spiss, sort hatt. Jeg tror hun skal være en heks. De står på trappa. De har enten ringt på døra for å spørre om knask eller knep. Eller så skal de gjøre det. På trappa ligger det løv, men plantene i hagen er fortsatt grønne. Huset har to dører; én hvit og én rød. Det henger en krans på den røde døra med en tegning av et gresskar i midten.

Skjelettene er like store som dørene. Skjelettet som henger nærmest veien, leser ei bok. Skjelettet i midten holder ut armene. Heksa har stor nese og smiler. Hun har på seg en sort og lilla kjole. På hodet har heksa en spiss, sort hatt. De ser skumle ut.

Barna mine elsker halloween. Tidlig i oktober henger vi opp skjeletter, edderkopper og spindelvev i leiligheten. Den trettiførste oktober kler mannen min og jeg oss ut som herr og fru Dracula. Barna kler seg ut som skjelett eller heks. På kvelden går vi rundt i nabolaget og ringer på der hvor det er lys i vinduene. Barna spør om knask eller knep. Det gjør ikke mannen min og jeg. Vi står bak og passer på. Det er vår jobb. i fjor fikk barna mye godteri i de oransje bøttene. De hadde godteri fra halloween helt til desember.

Ord i teksten

Skjelett

Heks

Skriveoppgave

Hva ser du på bildet?

Posted on Leave a comment

Synes/tror

Når bruker vi synes?

Hva synes du om genseren min? Liker du den? Synes du at den er fin?

Vi bruker synes når vi spør om din mening.

Hva synes du om Norge? Liker du Norge? Synes du at det er fint å bo i Norge?

Vi bruker synes når vi vil høre om din erfaring.

Når bruker vi tror?

Hvem tror du blir Norges neste statsminister? Tror du at det blir Erna Solberg som vinner valget? Eller tror du at Jonas Gahr Støre vinner?

Vi bruker tror når vi spør deg om å se inn i framtiden.

Jeg tror norskprøven blir vanskelig. Jeg har øvd lenge, skrevet flere tekster og gjort grammatikkoppgaver. Likevel tror jeg at norskprøven blir vanskelig for meg.

Vi bruker tror når vi snakker om erfaringer, men ikke vet hva resultatet blir.

Jeg tror på Gud. Tror du på Gud?

Vi bruker tror når vi snakker om religion.

Eksempler

Jeg synes at Norge er et dyrt land. (Jeg har vært i Norge og vet at alt koster mange penger.)

Jeg tror at Norge er et dyrt land. (Jeg har ikke vært i Norge, men har hørt fra venner at alt koster mange penger i Norge.)

Jeg synes at det er slitsomt å måke snø. (Jeg har måkt snø og vet at det er slitsomt.)

Jeg tror at det er slitsomt å måke snø. (Jeg har aldri måkt snø, men det ser slitsomt ut.)

Jeg synes at vinteren er lang i Norge. (Jeg har opplevd en norsk vinter. Den var lang.)

Jeg tror at vinteren er lang i Norge. (Jeg har aldri opplevd en norsk vinter, men jeg så på Facebook og Instagram at det snødde i mai i Nord-Norge. Derfor tror jeg at vinteren er lang.)

Jeg synes at det har regnet mye denne høsten. (I høst har det regnet mye. Det har jeg lagt merke til. Det er min personlige mening. )

Jeg tror at det blir regn i morgen. (Det har regnet hver dag hele uken, så det kommer nok regn i morgen også. Men jeg vet ikke.)

Jeg synes at det er gøy å danse når jeg er på fest. (Jeg liker å danse når jeg er på fest.Det er min personlige mening)

Jeg tror at jeg skal danse på festen. (Jeg pleier å danse når jeg er på fest, og det kommer jeg til å gjøre hvis de spiller musikk på festen.Det er ikke sikkert at de spiller musikk på festen. Jeg vet ikke.)

Posted on 4 Comments

Norskprøven høst

Hei Marius, vil du komme på fest hos meg den 31. oktober? Det er en halloweenfest med kostymer. Jeg håper du kler deg ut som spøkelse eller vampyr. Festen starter klokka 18.00. Ta med drikke og godteri. Jeg serverer pølser. Fint om du gir meg beskjed om du kommer. Klem fra Silje

Spørsmål

  • Hvem er invitasjonen til?
  • Hvem er invitasjonen fra?
  • Hva skjer den 31. oktober?
  • Hva slags fest er det?
  • Hva må Marius ha på seg på festen?
  • Hva må Marius ha med seg på festen?
  • Hva slags mat blir det på festen?
  • Hvem kan Marius ha med på festen?

Hva ser du på bildet?

På bildet ser jeg to menn. De fisker og slapper av. De sitter på en brygge i et vann. Det er høst og været er grått. Ved vannet står det trær. De er gule, grønne, røde og oransje. Mennene har på seg hatt. De har også på seg beige bukser og gule og beige jakker.

Jeg liker høsten. Om høsten går jeg på tur i skogen. Jeg drikker kakao og leser bøker. Om høsten koser jeg meg hjemme.

Hva ser du på bildet? Skriv 50 ord.

Posted on 2 Comments

Hei og ha det!

Hva sier vi hver dag? Vi sier

  • Hei!
  • Hallo!
  • God morgen!
  • God kveld!
  • Fint å se deg!
  • Godt å se deg!
  • Hvordan går det?
  • Hvordan går det med deg?
  • Har du det bra?
  • Ha det bra!
  • Ha det!
  • Takk!
  • Tusen takk!
  • Bare hyggelig!
  • Takk i like måte!
  • Vær så god!
  • Takk for i dag!
  • Vi ses!
  • God helg!

Hvem sier vi det til?

Vi sier det til venner og familie.

Hvor sier vi det?

Vi sier det i butikken og på kafé.

Vi sier det på jobben og på norskkurs.

På norskkurs

Anna: Hei Gloria!

Gloria: Hallo Anna! Hvordan går det?

Anna: Takk. Det går bra. Hvordan har du det?

Gloria: Jeg har det fint.

På gata

Claudio: Hei Fah og Gloria, fint å se dere! Hvordan går det?

Fah: Takk. Det går fint. Hvordan har du det?

Claudio: Jeg har det OK. Hvordan går det med deg Gloria?

Gloria: Jeg har det bra.

Claudio: Fint.

Lørdag morgen

Magda: God morgen!

Pavel: God morgen!

Magda: Jeg er sulten.

Pavel: Bra. Jeg lager frokost.

Magda: Tusen takk.

Pavel: Bare hyggelig!

Mobilen ringer

Magda: God kveld!

Pavel: God kveld!

Magda: Hvordan går det med deg?

Pavel: Det går fint med meg. Hvordan har du det?

Magda: Jeg har det bra.

Pavel: Hvor er du?

Magda: Jeg er i byen.

Pavel: OK. Kommer du hjem?

Magda: Ja! Vi ses!

Pavel: Ja, vi ses!

Magda: Ha det bra!

Pavel: Ha det!

På besøk

Isaias: Takk for i dag!

Amari: Ja, takk for i dag! Godt å se dere!

Isaias: Takk i like måte!

Amari: God helg!

Isaias: God helg! Ha det bra!

Amari: Ha det!

Oppgaver

Skriv spørreordene.

Josefine: Hei! ________________ går det Lucia?

Lucia: Så fint å se deg. Det går bra med meg. ______________ har du det?

Josefine: Jeg har det godt.

Skriv verbene.

Fredrikke: Hei! Fint å ______________ dere!

Jason: Takk i like måte. Hvordan _________ du det?

Fredrikke: Takk. Jeg ___________ det bra. Hvordan ____________________ det med dere?

Solfrid: Det ________________ bra.

Fredrikke: Godt å _____________ . Hvordan _________________ det på jobben?

Jason: Det ____________________ bra.

Hvilket ord mangler?

  • Hvordan går ________________________ ?
  • __________________ du det bra?
  • Takk i ______________________ måte!
  • Tusen ________________ !
  • Ha _________________________ bra!
  • Takk _______________ i dag!
  • Vær _______________________ god
  • Har dere ___________________ bra?
  • _______________ helg!

På jobb

Isaias jobber. Han er taxisjåfør. Han kjører taxi. Han kjører passasjerer. I dag kjører han en mann til flyplassen.

Isaias: Hei!

Passasjer: Hei! Jeg skal til Gardermoen flyplass.

Isaias: OK. Betaler du med kort?

Passasjer: Ja.

Isaias kjører.

Passasjeren ser på mobilen. Han vil ikke snakke med Isaias.

Isaias kjører til flyplassen.

Turen tar 40 minutter.

På flyplassen

Isaias: Det blir 790 kroner takk.

Passasjer: Vær så god.

Mannen betaler.

Isaias: Vil du ha kvittering?

Passasjer: Nei takk.

Isaias: God tur!

Passasjer: Takk. Ha det bra!

Isaias: Ha det bra!

I pausen

Isaias er tørst og litt trøtt. Han vil drikke kaffe. Isaias pleier å drikke kaffe med kolleger. Det er hyggelig å snakke med kolleger. De snakker om passasjerer og været.

Isaias: Hallo Singbal. Hvordan går det?

Singbal: Hei Isaias! Det går bra med meg. Har du mye å gjøre?

Isaias: Nei, det er rolig i dag. Hva med deg?

Singbal: Det er stille og rolig. Jeg har en passasjer nå klokka to.

Isaias: Så bra.

Singbal: Jeg må kjøre nå. Takk for praten. Vi ses!

Isaias: Takk i like måte. Vi ses!

Han betaler med kort

Hun ser på kvitteringen

Spørsmål

  1. Hva gjør Isaias?
  2. Hva pleier Isaias å gjøre i pausen?
  3. Hvem snakker han med i pausen?
  4. Hva snakker de om?
  5. Har Isaias mye å gjøre på jobb i dag?

I matbutikken

Magda er i matbutikken. Hun trenger frukt, grønnsaker og kjøtt. Hun skal lage gryte til middag.

Først putter hun matvarene i handlekurven.

Så går hun mot kassen. Det er kø. To menn står foran henne i køen. De betaler. Magda må vente på tur.

Butikkmedarbeider: Hei!

Magda: Hei!

Butikkmedarbeider: Vil du ha pose?

Magda: Nei takk.

Butikkmedarbeider: Betaler du med kort eller kontant?

Magda: Med kort.

Butikkmedarbeider: Vær så god.

Magda taster koden.

Butikkmedarbeider: Vil du ha kvitteringen?

Magda: Nei takk.

Butikkmedarbeider: Tusen takk. Ha det bra!

Magda: Ha det!

Magda går hjem.

Oppgaver

Ja eller nei?

  • Magda er på flyplassen.
  • Magda er på jobb.
  • Magda kjøper mat.
  • Magda er i matbutikken.
  • Magda betaler med kort.
  • Magda snakker med kolleger.

Skriv riktig spørreord

  1. _________________________ har du det? Takk, jeg har det bra.
  2. __________________________ går det? Takk, det går bra.
  3. _______________________ er du? Jeg er på jobb.
  4. ______________________ snakker du med i pausen? Jeg snakker med kolleger i pausen.
  5. ___________________________ gjør du? Jeg spiser.
Posted on Leave a comment

Fredagskos koster flesk

FAKTA

Tall fra Ipsos’ undersøkelse om Norske Spisefakta viser at 12,6 prosent av befolkningen spiser taco på fredager.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at en av fem nordmenn har sårbar økonomi. Det betyr at omlag 900 000 personer i Norge ikke klarer å betale en uforutsett regning på 20 000 kroner. En uforutsett regning er en regning vi ikke pleier å betale hver måned. En uforutsett regning kan være at noe går i stykker som koster mange penger å reparere. Eller at noen i slekta dør og hele familien må fly halve jorda rundt for å delta i begravelsen. For å dekke slike utgifter må altså 900 000 personer i Norge ta opp lån, selge eiendeler eller få hjelp av andre.

Fredagstaco eller suppe på en spiker?

Det nærmer seg helg. Alle på norskkurset er trøtte og slitne etter en lang uke. Læreren titter på klokka på veggen.

Lærer: Vi har enda litt tid igjen før helgen starter. Er det flere enn meg som ser fram til et par dager fri?

Alle: Ja!

Fah: Nå skal det bli godt med helg!

Anna: Ja, endelig kan vi ta det med ro og hvile oss.

Claudio: Lærer, jeg har et spørsmål. Jeg har hørt at det er vanlig å spise taco på fredager i Norge.

Lærer: Stemmer det. Fredagstaco kaller vi det.

Claudio: Ja, men det er jo ikke ekte taco. Det er ikke sånn taco egentlig er.

Lærer: Nei, det har du rett i.

Isaias: Jeg henger ikke helt med. Kan noen forklare meg forskjellen på meksikansk og norsk taco?

Claudio: Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Kjøttet for eksempel. Her bruker alle kjøttdeig. I Mexico varierer vi mellom kylling, sjømat, svinekjøtt og biff.

Magda: Nam, nå rumler magen min. I dag tror jeg det blir taco på oss også.

Amari: Jeg liker best de med sånne harde, gule skjell.

Claudio: Det er en tradisjon fra USA, ikke Mexico.

Gloria: Skal du lage norsk eller meksikansk taco Magda?

Magda: Det blir den norske sorten.

Claudio: HÆ? Jeg håper virkelig ikke at du er er seriøs nå Magda.

Magda: Tror du at jeg har råd til å kjøpe biff til hele familien? Det blir over fem hundre kroner. Penger vokser ikke på trær.

Claudio: Det er bedre å kjøpe dyrere, men bedre ingredienser enn å kjøpe billig og dårlig mat. Det lønner seg på lang sikt. Jeg håper virkelig ikke at du spiser guacamole fra boks.

Magda: Har du sett hvor mye avokadoene koster? Jeg kan se langt etter fersk guacamole.

Claudio: Jeg blir helt deprimert når jeg hører sånt.

Lærer: Jeg skjønner at dette er noe som engasjerer deg Claudio, men vi må la folk få spise det de vil, ikke sant.

Claudio: Jeg synes at vi skal dra på restauranten til min meksikanske venn. Da kan dere få smake på ekte taco. Jeg lover, dere kommer aldri til å velge den norske varianten igjen.

Fah: Da bør vi dra og spise thai-mat også.

Amari: Jeg har ikke råd til å spise på restaurant. I hvert fall ikke etter at prisen på strøm og mat gikk i været.

Lærer: Ja, uff, prishoppet merker vi alle.

Isaias: Jeg må ta ekstravakter for å få det til å gå rundt.

Anna: Jeg har flere venner som må hente mat hos Kirkens Bymisjonen.

Magda: Kan man det?

Anna: Ja, man kan få poser med mat. Det er forskjellige varer hver gang.

Amari: Er det ikke lang kø?

Anna: Jo, men det er verdt det.

Lærer: Jeg håper det blir noe mer godt enn ei suppe på spiker for dere alle i kveld.

Fah: Hva er suppe på spiker?

Lærer: Det er et uttrykk vi bruker når vi lager mat av ingredienser vi ikke har eller med få og enkle matvarer.

Isaias: Som luftboller og fantasisuppe?

Lærer: Helt riktig. Nå avslutter vi. Ha en riktig god helg alle sammen. Vi ses mandag morgen!

Alle: God helg!

Ord og uttrykk i teksten

Koster flesk – er dyrt, koster mange penger

Befolkning – et antall personer som bor et sted, i en by eller i et land

Sårbar – som lett kan bli lei seg eller rammes

Omlag – cirka, ikke et nøyaktig tall

Eiendeler -ting som vi eier

Å ikke henge med – forstår ikke hva som blir sagt, forstår ikke sammenhengen i samtalen

Magen rumler – lyd magen lager når vi er sultne

Penger vokser ikke på trær – vi må jobbe for å få penger, det kommer ikke av seg selv

Ingrediens – noe i en matrett eller i en blanding

Lønne seg på lang sikt – det er bedre å gjøre det for å nå et mål/resultat selv om det tar tid

Se langt etter – ikke være mulig å få/ta/oppleve I teksten betyr det at hun ikke har råd til å kjøpe avokadoer

Prisen går i været – prisen stiger mye

Prishopp – prisen stiger mye

Å gå rundt – få noe til å fungere. I teksten betyr det nok penger til å betale regningene.

Oppgaver

Spørsmål til teksten

  1. Hvilken matrett koser 12.6 prosent av befolkningen seg med på fredagskvelden?
  2. Hvor mange i Norge har en sårbar økonomi?
  3. Hvorfor vil Magda lage norsk taco og ikke meksikansk taco?
  4. Hva mener Claudio er viktig å tenke på når man kjøper mat?
  5. Hvorfor har Amari og andre i Norge fått dårligere råd?
  6. Hvor kan vi få hjelp om vi ikke har penger til å kjøpe mat?

Hvilke setninger har samme mening? Hvilke setninger betyr det samme?

Charlotte klarte ikke å henge med da medstudentene diskuterte avansert teori.

  • Charlotte forsto ingenting, da de hun studerer sammen med, snakket om vanskelig teori.
  • Charlotte snakker fag med de hun studerer sammen med, men de er ikke venner på fritida.

Jens Petter er fortvilet over at det koster flesk å sende barna på fotballtrening. Han mener det burde være gratis.

  • Jens Petter har barn som spiller fotball. Det er ikke gratis å spille fotball for barna, men Jens Petter synes at alle barn bør få sjansen til å være aktive og betaler med glede.
  • Jens Petter er frustrert fordi han må betale store beløp for at barna skal spille fotball. Etter hans mening burde ikke foreldrenes lommebok ha noe å si når det gjelder sport.

Ekspertene er enige. I Norge lønner det seg lang på sikt å eie sin egen bolig og ikke leie.

  • De som har greie på det sier at du bør kjøpe leilighet eller hus hvis du har penger til det. Hvorfor det? Fordi det er en investering som vil gi deg en stor gevinst. Det vil kanskje ta tid, men du sparer mer enn du taper.
  • Ekspertene mener at du bør ha god lønn for å kjøpe bolig. Hvorfor det? Fordi de fleste må ta opp lån i banken for å kjøpe bolig. Det er større sjanse for å få lån hvis du har en god og stabil inntekt.

Med en syk kone, håndballturnering på minstemann og danseforestilling på tenåringen, kan Fredrik se langt etter en rolig helg.

  • Fredrik får en travel helg fordi kona er dårlig og ikke kan hjelpe til med barnas fritidsaktiviteter.
  • Fredrik gleder seg en rolig helg siden barna er borte og kona er syk.

Vi merker prishopp på strøm, drivstoff, mat og medisiner på grunn av pandemi og krig i Europa.

  • Pandemi og krig i Europa har gjort at noe, men ikke alt, er litt dyrere enn før for de med sårbar økonomi.
  • På grunn av pandemi og krig i Europa opplever vi at nødvendige varer er dyrere enn før.

For å få hverdagen til å gå rundt for mange småbarnsforeldre, må ofte besteforeldrene hjelpe til med å hente barnebarna i barnehagen.

  • Flere voksne i full jobb som har barn i barnehagen, synes det er kjekt at besteforeldre er sammen med barnebarna. Å hente barna i barnehagen er fin aktivitet.
  • Mange opplever at det vanskelig å kombinere yrkeslivet med det å være småbarnsforelder. Flere er avhengige av sine egne foreldre for å klare begge oppgavene.

På grunn av foreldrenes skilsmisse er Isabelle mer sårbar og tar seg lettere nær av kritikk.

  • Isabelle gråter fordi foreldrene skiller seg.
  • Foreldrenes skilsmisse har gjort at Isabelle er mer følsom for negative kommentarer.

Prisen på en vare går i været når varen er etterspurt og sjelden.

  • Vareutvalget har lite eller ingenting å si når en vare prissettes. Det er forbrukerne som gjør at prisen stiger mye.
  • Flere faktorer avgjør prisen på en vare. Popularitet og lite tilgang driver prisen på varen høyere.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå i 2023 viser at det er 877 227 innvandrere i Norge. Det betyr at 16 prosent av befolkningen er innvandrere. (Les mer om statistikken her.)

  • De fleste som bor i Norge er født og oppvokst her. Bare 16 prosent av alle innbyggerne i Norge er født i et annet land.
  • I 2023 kom det 877 227 innvandrere til Norge for å bo her. 16 prosent av de som kom, var ukrainere som flyktet hit på grunn av krigen.

Forsikringsselskapene oppfordrer deg til å ta bilde av alle eiendelene dine.

  • Har du forsikret tingene dine, bør du ta bilde av tingene dine.
  • Forsikringsselskap har bilder av alt du eier.

Krympflasjon

I denne oppgaven skal du sette inn uttrykk og ord der hvor det passer og gir mening i teksten.

I 2022 kåret Språkrådet krympflasjon som årets ord. Kort fortalt betyr krympflasjon at en vare får mindre innhold uten at prisen på varen synker. Forbrukerne (de som kjøper varen) merker kanskje ikke at prisene egentlig stiger og tror at alt er som før. Her er et eksempel på et slikt ______________________________________: En pose med 200 gram potetgull kostet i 2021 32 kroner. I 2023 koster posen fortsatt 32 kroner, men nå det er 150 gram potetgull og ikke 200 gram i posen lenger.

De fleste av oss har ikke tid til å sjekke alle _____________________________ og innholdet i matvarene vi putter i handlevogna. Så lenge vi får det til _______________________________, merker vi kanskje ikke prishoppet med mindre vi har en __________________________________ økonomi.

I 2022 gikk prisen på korn ___________________________ , noe som gjorde at prisen på brød steg. Noe de fleste i ____________________________ fikk med seg. Mange tenkte det ville __________________________________ å bake brød selv og kjøpte mye mel før prisen gikk i været. Men flere kunder måtte ___________________________________ mel da varen på utsolgt.

Fra 2021 til 2022 økte prisene på mat og drikke 6.5 prosent viser tall fra SSB. Dessverre for oss vokser _______________________ ikke på trær og fattigdommen i Norge øker. De som jobber med frivillighet i Norge opplyser at flere enn før trenger mathjelp. Det skriver VG.

Se neste side for fasit.

Skriveoppgave

Høsten 2023 er det kommunevalg i Norge. Hva bør og kan politikere gjøre for hjelpe personer i Norge som sliter med dårlig råd? Skriv et brev til en politiker i din hjemkommune eller et leserinnlegg i lokalavisen.

Mange synes det er flaut, pinlig og vanskelig å si til andre at de har dårlig råd. Sara er alenemor og har jobb. Likevel klarer hun ikke å få det til å gå rundt i hverdagen. Dette vil hun ikke fortelle til andre. Skriv et koselig brev til Sara hvor du trøster henne.

Posted on Leave a comment

Fjellturen

I fortellingen om fjellturen er det flere logiske feil. Din oppgave er å lese teksten og finne feilene. Men hva er egentlig en logisk feil? En logisk feil kan være;

Det var en nydelig sommerdag i desember måned i Bodø.

Hvor er vi? I Bodø. Hvor ligger Bodø? I Norge. Når er det sommer i Norge? Det er sommer i Norge i månedene juni, juli og august. Da kan det ikke være en nydelig sommerdag i måneden desember. Det er en logisk feil. Setningen blir korrekt ved å bytte ut desember til enten juni, juli eller august.

Det var en nydelig sommerdag i juli måned i Bodø.

– Har du husket vann, kjeks og sjokolade? spurte Beate da jeg åpnet bildøra.

– Ja, og plaster, svarte jeg og satte meg i passasjersete.

Sekken min plasserte jeg mellom bena mine i baksetet.

Vi skulle på fjelltur. Det var lenge siden sist. Minst tre år. Beate startet bilen og vi kjørte avgårde. Jeg er veldig glad i Beate, men hun er ingen god sjåfør. Jeg synes hun kjører for fort og tar for mye hensyn til de andre i trafikken. Beate synes at jeg bør holde kjeft og være stille når jeg sitter på. Det er for mye å be om når hun kjører rett opp i rumpa på bilen foran. Dessuten lå hun langt over fartsgrensa. Som vanlig! Men jeg sa ingenting. Jeg skrudde heller på musikk og ba en stille bønn om at bilen foran oss ikke bråbremset.

Etter tre timer var vi fremme ved Juvasshytta. Målet vårt var Galdhøpiggen, Norges minste fjell på 2469 meter over havet. På nettet sto det at turen fra Juvasshytta til Galdhøpiggen ville ta omtrent seks, sju timer. På toppen av Galdhøpiggen ville vi få en fantastisk utsikt over Jotunheimen.

Beate gikk først på stien. Jeg fulgte rett bak. Lufta var frisk. Jeg trakk pusten dypt. Det var helt stille.

– Går det bra? spurte Beate uten å snu seg.

– Ja, svarte jeg.

– Si fra når du vil ta pause, sa Beate.

– Skal vi ta pausen når vi møter taulaget? foreslo jeg.

– Avtale, sa Beate.

For å komme til Galdhøpiggen måtte vi over en isbre som heter Styggebreen. Det er ikke lov til å gå der alene. Man må gå i et taulag.

Jeg ble overrasket over at våren ikke var kommet lenger her. Vi var tross alt i slutten av juni. Stien var steinete og det var tungt å gå. Sola skinte og jeg kjente det brant i nakken.

– Har du håndkrem i sekken? spurte jeg Beate.

– Nei, hvordan det? sa Beate.

– Jeg holder på å bli solbrent, forklarte jeg.

– Kan du ikke snurre noe rundt halsen og nakken? foreslo Beate.

Jeg stanset, åpnet sekken og fant genseren. Jeg la den over skuldrene og lukket sekken.

Etter 2,8 kilometer kom vi fram til brekanten ved Styggebreen.

– Wow, sa Beate da hun så breen.

– Ja, fy fader, var min reaksjon. Jeg hadde fått øye på taulaget med bare kjekke menn!

Etter å ha hilst, småpratet, drukket vann og spist en bit sjokolade, tok vi oss på skoene med pigger og bandt tauet rundt livet.

Isen knaste under oss.

– Går det bra? spurte mannen bak meg.

– Ja, svarte jeg.

– Går du ofte på fjelltur eller? spurte han.

– Ja, svarte jeg ærlig. Jeg går på fjelltur hver helg. Hva med deg?

– Ja, ganske ofte, svarte han.

Taulaget holdt behagelig tempo og det var vanskelig å holde følge. Etter seks timer var vi endelig på toppen. Utsikten over Jotunheimen var mildt sagt imponerende. Under oss lå snødekte fjelltopper. Jeg ble nesten svimmel av å se ned.

– Bra jobba, sa jeg til Beate og ga henne en god klem.

– Takk, det samme.

Før vi vendte nesa hjemover, tok vi en lang pause med mat og drikke. I tillegg til å ta hundre bilder av oss selv med fjellene i bakgrunnen.

Det er sju logiske feil i teksten. Hvor mange logiske feil fant du? Hvor i teksten er feilene?

Trenger du hjelp? Du finner teksten uten feil under bildet.

– Har du husket vann, kjeks og sjokolade? spurte Beate da jeg åpnet bildøra.

– Ja, og plaster, svarte jeg og satte meg i passasjersete.

Sekken min plasserte jeg mellom bena mine i forsetet.

Vi skulle på fjelltur. Det var lenge siden sist. Minst tre år. Beate startet bilen og vi kjørte avgårde. Jeg er veldig glad i Beate, men hun er ingen god sjåfør. Jeg synes hun kjører for fort og ikke tar hensyn til de andre i trafikken. Beate synes at jeg bør holde kjeft og være stille når jeg sitter på. Det er for mye å be om når hun kjører rett opp i rumpa på bilen foran. Dessuten lå hun langt over fartsgrensa. Som vanlig! Men jeg sa ingenting. Jeg skrudde heller på musikk og ba en stille bønn om at bilen foran oss ikke bråbremset.

Etter tre timer var vi fremme ved Juvasshytta. Målet vårt var Galdhøpiggen, Norges høyeste fjell på 2469 meter over havet. På nettet sto det at turen fra Juvasshytta til Galdhøpiggen ville ta omtrent seks, sju timer. På toppen av Galdhøpiggen ville vi få en fantastisk utsikt over Jotunheimen.

Beate gikk først på stien. Jeg fulgte rett bak. Lufta var frisk. Jeg trakk pusten dypt. Det var helt stille.

– Går det bra? spurte Beate uten å snu seg.

– Ja, svarte jeg.

– Si fra når du vil ta pause, sa Beate.

– Skal vi ta pausen når vi møter taulaget? foreslo jeg.

– Avtale, sa Beate.

For å komme til Galdhøpiggen måtte vi over en isbre som heter Styggebreen. Det er ikke lov til å gå der alene. Man må gå i et taulag.

Jeg ble overrasket over at sommeren ikke var kommet lenger her. Vi var tross alt i slutten av juni. Stien var steinete og det var tungt å gå. Sola skinte og jeg kjente det brant i nakken.

– Har du solkrem i sekken? spurte jeg Beate.

– Nei, hvordan det? sa Beate.

– Jeg holder på å bli solbrent, forklarte jeg.

– Kan du ikke snurre noe rundt halsen og nakken? foreslo Beate.

Jeg stanset, åpnet sekken og fant genseren. Jeg la den over skuldrene og lukket sekken.

Etter 2,8 kilometer kom vi fram til brekanten ved Styggebreen.

– Wow, sa Beate da hun så breen.

– Ja, fy fader, var min reaksjon. Jeg hadde fått øye på taulaget med bare kjekke menn!

Etter å ha hilst, småpratet, drukket vann og spist en bit sjokolade, tok vi oss på skoene med pigger og bandt tauet rundt livet.

Isen knaste under oss.

– Går det bra? spurte mannen bak meg.

– Ja, svarte jeg.

– Går du ofte på fjelltur eller? spurte han.

– Ja, løy jeg. Jeg går på fjelltur hver helg. Hva med deg?

– Ja, ganske ofte, svarte han.

Taulaget holdt behagelig tempo og det var lett å holde følge. Etter seks timer var vi endelig på toppen. Utsikten over Jotunheimen var mildt sagt imponerende. Under oss lå snødekte fjelltopper. Jeg ble nesten svimmel av å se ned.

– Bra jobba, sa jeg til Beate og ga henne en god klem.

– Takk, det samme.

Før vi vendte nesa hjemover, tok vi en lang pause med mat og drikke. I tillegg til å ta hundre bilder av oss selv med fjellene i bakgrunnen.

Posted on Leave a comment

Slå +

I denne teksten kan du lære om verbet å slå. Vi bruker ofte en preposisjon etter å slå. (Preposisjoner er: til, av, på, i og så videre.) Preposisjonen avgjør hvilken betydningen verbet slå får. Vi bruker også adverb. Et adverb sier noe om verbet eller adjektivet.

Å slå betyr å svinge, bevege hånda raskt mot noe. På bildet ser du to jenter som slår faren sin med puter.

De slår han ned med puter.

De slår til han med puter.

Vi bruker å slå ned noen og slå til noen når vi snakker om et fysisk angrep. (Fysisk angrep = slår en person med hånda hardt, er slem og gjør noe vi ikke skal.)

Men vi bruker også slå til og slå ned i andre sammenhenger. (Andre sammenhenger = når vi snakker om andre temaer.)

Han slo til da han fikk jobbtilbudet

Å slå til = godta, si ja

Han slo til da han fikk jobbtilbudet = Han sa ja til den nye jobben.

Moren slo ned på datterens skjermbruk

Å slå ned på = kritisere, straffe, utnytte

Moren slo ned på datterens skjermbruk = Moren likte ikke at datteren så på Ipaden i flere timer. Moren kritiserte datteren for å bruke for mye tid på mobilen og nettbrettet.

Han slo opp med kjæresten

Å slå opp = gjøre det slutt med kjæresten

Han slo opp med kjæresten = Han sa til kjæresten at han ville være alene. Han ville ikke være kjæresten hennes lenger. Han gjorde det slutt. Han valgte å avslutte forholdet.

Hun måtte slå opp ord hun ikke forstod

Å slå opp = lese i bøker eller på internett etter informasjon/fakta

Hun måtte slå opp ord hun ikke forstod = Hun leste ord hun ikke forstod. Da hentet hun ordboken og fant forklaringen på ordet der.

Media slo opp nyheten om streik

Å slå opp = publisere med store bokstaver, annonsere, kunngjøre

Media slo opp nyheten om streik = Aviser, TV og radio sa og skrev mye om streiken. Dagens forside handlet om streiken. Dagens nyheter var om streiken.

Han slo på TV da nyhetene startet

Å slå på = skru på, sette på

Han slo på TV da nyhetene startet = Han skrudde på TV da nyhetene startet. Han satte på TV da nyhetene kom på.

Hun slo av vekkerklokka

Å slå av = å skru av, stoppe

Hun slo av vekkerklokka = Hun skrudde av vekkerklokka. Da vekkerklokka ringte, trykket hun på knappen slik at den sluttet å ringe.

De slo seg fram i en mannsdominert bransje

Å slå seg fram = komme langt ved hjelp av hard innsats, jobbe hardt og vinne/klare å nå et mål

De slo seg fram i en mannsdominert bransje = Damene jobbet hardt og klarte å få kunder, selge produkter/tjenester i en bransje hvor det jobber flest menn. De oppnådde suksess.

Hen slo ut konkurrenten

Å slå ut = vinne over, beseire

Hen slo ut konkurrenten = Hen spilte og vant slik at konkurrenten er ute av sjakkturneringen.

Han har slått fra seg tanken om å flytte fra USA

Å slå fra seg = avfeie, ikke tenke på det lenger

Han har slått fra seg tanken om å flytte fra USA = Han tenker ikke lenger på at han kan flytte fra USA. Han har bestemt seg for å bli boende i USA.

I naturfag er kjemi, biologi og fysikk slått sammen

Å slå sammen = forene, bli til en enhet/gruppe

I naturfag er kjemi, biologi og fysikk slått sammen = I naturfag finner vi kjemi, biologi og fysikk. I naturfag underviser læreren i kjemi, biologi og fysikk.

De ansatte slo tilbake med å streike

Å slå tilbake = forsvare seg, ta igjen

De ansatte slo tilbake med å streike = De som jobber i firmaet, bestemte seg for å streike når sjefen og styret bestemte seg for å ikke øke lønna deres.

Posted on Leave a comment

Hva skjedde?

Se på bildene og velg hvilket bilde som passer til teksten.

Oppgave 1.

På søndag gikk Helga på tur i skogen. Det var november og høst. Om natten hadde det snødd. Derfor lå det på bakken et tynt lag med snø. Helga var alene. Hun trengte tid for seg selv. Det var lenge siden hun hadde vært redd for å være alene i skogen. Lufta var frisk og kjølig. Helga tenkte på hvor slitsomt det hadde vært på jobben i det siste. Om to dager skulle hun holde en stor presentasjon foran over 100 mennesker. Helga gruet seg og kjente at hun fikk vondt i magen av å tenke på det. På en bakketopp stanset hun og så på utsikten. Det var nydelig, men hun klarte ikke å nyte det. Tankene hennes handlet bare om presentasjonen. Så hørte hun plutselig en lyd. Den kom fra et tre. Helga snudde seg og så på alle trærne. Der, nesten øverst, satt et lite ekorn. Det var brunt, lite og veldig søtt. Pelsen så nesten rød ut. Like fort som det hadde dukket opp, forsvant ekornet igjen.

Oppgave 2.

Jon har tenkt på det lenge. Ekteskapet. Hvordan det ikke har fungert på mange år. Han vet ikke når det skjedde. Kanskje det kom gradvis. Nå har de ingenting å si til hverandre. Ingen felles interesser. Han er opptatt av å holde seg i form og jobben. For det er ikke lett å både være snekker og drive egen bedrift. Etter at barna kom til verden, hadde de bare snakket om hvem som skulle kjøre barna på trening, hvem som skulle lage middag og hvem som måtte gå på foreldremøte. Men vil han egentlig skille seg? Gå fra kona og barna. Nei, men han vil at de skal få det bedre. Romantikken må blomstre igjen. Så nå har han bestilt et bord på en av byens bedre restauranter. Mora hans har sagt ja til å være barnevakt. Han skal ta på seg dressen, og han håper kona vil pynte seg. Og kanskje der, med en vinflaske og tente stearinlys, finner de tilbake til hverandre igjen.

Oppgave 3.

Hva vet du om Helga? Skriv ned fakta. Hvilken informasjon mangler?

Hva vet du om Jon? Skriv ned fakta. Hvilken informasjon mangler?

Oppgave 4.

Skriv om enten Helga eller Jon. Bruk fantasien din til å fylle ut informasjon som mangler.

Her får du forslag til informasjon du kan skrive om.

Hvilken stilling har Helga? Hvor gammel er hun? Er hun gift? Hvorfor er hun redd for å holde presentasjon? Hva skal hun snakke om?

Hvordan bor Jon og familien? Bor de i rekkehus i Hokksund eller i leilighet i Tromsø? Har de to eller tre barn? Hvor lenge har de vært gift? Hvordan møtte de hverandre?

Posted on 4 Comments

Uformelt/formelt

Her kan du se en tabell med ulike verb som har samme betydning. Under kolonnen uformelt, finner du verb vi bruker i situasjoner hvor vi er sammen med venner og familie. Når vi kommuniserer med offentlige etater eller skal uttrykke oss profesjonelt, bør vi helst bruke verbene som står under kolonnen formelt.

Uformelt Formelt
å finne utå oppdage
å bli ferdigå avslutte
å vise å demonstrere
å tenkeå reflektere
å gå ned å synke
å gå oppå øke
å seå observere
å stoppeå opphøre
å si neiå avvise
å fortelleå informere
å spørreå henvende seg
å sjekkeå undersøke
å si mer å utdype
å gi å tilby
å trengeå behøve
å gjøreå håndtere/ å utøve
å kommeå ankomme
å tenke påå ta i betraktning
å ikke ta med å utelate
å hjelpeå iverksette tiltak
å starte å igangsette
å bli enige omå avtale
å skrive underå signere
å gjøre mindreå redusere

Holder det å bytte ut verbene fra uformelt til formelt for å få nivå B2?

Nei, dessverre er det ikke så enkelt.

Se på tabellen under. Hvilke forskjeller finner du mellom nivå B1 og B2?

B1B2
Jeg tenker mye på hva vi bør gjøre for å redde jorda.Flere reflekterer over miljø- og klimaspørsmål.
Vi brukte lang tid på å bli ferdige med prosjektet på jobben.Det tok lang tid å avslutte prosjektet på jobben.
Vi må hjelpe flyktninger som kommer til Norge.Staten må iverksette tiltak for nyankomne flyktninger.
Læreren sa mye om grammatikk, men ikke noe om hvordan vi skulle si ordene. Læreren utdypet de grammatiske reglene og utelot uttale.
Da jeg kjøpte leilighet, tenkte jeg på om det var lang vei til jobben, butikker i nærheten og selvfølgelig på pris. Boligkjøpere tar pris, beliggenhet, offentlig kommunikasjon og servicetilbud med i betraktning ved anskaffelse av egen bolig.
Skolen gir kurs hvor vi kan gjøre forskjellige ting, for eksempel lage mat, male og spille sjakk. Skolen tilbyr ulike kurs hvor deltakerne kan utøve sine kreative og sportslige ferdigheter.
Jeg trenger å lære norsk, men fikk nei da jeg spurte Nav om gratis norskkurs. Nav avviser brukere som henvender seg om gratis norskkurs.
Det ser ut som menn i Norge hjelper til med å passe barn og hente i barnehagen. Å observere fedre som tar aktivt del i barneoppdragelsen, er blitt dagligdags.
Jeg vil fortelle at jeg har fått ny jobb og at jeg slutter om to måneder. Jeg vil informere om at jeg har fått ny stilling som jeg inntrer i om to måneder.

Hvilke forskjeller finner du? Hvilke ulikheter oppdager du?

La oss se på det sammen.

  • Det er vanligere å bruke personlig pronomen på nivå B1 enn på nivå B2. I det første eksempelet har jeg og vi blitt erstattet med flere. Hvilke andre eksempler oppdager du?
  • Presis beskrivelse og ordvalg. Å redde jorda har blitt erstattet med miljø – og klimaspørsmål. Hvilke andre eksempler oppdager du?

Hvilke temaer har eksemplene? Arbeidsliv er for eksempel et tema.

Lag tankekart med relevant vokabular til temaene.

Undersøk på internett eller i aviser etter artikler eller kronikker om temaene. Skriv et kort sammendrag av informasjonen du finner.

Posted on Leave a comment

Norskprøven karate

Hva ser du på bildet?

På bildet ser jeg to personer som trener karate. På høyre side av bildet står en mann i sort drakt og sort belte. På hodet har han sort og hvitt pannebånd. Til venstre for mannen står ei ung jente. De ser på hverandre. Jenta har på seg rød overdel og blått belte. Buksa hennes er sort. De har ikke sokker eller sko på seg. Mannen viser jenta hva hun skal gjøre med armene. De trener inne og det er dag fordi det kommer sollys gjennom vinduet.

Karate er en kampsport fra Japan. I karate trener vi på slag, spark og blokkering. Respekt er også viktig i karate. Derfor bukker vi for hverandre før vi gjør karate. Fargen på beltet forteller graden. Det er ti grader i karate. Alle starter med hvitt belte. Sort belte er best.

Da jeg var barn, drev jeg med karate. Det var bra for meg fordi jeg var nervøs og redd. Jeg var liten og tynn. De andre barna lo av meg fordi jeg var svak. Men takket være karate ble jeg sterkere i kroppen og hodet. Jeg lærte å respektere meg selv og andre. Derfor vil jeg anbefale karate til alle.

ORDLISTE

drakt – to klesplagg som hører sammen, for eksempel bukse og genser

pannebånd – et bånd vi har på hodet som dekker pannen

overdel – øverste del av noe, for eksempel genser eller jakke

slag – det å slå

spark – det å sparke

blokkering – det å blokkere

bukke – bøye hodet i respekt

grad – rang, nivå

anbefale – råde, støtte, si at noen burde gjøre noe fordi det er bra

Oppgave 1

Se på bildet og skriv riktig preposisjon i teksten. Preposisjoner er over, under, bak, foran, mellom, ved, i og .

________________ bildet ser jeg to personer som trener karate. De har på seg hvite drakter og

trener på blokkering midt ________________ rommet. ______________ dem henger det to bilder

på veggen. Jeg tror det er en benk ______________________ bildene.

Oppgave 2

Skriv inn adjektivet som mangler.

godbedre
sterksterkest
tynneretynnest
svakeresvakest
redderereddest

Oppgave 3

Skriv om setningene fra fordi til derfor.

Jeg trener karate fordi jeg vil bli sterkere. = Jeg vil bli sterkere. Derfor trener jeg karate.

  • Jeg tar på meg drakta fordi jeg skal trene.
  • Jeg øver på slag fordi jeg vil vinne.
  • Jeg bukker fordi det er viktig å vise respekt.

Skriv om setningene fra derfor til fordi.

Jeg vil bli sterkere. Derfor trener jeg karate. = Jeg trener karate fordi jeg vil bli sterkere.

  • Jeg vil bli sprekere. Derfor trener jeg karate.
  • Jeg vil føle meg trygg ute om kvelden. Derfor trener jeg karate.
  • Jeg ønsker å bli mykere. Derfor tøyer jeg etter trening.

Oppgave 4

Hva er fint med å trene? Hva er ikke bra med trening? Skriv opp punkter.

  • Får bedre helse
  • Blir sterkere

Når du har skrevet opp flere punkter, skriver du en tekst om sport, gjerne karate.

Posted on Leave a comment

Snakke +

I denne teksten kan du lære om verbet å snakke. Vi bruker ofte en preposisjon etter å snakke. (Preposisjoner er: til, av, på, i og så videre.) Preposisjonen avgjør hvilken betydningen verbet snakke får. Vi bruker også adverb. Et adverb sier noe om verbet eller adjektivet.

Du vil også finne faste uttrykk med verbet å snakke.

Å snakke betyr å prate, samtale.

De snakker om prosjektet på jobben

Å snakke om = samtale, diskutere en sak/tema

De snakker om prosjektet på jobben = De diskuterer prosjektet de jobber med på jobben. Temaet i samtalen deres er prosjektet på jobben.

Hun snakket ut til presten i kirken

Å snakke ut = å si hemmeligheter, dele privat informasjon, betro seg, si noe som ligger en på hjertet

Hun snakket ut til presten i kirken = Hun sa det hun ville si til presten i kirken. Hun fortalte presten hvordan hun egentlig hadde det. Hun fortalte presten alt.

Moren snakker til datteren sin

Å snakke til = å henvende seg, men det kan også bety å kjefte på noen

Moren snakker til datteren sin = Moren henvender seg til datteren sin. Moren samtaler med datteren sin. Moren prater til datteren sin.

Han snakket for seg på møtet i borettslaget

Å snakke for seg = tale sin sak, si sin mening, fortelle om saken sin

Han snakket for seg på møtet i borettslaget = Han talte sin sak på møtet i blokka der han bor. Han fortalte sin mening om ting ved stedet de bor.

Hun snakket over seg mens hun var syk og hadde feber

Å snakke over seg = snakke i villelse, si ting som ikke er sant i raseri, feber osv

Hun snakket over seg mens hun var syk og hadde feber = Hun sa mye rart som ikke var sant da hun hadde influensa.

Moren snakker ned vennene til datteren sin

Å snakke ned = kritisere, si stygge ting om, forsøke å senke verdien av noe

Moren snakket ned vennene til datteren sin = Moren kritiserte vennene til datteren sin. Hun sa at vennene hennes ikk var bra.

Han prøvde å snakke bort feilene han hadde gjort

Å snakke bort/vekk = bagatellisere, dekke over ved å si at feilene/problemene er mindre/ikke så farlige som de faktisk er.

Han prøvde å snakke bort feilene han hadde gjort = Han prøvde å få henne til å tro at feilene han hadde gjort, ikke var så farlige og alvorlige.

Hun snakket i vei om livet sitt

Å snakke i vei = snakke uten å tenke på om man sier for mye eller for lite, man sier det man vil

Hun snakket i vei om livet sitt = Hun fortalte alt av stort og smått som skjedde i livet. Hun fortalte om både store og små ting fra livet sitt.

Hun snakket han etter munnen

Å snakke noen etter munnen = si seg enig med noen for å ikke å krangle/diskutere

Hun snakket han etter munnen = Hun sa ja til alt han sa for hun orket å diskutere med han.

Å hjelpe andre i nød er ingenting å snakke om!

Ingenting å snakke om = ikke nødvendig å si

Vi bruker også ingenting å snakke om når vi snakker om bagateller, små ting.

Å hjelpe andre i nød er ingenting å snakke om = Det er ikke nødvendig å fortelle alle at man hjelper andre. Å si til alle at man er snill og hjelpsom er ikke noe å man MÅ si. Det er handlingene som er viktige, og ikke personen som hjelper.

Han snakket rett fra leveren hos psykologen

Å snakke rett fra leveren = snakke sant og ærlig

Han snakket rett fra leveren hos psykologen = Han fortalte helt ærlig om hvordan han hadde det og hva som er vanskelig for han hos psykologen. Han løy ikke eller pyntet på sannheten da psykologen ba han fortelle om livet sitt.

Hun klarer alltid å snakke faren sin rundt

Å snakke noen rundt = overtale, få noen til å gjøre ting for seg

Hun klarer alltid å snakke faren sin rundt = Hun får faren sin til å gjøre det hun vil. Ber hun faren om å lese bok, så lser han bok for henne.

Og da er vi;

Ferdig snakket

Ferdig snakket = det er ikke noe mer å si om den saken, samtalen er slutt, saken ligger død

Posted on Leave a comment

Driver du med sport?

Det er mandag. Alle på norskkurset er på plass.

Lærer: I dag skal vi snakke om sport.

Isaias: Herlig!

Lærer: Fint å se deg så glad og entusiastisk, Isaias.

Isaias: Jeg elsker sport, spesielt fotball.

Fah: Nå høres du ut som mannen min.

Anna: Hva er det med menn og fotball?

Lærer: Den diskusjonen tar vi en annen gang. Nå skal vi snakke om hva dere gjør for å holde dere i form.

Claudio: Hva betyr det å holde seg i form?

Lærer: Det betyr å trene kroppen.

Amari: Jeg løper og sykler om sommeren.

Gloria: Det gjør jeg også. Jeg pleier også å bade og svømme hvis det er fint vær.

Magda: Jeg griller.

Lærer: Å grille er ikke en sport, men en hobby, en fritidsinteresse. Beklager Magda, men det teller ikke.

Magda: Da gjør jeg ingenting for å holde meg i form.

Anna: Jeg tror ikke det er så lurt. Det er viktig å ta vare på seg selv.

Magda: Det har jeg ikke tid til. Full jobb, to barn og norskkurs om kvelden. Når skal jeg få tid til å trene?

Amari: Du kan gjøre som meg. Å sykle til jobben er en treningsøkt.

Fah: Hva er treningsøkt?

Lærer: Trening er substantivet til å trene. En økt er noe man gjør i et tidsrom, for eksempel at man trener i en halvtime. Da er den halvtimen en økt.

Fah: Skjønner. Kan vi si arbeidsøkt også?

Lærer: Absolutt. Hva med deg Isaias? Hvor ofte spiller du fotball?

Isaias: Jeg spiller ikke, jeg bare ser kamper på TV. Jeg tipper.

Amari: Hva er å tippe?

Isaias: Det er kjempegøy. Det er et pengespill. Før kampene gjetter du hvilket lag som vinner kampen. Gjetter du riktig, vinner du penger.

Magda: Lærer, er det lov i Norge?

Lærer: Det heter tipping og er lov. Pengene fra tipping går til idrettslag, klubber og foreninger. Det er i hvert fall det de sier, men hva vet jeg.

Magda: Å tippe er å kaste penger ut av vinduet.

Isaias: Jeg har vunnet masse penger!

Lærer: Vi tar diskusjonen om tipping en annen gang. Vi skal konsentrere oss om sport og helse. Så langt har vi nevnt løping, sykling og svømming. Kjenner dere til andre idretter og aktiviteter som gjør oss sprekere?

Anna: Hva betyr sprekere?

Lærer: Å være sprek betyr å være i god form. En sprek person har styrke, god kondisjon og er myk.

Claudio: Familien og jeg pleier å buldre sammen.

Lærer: Spennende. Kan du fortelle klassen hva det er?

Claudio: Jeg tror det er enklere hvis jeg viser et bilde.

Fah: Oi, det ser ut som fjellklatring.

Claudio: Ja, men vi er inne og ikke ute. Jeg blir sliten i armene av å buldre.

Lærer: Ja, buldring er bra for å trene styrke.

Claudio: Ja, jeg må også bruke hodet fordi jeg må finne ut hvordan jeg skal klatre til toppen.

Magda: Det ser gøy ut. Kanskje jeg kan ta med meg familien dit en gang?

Claudio: Ja, det er mange familier der. Det er veldig populært og ikke så veldig dyrt. De har også egne rom for barn på klatresenteret.

Lærer: Er det andre ting vi kan gjøre som er morsomme og bra for helsa?

Gloria: Jeg spiller bordtennis med ei venninne to ganger i uka.

Lærer: Var det noe du begynte med her i Norge eller?

Gloria: Nei, jeg har spilt siden jeg var barn. Jeg tror jeg var fem år første gang jeg spilte bordtennis.

Anna: Da må du være veldig god.

Gloria: Jeg vet nå ikke det. Jeg taper av og til for venninna mi.

Lærer: Er du en dårlig taper?

Gloria: Kanskje litt. Jeg pleier å bli skikkelig sur hvis jeg bommer på ballen.

Amari: Hva betyr å bomme på ballen?

Isaias: Det vet jeg! Det betyr å ikke treffe ballen.

Lærer: Da oppsummerer vi før vi går videre. Her er aktivitetene vi kan gjøre som er morsomme og gjør oss spreke, sunne og sterke.

Se på bildene og si riktig aktivitet.

Yoga / fotball / hoppe på trampoline / kampsport / dans / ishockey / basketball / buldring / langrenn / tennis / surfing / styrketrening / svømming / skøyter / bordtennis / snowboard / sykling / gå på tur / roing / boksing

Ord og uttrykk i teksten

Å holde seg i form – gjøre fysisk aktivitet slik at kroppen er frisk, sterk og sunn

En treningsøkt – en tid/periode man trener

Å tippe – å gjette

Å kaste penger ut av vinduet – sløse, bruke penger på tull

Sprek – full av energi, være i god form, ha god helse

Styrke – det å være fysisk sterk

Kondisjon – fysisk form, gjør at man ikke puster tungt når man er i aktivitet

Dårlig taper – person som ikke liker å tape og blir veldig sur

Å bomme – ikke treffe

Ja eller nei?

  • Jeg holder meg i form når jeg ser på TV og spiser potetgull.
  • Jeg er en dårlig taper når jeg skriker stygge ord etter å ha tapt en kamp.
  • Jeg kaster penger ut av vinduet når jeg melder meg inn på et treningsstudio og aldri går dit.
  • Jeg trener styrke når jeg løfter vekter.
  • Jeg trener styrke når jeg løper en mil.
  • Jeg trener kondisjon når jeg danser og sykler.
  • Jeg har to treningsøkter når jeg trener fire ganger i uka.
  • Jeg er sprek når jeg ikke kommer meg opp av sofaen.
  • Jeg er en dårlig håndballspiller når jeg bommer på mål.

Refleksive verb

Jeg holder _______________ i form.

Du holder _________________ i form.

Han holder _____________ i form.

Vi holder ____________ i form.

Dere holder _____________ i form.

De holder ____________ i form.

Jeg føler __________ sprek.

Føler du _______________ sprek?

Han føler ___________________ sprek.

Vi føler ________________ spreke.

Føler dere ________________ spreke?

De føler _________________ spreke.

Treningsdagboka til Gloria

Les treningsdagboka til Gloria og skriv verbene i preteritum.

På mandag _________________ (trene) jeg på treningsstudioet. Jeg ______________ (ha) egentlig

ikke lyst til å trene. Jeg _______________ (føle) meg trøtt og sliten etter helgen. Da jeg

_______________ (komme) dit, __________________ (treffe) jeg Hanne i garderoben. Da

_________________ (bli) jeg skikkelig glad. Hun _______________ (skal) også trene pilates.

Vi _________________ (gjøre) pilates i en time. Det _______________ (være) tungt.

På tirsdag ______________ (må) jeg slappe av. Jeg ____________________ (være) sliten og

_______________ (gjøre) litt yoga på kvelden før jeg _______________ (ligge) meg. Den natten

__________________ (sove) jeg godt.

På onsdag ___________________ (sykle) jeg til jobben. Det _____________________ (ta) nesten tre

kvarter. Jeg __________________ (svette) så mye at jeg ____________________ (må) dusje på

jobben. Jeg _____________________ (rekke) heldigvis møtet mitt. Etter jobben _______________

(møte) jeg Silje og vi ________________ (gå) en tur med hunden hennes i skogen. Det

______________ (være) deilig! Vi __________________ (prate) om kjærligheten, jobben og hva

som _________________ (skje) på festen i helgen.

På torsdag ___________________ (invitere) Snorre meg med på seiltur. Jeg _______________

(takke) nei fordi Helga og jeg ______________ (ha) en avtale om å spille bordtennis. Jeg

________________ (pakke) bagen og ____________________ (dra) til stedet vi pleier å spille. Jeg

___________________ (vente) på Helga i ti minutter før jeg ___________________ (sende) en sur

SMS. Hun __________________ (svare) at hun ikke __________________ (kan). Det

______________________ (like) jeg ikke. Hun _______________ (bør) sende meg melding for å

avlyse og ikke vente med å gi beskjed. Jeg _______________ (ringe) til Snorre for å spørre om

det ________________ (være) for sent å bli med seiltur. Det _________________ (være) det. Derfor

________________ (få) jeg ikke trent på torsdag.

På fredag _____________ (spille) jeg fotball med kolleger etter jobben. Jeg ______________

(skåre) to mål og ___________________ (bomme) ikke på ballen en eneste gang. De andre på

jobben _______________ (bli) skikkelig imponerte og __________________ (si) at jeg var den

beste på laget.

På lørdag ______________ (danse) jeg ute på byen i flere timer.

På søndag _______________ (dra) jeg til treningsstudioet og __________________ (trene) styrke.

Jeg _________________ (løfte) vekter. Det _________________ (være) litt kjedelig.

Photo by Andrea Piacquadio on Pexels.com

Fasit til treningsdagboka til Gloria

På mandag trente jeg på treningsstudioet. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å trene. Jeg følte meg trøtt og sliten etter helgen. Da jeg kom dit, traff jeg Hanne i garderoben. Da ble jeg skikkelig glad. Hun skulle også trene pilates. Vi gjorde pilates i en time. Det var tungt.

På tirsdag måtte jeg slappe av. Jeg var sliten og gjorde litt yoga før jeg la meg om kvelden. Den natten sov jeg godt.

På onsdag syklet jeg til jobben. Det tok nesten tre kvarter. Jeg svettet så mye at jeg måtte dusje på jobben. Jeg rakk heldigvis møtet mitt. Etter jobben møtte jeg Silje og vi gikk en tur med hunden hennes i skogen. Det var deilig! Vi pratet om kjærligheten, jobben og hva som skjedde på festen på lørdag.

På torsdag inviterte Snorre meg med på seiltur. Jeg takket nei fordi Helga og jeg hadde en avtale om å spille bordtennis. Jeg pakket bagen og dro til stedet vi pleier å spille. Jeg ventet på Helga i ti minutter før jeg sendte en sur SMS. Hun svarte at hun ikke kunne. Det likte jeg ikke. Hun burde sende meg en melding for å avlyse og ikke vente med å gi beskjed. Jeg ringte til Snorre for å spørre om det var for sent å bli med på seiltur. Det var det. Derfor fikk jeg ikke trent på torsdag.

På fredag spilte jeg fotball med kolleger etter jobben. Jeg skåret to mål og bommet ikke på ballen en eneste gang. De andre på jobben ble skikkelige imponerte og sa at jeg var den beste på laget.

På lørdag danset jeg ute på byen i flere timer.

På søndag dro jeg til treningsstudioet og trente styrke. Jeg løftet vekter. Det var litt kjedelig.

Skriv en treningsdagbok som Gloria.

Hva gjorde du? Hvordan gikk det? Var det gøy eller kjedelig å trene?

Posted on Leave a comment

Vår

Våren i Norge er månedene mars, april og mai.

Våren har mange røde dager. Det betyr dager vi ikke jobber, men har fri.

I mars eller i april feirer vi påske.

I mai feirer vi arbeidernes dag, 17. mai og pinse.

Hva gjør vi når det er vår?

Vi sykler.

Vi går på tur i skogen.

Vi løper.

Vi feirer påske.

Påske er en kristen høytid.

Vi går på loppemarked.

På loppemarked kan du kjøpe brukte ting. Det er billig å kjøpe ting på loppemarked.

Vi hjelper til på dugnad.

Dugnad er å jobbe gratis. Vi gjør det fint i naturen, på skolen og hvor vi bor.

Vi feirer 17.mai.

17. mai er Norges nasjonaldag.

Vi gjør hagearbeid. Vi jobber i hagen.

Fra vinter til vår

Det kommer nye blomster.

Det kommer grønt gress og grønne blader.

Grønt gress

Grønne blader

Oppgaver

Skriv riktig verb.

Vi _____________________ påske.

Vi _____________________ egg.

Påsken ___________________ i mars eller i april.

Påskens farge ______________________ gul.

Om våren ____________________ vi hagearbeid.

Vi ___________________ i hagen.

Vi _____________________ på tur i skogen.

Spørsmål

Liker du våren?

Hvorfor liker du våren?

Hva liker du ikke med våren?

Har hjemlandet ditt årstiden vår?

Posted on 1 Comment

Planer for vinterferien

Det er siste dag før vinterferien starter.

Lærer: Har dere noen planer for vinterferien?

Anna: Jeg skal besøke søstera mi og sønnene hennes. De bor i Trondheim.

Lærer: Skal du ta toget eller fly?

Anna: Jeg skal ta toget.

Amari: Det tar seks timer. Er det ikke bedre å fly?

Anna: Nei, fordi jeg vil se naturen. Jeg har hørt at det er en fin togtur.

Isaias: Det er bra for miljøet også.

Lærer: Hva med deg Magda? Hva skal du finne på i vinterferien?

Magda: Jeg skal reise til Polen med barna mine. Vi skal besøke bestemor og bestefar. Mannen min må bli igjen i Norge for å jobbe.

Claudio: Jeg skal pusse opp soverommet til dattera mi. Hun ønsker seg rosa vegger og blå skyer i taket.

Fah: Da har du nok å gjøre i vinterferien.

Claudio: Ja, det blir lite tid til å slappe av.

Amari: Jeg skal også jobbe fra morgen til kveld.

Isaias: Skal du jobbe overtid?

Amari: Ja, en av kollegene mine drar bort, så jeg skal være vikar for ham.

Magda: Blir du ikke sliten av å jobbe dobbelt?

Amari: Jo, men det er bare en uke, så da går det greit.

Fah: Jeg skal på hyttetur med mannen min. Familien hans har hytte på Kvitfjell ved Lillehammer.

Lærer: Skal dere gå på ski?

Fah: Jeg håper ikke det. Jeg kan ikke gå på ski.

Claudio: Ikke jeg heller. Det ser vanskelig ut.

Isaias: Er det din første hyttetur?

Fah: Nei, vi har vært der før, men da var det sommer. Jeg liker ikke snø.

Magda: Gruer du deg?

Fah: Ja, litt. Mannen min gleder seg veldig. Han elsker hytta si.

Amari: Det er bedre å dra på hytta enn å jobbe.

Fah: Jeg klager ikke!

Lærer: Vi vet det Fah. Har andre vært på hyttetur før?

Magda: Ja, flere ganger. Firmaet hvor mannen min jobber har to hytter. Vi kan låne dem.

Amari: Kan vi også låne hyttene?

Magda: Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror bare det er for de som jobber i firmaet.

Amari: Det var synd.

Lærer: Isaias, du har ikke fortalt hvilke planer du har for vinterferien.

Isaias: Jeg skal jobbe litt og ta noen dager fri for å være sammen med familien.

Anna: Så koselig.

Isaias: Ja, jeg tror det blir fint. Vi skal dra i svømmehallen, gå på kino og ta det med ro.

Lærer: Hva med deg Gloria? Hva skal du gjøre i vinterferien?

Gloria: Jeg vet ikke. Jeg har ei venninne som bor i Tyskland. Hun har invitert meg på besøk, men jeg vet ikke om jeg har penger til å dra på besøk.

Fah: Må du fly dit eller kan du kjøre bil?

Gloria: Jeg kan gjøre begge deler.

Amiri: Jeg tror det går båter til Tyskland også.

Lærer: Det stemmer. Du kan ta Kiel-fergen.

Gloria: Kanskje jeg bare blir hjemme. Jeg synes at det er så mye stress med å reise.

Magda: Jeg skjønner hva du mener.

Lærer: Jeg ønsker dere en kjempefin vinterferie. Vi ses om en uke!

En uke senere

Lærer: Hvordan var vinterferien? Skal vi starte med deg Gloria? Dro du til Tyskland for å besøke venninna di?

Gloria: Nei, venninna mi kom til meg, så jeg slapp å reise til Tyskland.

Fah: Hva gjorde dere?

Gloria: Vi gikk ut og spiste. En kveld var vi på konsert. Vi laget god mat og koste oss hjemme.

Isaias: Likte hun Norge?

Gloria: Ja, det var første gang hun opplevde snø. Hun sa at det er mye kaldere her enn i Tyskland. Jeg håper hun vil flytte hit.

Lærer: Hva gjør venninna di? Hva jobber hun som?

Gloria: Nå jobber hun på et sykehjem. Hun er utdannet sykepleier.

Lærer: Norge trenger alltid flere sykepleiere. Hva med deg Amir, hadde du en fin vinterferie?

Amiri: Nei, det vil jeg ikke si. Jeg fikk influensa på lørdag og lå rett ut hele uka. Jeg har aldri vært så syk før.

Gloria: Jeg burde tatt med meg venninna mi på besøk til deg Amiri.

Amiri: Ja, jeg hadde høy feber og frøs under dyna og ullteppet.

Isaias: Gikk du til legen?

Amiri: Ja, jeg måtte det siden egenmeldingen bare gjelder for tre dager.

Claudio: Det er godt du ikke smittet oss Amiri.

Amiri: Ja.

Lærer: Hvordan var det i Polen Magda? Går det bra med foreldrene dine?

Magda: Takk, de har det fint. Ferien var hektisk. Foreldrene mine feiret gullbryllup.

Claudio: Hva er gullbryllup?

Lærer: Å være gift i 50 år.

Magda: De hadde invitert hele slekta og venner til en stor fest. Jeg måtte hjelpe mora mi med å pynte lokalet, lage mat og rydde etterpå.

Fah: Hvor mange gjester kom det?

Magda: Jeg vet ikke, kanskje over hundre?

Anna: Det er alltid slitsomt å hjelpe til når noen har bryllup, dåp og bursdag. Min yngste nevø feiret bursdag mens jeg var på besøk hos dem i Trondheim. Det var bare en liten fest med sju gutter, men det var mye jobb likevel! Vi dro til en hall hvor det var mange trampoliner, spiste pizza, drakk brus og selvfølgelig sjokoladekake med lys.

Amiri: Hva er trampoline?

Lærer: Det er en ting vi hopper på.

Claudio: Jeg skjønner ingenting.

Lærer: Det er litt vanskelig å forklare. Kanskje jeg bør vise dere et bilde.

Lærer: Dette er en trampoline. Barna hopper på trampolinen.

Claudio: Nå forstår jeg!

Lærer: Så bra! Isaias, hva med deg? Hadde du en hyggelig vinterferie?

Isaias: Ja, det ble stille og rolig. Den eldste sønnen min ble invitert med på hyttetur. Jeg jobbet tre dager og på onsdag tok jeg med meg dattera mi i svømmehallen. På lørdag akte vi og på søndag dro vi på kino.

Lærer: Claudio, ble du ferdig med å pusse opp rommet til dattera di?

Claudio: Jeg ble nesten ferdig.

Amiri: Hva ble du ikke ferdig med?

Claudio: Jeg har bare malt halve taket. Jeg skal gjøre meg ferdig denne uka. Det har jeg lovet dattera mi.

Lærer: Fah, du er sistemann. Hvordan var hytteturen til Kvitfjell?

Fah: Jeg gikk på ski for første gang!

Gloria: Så tøff du er!

Lærer: Gikk det bra?

Fah: Ja og nei. Jeg falt mange ganger og to barn lo av meg. Ikke bry deg om dem sa mannen min.

Isaias: Hva betyr å ikke bry seg?

Lærer: At du skal fortsette å gjøre det du gjør og ikke tenke på hva andre synes. Hvis noen ler av deg, skal du ikke bli lei deg eller tenke på at de ler av deg, men fortsette.

Gloria: Nå kan du lære oss å gå på ski.

Amari: Jeg vil ikke gå på ski!

Isaias: Ikke jeg heller!

Lærer: OK, da har vi hørt om hvordan vinterferien var.

Oppgaver

Spørsmål til teksten

  1. Hva gjorde Magda i vinterferien?
  2. Hva gjorde Anna i vinterferien?
  3. Hva skjedde med Amari i vinterferien?
  4. Hva gjorde Fah for første gang i vinterferien?
  5. Hva må Claudio gjøre ferdig etter vinterferien?
  6. Hva opplevde venninna til Gloria for første gang i vinterferien?
  7. Hva gjorde Isaias i vinterferien?

Skriv verbene i presens.

Foreldrene mine __________________ gullbryllup. De

_______________________ mange gjester. Jeg

_______________ lokalet og _____________________

mat. Så __________________________ gjestene.

Vi ______________________ god mat. Det __________

koselig. Etter festen ________________ jeg sliten.

Neste morgen _________________ jeg til

klokka ti. Mora mi og jeg ________________ til

lokalet for å rydde etter festen. Det ____________ en

stor jobb. Det ____________________ fem timer å

rydde og vaske lokalet.

Han __________________ syk. Han _________________

influensa. Han ________________ feber og vondt i

hele kroppen. Han _________________ legetime

fordi han har vært borte fra jobben i tre dager.

Det ______________ vinter. Om vinteren

__________________ mange på ski i Norge. Når vi

_______________ på ski, _________________ vi hele

kroppen. Vi _________________ ute i frisk luft. Jeg

___________________ å gå på ski på søndager. Det

____________________ tradisjon for meg og familien

min. Vi _____________ til Kikkut. Det

_________________ et serveringssted. Der

_______________ vi kakao med krem og

_______________ bolle. Turen _______________ 3 timer.

Skriv en tekst om hva du skal gjøre i vinterferien og hva du gjorde i fjor.

Posted on 1 Comment

Hei Amari og Isaias!

Isaias: Hei!

Amari: Hei!

Isaias: Jeg heter Isaias. Hva heter du?

Amari: Jeg heter Amari. Hyggelig å hilse på deg Isaias!

Isaias: Hyggelig å hilse på deg Amari!

Amari: Isaias, hvor kommer du fra?

Isaias: Jeg kommer fra Eritrea. Hvor kommer du fra?

Amari: Jeg kommer fra Syria. Hvor er Eritrea?

Isaias: Det er i Afrika. Hvor er Syria?

Amari: Det er i Midtøsten.

Oppgaver

Spørsmål

  • Hvem snakker sammen?
  • Hva heter de?
  • Hvor kommer de fra?
  • Hvor er Eritrea?
  • Hvor er Syria?

Skriv riktig verb.

Hva heter han?

Han ______________ Isaias.

Hvor kommer han fra?

Han __________________ fra Eritrea.

Hvor er Eritrea?

Eritrea ________________ i Afrika.

Hva heter han?

Han ________________ Amiri.

Hvor kommer han fra?

Han _____________________ fra Syria?

Hvor er Syria?

Syria ________________ i Midtøsten.

Skriv riktig pronomen.

Hva heter de?

_____________ heter Isaias og Amiri.

Hvor kommer de fra?

______________ kommer fra Eritrea og Syria.

Hva heter han?

_____________ heter Isaias.

Hvor kommer han fra?

_____________ kommer fra Eritrea.

Hva heter han?

_____________ heter Amiri.

Hvor kommer han fra?

_______________ kommer fra Syria.

Spørsmål

  • Hva heter du?
  • Hvor kommer du fra?

Hei Anna og Magda!

Anna: Hei, jeg heter Anna. Hva heter du?

Magda: Hei, jeg heter Magda. Hyggelig å hilse på deg.

Anna: Hvor kommer du fra?

Magda: Jeg kommer fra Polen. Hvor kommer du fra?

Anna: Jeg kommer fra Ukraina.

Magda: Hvor gammel er du?

Anna: Jeg er trettifire år. Hvor gammel er du?

Magda: Jeg er trettisju år.

Oppgaver

Spørsmål

  • Hvem snakker sammen?
  • Hva heter de?
  • Hvor kommer de fra?
  • Hvor gammel er Anna?
  • Hvor gammel er Magda?

Skriv riktig verb.

Hva _______________ hun?

Hun ___________________ Anna.

Hvor ________________ hun fra?

Hun __________________ fra Ukraina.

Hvor gammel ____________________ hun?

Hun _______________ trettifire år.

Hva ___________________ hun?

Hun _____________________ Magda.

Hvor ________________________ hun fra?

Hun _____________________ fra Polen.

Hvor gammel ___________________ hun?

Hun _______________ trettisju år.

Magda og Anna _____________________ fra Europa.

De ______________________ fra Polen og Ukraina.

De ____________________ trettifire og trettisju år.

Magda og Anna ____________________ sammen.

Spørsmål

  • Hvor gammel er du?

Skriv riktig pronomen.

_______________ heter Anna.

__________________ kommer fra Ukraina.

__________________ er trettifire år.

___________________ snakker sammen med Magda.

Anna snakker med Magda.

___________________ snakker sammen.

Hei Gloria og Fah!

Gloria: Hei! Jeg heter Gloria og kommer fra Filippinene. Hva heter du?

Fah: Hei Gloria, jeg heter Fah og jeg kommer fra Thailand. Hyggelig å hilse på deg.

Gloria: Takk i like måte.

Fah: Hvor bor du?

Gloria: Jeg bor på Sinsen. Hvor bor du?

Fah: Jeg bor ikke i Oslo. Jeg bor på Lillestrøm.

Gloria: Hva gjør du?

Fah: Jeg jobber på restaurant. Jeg er kokk. Hva gjør du?

Gloria: Jeg er renholder.

Fah: Er du gift?

Gloria: Nei, jeg er singel. Hva med deg?

Fah: Jeg er gift med en norsk mann

Gloria: Har dere barn?

Fah: Nei.

Gloria: Hvor gammel er du?

Fah: Jeg er tjueni år gammel. Hvor gammel er du?

Gloria: Jeg er tjuefem år.

Oppgaver

Spørsmål

  • Hvem snakker sammen?
  • Hva heter de?
  • Hvor kommer Gloria fra?
  • Hvor kommer Fah fra?

God morgen Claudio!

God morgen,

jeg heter Claudio og jeg kommer fra Mexico. Jeg er førtito år gammel. Jeg er gift og har tre barn. Kona mi heter Angela. Vi har to jenter og en gutt. Kona mi er hjemme. Jeg jobber. Jeg er ingeniør. Vi bor i Asker.

Ha det bra!

Oppgaver

Spørsmål

  • Hva heter han?
  • Hvor kommer han fra?
  • Hvor gammel er han?
  • Er han gift?
  • Hvem er han gift med?
  • Har de barn?
  • Hvor mange barn har de?
  • Hvor bor de?
  • Hva gjør han?
  • Hva gjør Angela?

Hvor bor dere?

Amari: Hva heter du?

Anna: Jeg heter Anna.

Amari: Hva er etternavnet ditt?

Anna: Kovalenko er etternavnet mitt.

Amari: Hvor bor du?

Anna: Jeg bor på Manglerud.

Amari: Hva er adressen din?

Anna: Adressen min er Plogveien 16. Hva med deg?

Amari: Fornavnet mitt er Amari. Etternavnet mitt er al-Khoury. Adressen min er Fredheimveien 33B.

Anna: Kan du stave etternavnet ditt?

Amari: Ja, det er a l bindestrek k h o u r y.

Anna: Jeg beklager, men kan du gjenta?

Amari: Ja, det kan jeg. Liten a l bindestrek stor k h o

Anna: O eller u?

Amari: O, så kommer u r y.

Anna: Sier du i eller y?

Amari: Y, jeg sier y.

Anna: Tusen takk.

Amari: Bare hyggelig.

Oppgaver

Spørsmål

Ja eller nei?

  • Anna er fornavn.
  • al-Khoury er fornavn.
  • Amari er etternavn.
  • Kovalenko er etternavn.
  • Amari bor på Manglerud.
  • Anna og Amari bor i Plogveien 16.

Hvordan staver du……..?

  • Asbjørn Bråthen
  • Kathrine Sofie Ødegård
  • Marius Bjertnæs
  • Else-Marie Ursin
Posted on 1 Comment

Norskprøven oppussing

Hva ser du på bildet?

På bildet ser jeg et par som pusser opp et rom. De skal male rommet hvitt. Dama står på stigen og maler. Hun holder malerullen med venstre hånd. På stigen ligger karet for malerullen. De har lagt et teppe på gulvet. Der sitter mannen på knærne og ordner med utstyret. De har malerspann, blå teip og pensler. Begge to har på seg hvite forklær.

Jeg tror de er kjærester og nettopp har flyttet sammen. De planlegger sikkert å få barn. Det er kjedelig og dyrt å pusse opp. Jeg vet at mange i Norge bruker mye tid og penger på boligen sin. Det er sikkert fordi mange nordmenn er mye hjemme.

Malerulle

En malerulle ligger på et kar

Han sitter på en stige

Han limer blå teip på veggen

Tre malerspann

Oppgave 1.

Ja eller nei? Se på bildet og svar ja/nei på spørsmålene.

  • Har de hund?
  • Skal de bygge nytt hus?
  • Bor de i byen?
  • Skal de male?
  • Holder dama en malerulle?
  • Har de på seg brune bukser?
  • Er det sommer?
  • Står det malerspann på gulvet?

Oppgave 2.

Skriv riktige verb.

De ______________ mor og sønn. De _________________ på seg lyse klær. De _______________ veggen oransje. Mora _____________ på en stige. Sønnen _______________ på gulvet ved siden av mora. Penslene og malerullen __________________ på et kar. Foran gutten, ved siden av hanskene, ______________ det to kopper. Den ene __________ hvit, den andre __________ lysebrun. Mora og sønnen smiler til hverandre. De tuller og ler. De ____________ det morsomt sammen.

Opgave 3.

Hvem ringer du til? Hvem ber du om hjelp?

  • Vasken på badet lekker. Det renner vann fra vasken. Ringer du en rørlegger eller en snekker for å få hjelp?
  • Lyset på kjøkkenet virker ikke lenger. Du har prøvd å skifte lyspære, men det er fortsatt ikke lys på kjøkkenet. Ringer du en snekker eller en elektriker for å få hjelp?
  • Huset ditt trenger ny maling. Malingen på huset har sprekker og løsner. Du er redd for å stå på stige, jobber fulltid og har tre barn. Ringer du en maler eller en snekker for å få hjelp?

Skriv en dialog hvor du ringer for å få hjelp. Velg ett av alternativene som står over.

Oppgave 4.

Hva ser du på bildet? Skriv en tekst.

Posted on Leave a comment

Flink

– Så flink du er til å snakke norsk!

– Nå var du flink!

Studentene mine er flinke, men vi kan alle bli bedre. Her kan du lære ord som betyr det samme som flink.

Han er dyktig

De er glupe

Han er dreven

Hun er kompetent

De er ikke tapt bak en vogn

De er driftige

Hun er energisk

Han er kvass

Han er ram

De er habile

Når noen ikke bare er flink, men veldig flink eller til og med best kan vi også si;

Han er suveren

Hun er enestående

Han er genial

De er briljante

Han er storartet

Når er du flink?

  • Jeg er dyktig når jeg husker at verb kommer på andre plass.
  • Jeg er glup når jeg forstår grammatikk.
  • Jeg er dreven når jeg kan snakke uten å lete etter ord.
  • Jeg er kompetent når jeg leser avisen og forstår hva som skjer i Norge og i verden.
  • Jeg er ikke tapt bak en vogn når jeg forstår at noen prøver å lure meg.
  • Jeg er driftig når jeg går på norskkurs om kvelden, jobber på dagtid og har to barn.
  • Jeg er energisk når jeg gjør lekser etter norskkurset, vasker huset og følger barna på fotballtrening.
  • Jeg er kvass når jeg forstår forskjellen på sin og hans/hennes.
  • Jeg er ram når jeg klarer å uttale vokalene uten problemer.
  • Jeg er habil når jeg møter opp på norskkurs med godt humør og arbeidslyst.
  • Hvordan blir du flink?
  • Du blir suveren når du ikke gir opp.
  • Du blir enestående når du tør å si ord du egentlig ikke kan.
  • Du blir genial når du utfordrer deg selv.
  • Du blir briljant når du øver litt hver dag.
  • Du blir storartet når du tar eget ansvar for å nå målene dine.
Posted on Leave a comment

Norskprøven karate

Hva ser du på bildet?

På bildet ser jeg ei jente og en mann. De trener sammen. De gjør karate. Mannen viser jenta karate. Jenta ser på mannen og gjør det samme.

Jenta har på seg rød jakke og svart bukse. Hun har blått belte. Mannen har svart jakke og svart bukse på seg. Han har svart belte. De har ikke sko og sokker på seg.

Karate kommer fra Japan. Det er en sport. Fargen på beltet sier hvor flink du er i karate.

Oppgave 1.

Ja eller nei? Se på bildet og svar ja/nei på spørsmålene.

  • Gjør de karate?
  • Er de inne?
  • Spiller de fotball?
  • Er det 6 personer på bildet?
  • Har alle på seg hvite klær?
  • Er det kveld?

Oppgave 2.

Skriv riktige verb.

Jenny og bestefar __________________ sammen. Jenny er 8 år gammel og bestefar ___________ 69 år gammel. De _________________ karate. Bestefar viser Jenny karate. Jenny _________ på bestefar.

– Bestefar, du _____________ flink! sier Jenny.

– Tusen takk, sier bestefar.

– Hvorfor ________________ du svart belte og jeg hvitt? spør Jenny.

– Fordi jeg er flink og du ______________ ny, svarer bestefar.

Oppgave 3.

Hva ser du på bildet? Skriv 50 ord.

Posted on Leave a comment

Velg riktig adjektiv

Se på bildene og velg riktig adjektiv. Prøv først uten å se på lista med adjektiv under bildene. Du finner riktige svar helt nederst.

Oppgave 1. A2

Dette er Camilla. Hun er tjueto år ______________ og studerer ved Universitetet i Bergen. Camilla er ei _____________ jente. Hun liker seg i Bergen og trives med å være student. Hun studerer til å bli lærer. Det er en ______________ jobb.

Camilla hører på en __________________ podcast på vei til universitetet. Hun må smile og le. Camilla vet at hun ser ________________ ut nå, men hun klarer ikke å stoppe. Det er så gøy!

  • trygg
  • morsom
  • rar
  • gammel
  • glad

Oppgave 2. A2

Dette er Stian og Tord. Stian går bak Tord. Stian har på seg _____________ jakke og Tord har på seg _____________ jakke. De skal stå på snowboard. Sola skinner. Det er en ________________ vinterdag.

Snowboard er en ________________ sport i Norge. Det er også en _______________ sport. Et snowboard kan koste flere tusen kroner.

  • dyr
  • brun
  • nydelig
  • populær
  • blå

Oppgave 3. B1

Dette er Johan og Elise. Johan er bussjåfør. Elise er designer. De har vært kjærester i fire år. Det har vært fire _________________ år.

Men Elise vil flytte til utlandet. Hun synes det er _______________ å bo i Norge. Derfor søkte hun jobb i Belgia. Uten å si det til Johan. Det var en _____________ jobb som mange ville ha. Elise tenkte at hun ikke var ________________ nok til å få jobben. Men det gjorde hun!

Elise ble veldig ________________. Det ble ikke Johan. Han vil ikke flytte til Belgia.

Johan er _____________ . Han er _____________ på Elise. Han vil ikke at hun skal ta jobben. Elise synes at Johan er ________________ . Han kan kjøre buss i Belgia også!

Johan gråter. Han er ______________ . Elise sier at alt kommer til å gå ________________ . Det tror ikke Johan på.

  • trist
  • kjedelig
  • fine
  • glad
  • sur
  • sint
  • spennende
  • flink
  • dum
  • bra

Oppgave 4. B1

Dette er Frida og Sofia. De er bestevenner. I dag skal de spille tennis. De har på seg _____________ skjørt og har det _____________ håret i hestehale.

– Du er ________________ Sofia, men jeg er ____________ enn deg! sier Frida.

– Nei, du er _____________ enn meg! svarer Sofia.

  • dårligere
  • korte
  • bedre
  • god
  • brune

Oppgave 5. B2

Ivan har valgt å ha hjemmekontor i dag. Han synes han får gjort ________________ når han ikke er på kontoret. Der er det alltid noen som maser og det synes Ivan er _________________ .

For å få en ____________________ pause og forandring har han syklet til parken med den __________ og _________________ sykkelen sin. Det er ______________ vær og fuglene synger.

For tiden jobber han på et ___________________ prosjekt. Flere _________________ samarbeidspartnere er involvert i prosjektet. Arbeidsspråket hans er ____________________ fordi oppdragsgiveren holder til i Storbritannia. Ivan synes det er _________________ å kommunisere med internasjonale kolleger.

Når Ivan ikke jobber, liker han å være sammen med venner. De gjør __________ ting sammen, for eksempel dra på _________________ storbyferier, game, spille fotball eller møtes på den _______________ puben.

  • kule
  • engelsk
  • viktig
  • spennende
  • lokale
  • lett
  • kjærkommen
  • nye
  • røde
  • mer
  • irriterende
  • fint
  • store

RIKTIGE SVAR

Oppgave 1.

Dette er Camilla. Hun er tjueto år gammel og studerer ved Universitetet i Bergen. Camilla er ei glad jente. Hun liker seg i Bergen og trives med å være student. Hun studerer til å bli lærer. Det er en trygg jobb.

Camilla hører på en morsom podcast på vei til universitetet. Hun må smile og le. Camilla vet at hun ser rar ut nå, men hun klarer ikke å stoppe. Det er så gøy!

Oppgave 2.

Dette er Stian og Tord. Stian går bak Tord. Stian har på seg blå jakke og Tord har på seg brun jakke. De skal stå på snowboard. Sola skinner. Det er en nydelig vinterdag.

Snowboard er en populær sport i Norge. Det er også en dyr sport. Et snowboard kan koste flere tusen kroner.

Oppgave 3.

Dette er Johan og Elise. Johan er bussjåfør. Elise er designer. De har vært kjærester i fire år. Det har vært fire fine år.

Men Elise vil flytte til utlandet. Hun synes det er kjedelig å bo i Norge. Derfor søkte hun jobb i Belgia. Uten å si det til Johan. Det var en spennende jobb som mange ville ha. Elise tenkte at hun ikke var flink nok til å få jobben. Men det gjorde hun!

Elise ble veldig glad. Det ble ikke Johan. Han vil ikke flytte til Belgia.

Johan er sur. Han er sint på Elise. Han vil ikke at hun skal ta jobben. Elise synes at JOhan er dum. Han kan kjøre buss i Belgia også!

Johan gråter. Han er trist. Elise sier at alt kommer til å gå bra. Det tror ikke Johan på.

Oppgave 3.

Dette er Frida og Sofia. De er bestevenner. I dag skal de spille tennis. De har på seg korte skjørt og har det brune håret i hestehale.

– Du er god Sofia, men jeg er bedre enn deg! sier Frida.

– Nei, du er dårligere enn meg! svarer Sofia.

Oppgave 5.

Ivan har valgt å ha hjemmekontor i dag. Han synes han får gjort mer når han ikke er på kontoret. Der er det alltid noen som maser og det synes Ivan er irriterende.

For å få en kjærkommen pause og forandring har han syklet til parken med den røde og nye sykkelen sin. Det er fint vær og fuglene synger.

For tiden jobber han på et viktig prosjekt. Flere store samarbeidspartnere er involvert i prosjektet. Arbeidsspråket hans er engelsk fordi oppdragsgiveren holder til i Storbritannia. Ivan synes det er lett å kommunisere med internasjonale kolleger.

Når Ivan ikke jobber, liker han å være sammen med venner. De gjør kule ting sammen, for eksempel dra på spennende storbyferier, game, spille fotball eller møtes på den lokale puben.

Posted on Leave a comment

Se +

I denne teksten kan du lære om verbet å se. Vi bruker ofte en preposisjon etter å se. (Preposisjoner er: til, av, på, i og så videre.) Preposisjonen avgjør hvilken betydningen verbet se får. Vi bruker også adverb. Et adverb sier noe om verbet eller adjektivet.

Å se betyr å oppfatte med øyet.

De ser på TV

Å se på = å se på TV, film, hverandre, det vi ser

De ser på TV = De ser på skjermen, øynene deres ser på TV-skjermen.

De ser ned på henne

Å se ned på = forakte, ikke like, mislike, synes at noe(n) ikke er bra nok, synes at noe(n) er mindre verdt enn en selv

De ser ned på henne = De synes at hun er mindre verdt. De forakter henne. De synes ikke at hun er bra nok.

Hun ser opp til kjæresten sin

Å se opp til = beundre, like veldig godt, respektere

Hun ser opp til kjæresten sin = Hun beundrer kjæresten sin. Hun synes at kjæresten er helt fantastisk.

De så gjennom planen

Å se gjennom = å lese fort

De så gjennom planen = De så raskt på planen for å se hva de skulle gjøre.

Hen så over prosjektet

Å se over = å kontrollere

Hen så over prosjektet = Hen kontrollerte at alt var korrekt med prosjektet. (Hen er et nøytralt pronomen, det er ikke dame og ikke mann.)

De ser seg om etter en større leilighet

Å se seg om etter = å lete etter

De ser seg om etter en større leilighet = De leter etter en større leilighet. De trenger mer plass. Nå må de finne en leilighet med flere rom.

Han ser seg ikke for

Å se seg for = gå forsiktig, passe seg

Han ser seg ikke for = Han går ikke forsiktig over gata. Han ser bare på mobilen når han går over gata. Det kan være farlig.

Han ser seg om i verden

Å se seg om = kikke rundt, reise rundt og se

Han ser seg om i verden = Han reiser rundt og ser verden.

De ser til at restauranten er ren og pen

Å se til = å passe på, sørge for at noe går bra, er i orden

De ser til at restauranten er ren og pen = De vasker bordene for å gjøre restauranten ren og pen.

Hun så bort fra merverdiavgiften

Å se bort fra = Ikke regne med

Hun så bort fra merverdiavgiften = Hun hadde ikke regnet med merverdiavgiften og forstår at det blir dyrere enn hun hadde først tenkt.

De ser godt ut

Å se godt ut = ha et godt utseende, se sunn og frisk ut

De ser godt ut = De ser ut til å ha det bra. De ser sunne og friske ut.

Her ser det ikke ut!

Å ikke se ut = være fæl, rotete

Her ser det ikke ut! = Her er det stygt og rotete.

Han så rødt da kona hadde kjøpt nye klær igjen

Å se rødt = bli sint, rasende

Han så rødt da kona hadde kjøpt nye klær igjen = Han ble rasende/sint da kona hadde kjøpt nye klær igjen

De så for seg hvor populær skoleavisen kom til å bli

Å se for seg = tenke seg hvordan noe blir, ha visjoner

De så for seg hvor populær skoleavisen kom til å bli = De tenkte at skoleavisen kom til å bli populær.

De ser frem til en romantisk ferie

Å se frem til = glede seg til

De ser frem til en romantisk ferie = De gleder seg til en romantisk ferie.

De må se an hvor modne bærene er før de plukker dem

Å se an = å sjekke, vurdere, granske

De må se an hvor modne bærene er før de plukker dem = Først må de sjekke og vurdere om bærene er modne. Er bærene modne, kan de plukke dem.

Posted on Leave a comment

Fra nivå A til nivå B spørsmål

Hvordan skal du gå fra nivå A1/A2 til nivå B1/B2? Du kan begynne med å stille og svare på spørsmål på en ny måte. Her kan du lese en oversikt over vanlige spørsmål på nivå A1/A2 med samme innhold som på nivå B1/B2. De betyr omtrent det samme, men har forskjellig ordlyd.

* Hva heter du?

Hva er navnet ditt?

Beklager, jeg er så dårlig med navn, hva het du igjen?

Er det du som er ….(Kari, Petter, her setter du inn navnet) ?

Hva er fornavnet ditt?

Er fornavnet ditt vanlig i …. (Norge, Eritrea, her setter du inn et land)?


* Hvor kommer du fra? Hvor bor du?

Hvor vokste du opp?

Er du herfra?

Det var en dialekt jeg aldri har hørt før. Spennende! Hvor i landet snakker man slik?

Har du nettopp flyttet hit?

Hvor er hjemme for deg?

Har du bodd her lenge?


* Hvor gammel er du?

Hva er alderen din?

Hvilket år ble du født?

Når kom du til verden?

Hvilken årsmodell er du?

Du kan ikke være en dag eldre enn … (20, 30, her setter du inn et tall). Eller?

Føler du deg eldre eller yngre enn alderen din?

Hvilken generasjon tilhører du?


* Hva gjør du? Hvor jobber du?

Hva driver du med?

Hva er yrket ditt?

Hva er du utdannet som?

Hva er profesjonen din?

Er du yrkesaktiv?

Hvilken bransje jobber du i?

Hvordan tjener du til livets opphold?

Hvilken hylle havnet du på her i livet?

Her kan du lese forskjellige svar på spørsmålene.

Navnet mitt er Jacob.

Det er jeg som er Jacob.

Fornavnet mitt er Jacob.

Fornavnet mitt er ganske vanlig i Norge.

Jeg vokste opp i USA.

Nei, jeg er ikke herfra.

Dialekten min kalles trøndersk. Jeg kommer fra Trøndelag.

Jeg flyttet hit for sju år siden.

Norge er hjemme for meg.

Jeg har bodd her lenge, i nesten tjue år.

Jeg er tjuefem år.

Jeg ble født i 1996.

Jeg kom til verden i 1989.

Jeg er 97-modell.

Jeg er eldre.

Jeg føler meg yngre enn alderen min.

Jeg tilhører generasjon prestasjon.

Jeg er prosjektmedarbeider.

Yrket mitt er arkitekt.

Jeg er utdannet som elektriker.

Jeg er tannlege av profesjon.

Ja, jeg er yrkesaktiv, jeg jobber fulltid i Norsk Hydro som ingeniør.

Jeg jobber i servicebransjen. Jeg tjener til livets opphold på Thon hotell på Storo. Der er jeg renholder.

Jeg havnet på feil hylle. Jeg ville bli dyrlege, men valgte å studere økonomi. Nå er jeg økonom, men mistrives på jobben. Jeg skulle fulgt drømmen og blitt veterinær.

Posted on 1 Comment

Høre +

Photo by Andrea Piacquadio on Pexels.com

I denne teksten kan du lære om verbet å høre. Vi bruker ofte en preposisjon etter å høre. (Preposisjoner er: til, av, på, i og så videre.) Preposisjonen avgjør hvilken betydningen verbet høre får. Vi bruker også adverb. Et adverb sier noe om verbet eller adjektivet. Å høre betyr å oppfatte tale og lyd.

Hun hører på musikk

Å høre på = lytte til

Hun hører på musikk = Hun lytter til musikk. Hun spiller musikk på mobilen.

Studentene hørte etter da professoren foreleste

Å høre etter = lytte oppmerksomt, lytte interessert når noen prater

Studentene hørte etter da professoren foreleste = Studentene lyttet interessert da professoren (læreren) snakket om faget.

De hører til Bergen kommune

Å høre til = være en del av, bo et sted

De hører til Bergen kommune = De bor i Bergen kommune.

Hun hører fra kjæresten sin

Å høre fra = en person snakker med deg

Hun hører fra kjæresten sin = Kjæresten hennes ringer henne.

De hørte om filmen fra venner

Å høre om = lære om, få informasjon

De hørte om filmen fra venner = Vennene snakket om filmen. De fikk informasjon om filmen fra venner.

Han måtte høre med sjefen om han kunne ta fri

Å høre med = spørre om

Han måtte høre med sjefen om han kunne ta fri = Han måtte spørre sjefen om han kunne ta fri.

Leker på gulvet hører med når barna har det gøy

Å høre med = være en naturlig del av noe, være tilknyttet noe

Leker på gulvet hører med når barna har det gøy = Barn må leke for å lære. De liker å sitte på gulvet og leke med leker. Det er normalt at barn leker på gulvet og har lekene sine der.

De hører sammen

Å høre sammen = passe godt sammen

De hører sammen = De passer godt sammen. De er et bra par.

Tilbud om psykolog hører under kommunens helsetjeneste

Å høre under = være sortert under

Tilbud om psykolog hører under kommunens helsetjeneste = Psykolog er sortert under kommunens helsetjeneste. Å gå til psykolog er en del av kommunens helsetilbud.

De hørte med halvt øre

Å høre med halvt øre = ikke høre etter, bare følge litt med når noen snakker

De hørte med halvt øre = De fulgte ikke med da han snakket. De tenkte på noe annet da han snakket.

Kake med lys er som seg hør og bør på bursdag

Som seg hør og bør = passe seg, det er slik det pleier

Kake med lys er som seg hør og bør på bursdag = Kake med lys er det vi pleier å ha når noen har bursdag.

Posted on Leave a comment

Ta deg en bolle

Boller og brus!

Nå skal det bli andre boller.

Er det kjøttboller eller fiskeboller på menyen?

Det var noen deilige bollekinn!

Nå skal vi bolle oss.

For å bake boller trenger vi en bakebolle.

Hun har en bolle i ovnen.

Hvor mange boller finnes det egentlig?

Det finnes overraskende mange typer boller på norsk.

Ei mor og hennes to barn skal bake. Mora heller melk i den grå bollen.

Vi kan også kalle den grå bollen på bildet for en bakebolle.

På kjøkkenet finner vi også suppebolle og salatbolle.

En bakebolle – bakebollen – bakeboller – bakebollene

I bakerier og på kafeer over hele Norge kan du se mange forskjellige typer boller. Du kan finne kanelboller, skolebrød, skillingsboller, hveteboller med og uten rosin, fastelavensboller, kardemommebolle, jubileumsbolle, pistasjsnurr, karlsbader, mandellbolle, sommerbolle og prinsessebolle i disken med søt bakst.

I Norge spiser vi boller til middag også. De er enten av kjøtt eller fisk.

Spagetti med kjøttboller er en favoritt i mange barnefamilier.

Fiskeboller i hvit saus er en klassiker i norsk kosthold.

På norsk kan vi også snakke om boller når det gjelder kroppen og hvordan en person ser ut. Det styggeste uttrykket er tjukkebolle feita eller bollerund. Det betyr at personen er overvektig (tjukk/tykk).

Bolleklipp er en hårfrisyre. Det ser ut som personen har hatt en bolle på hodet. Så har frisøren klippet etter bollen. Dette kaller vi også bollesveis.

Bollekinn

Bollekinn er runde kinn. Vi kan også bruke uttrykk som bollekjake, bolleansikt og bollefjes.

Hun har en bolle i ovnen

Hun har en bolle i ovnen betyr at hun er gravid. Hun venter barn.

Nå skal vi bolle oss med god mat og drikke!

Å bolle seg betyr å kose seg.

På universitetet blir det andre boller

Å bli andre boller betyr forandring. Hadde du en snill lærer før og får en ny, streng lærer, kan du si at det ble andre boller på skolen.

Hun ba pappa ta seg en bolle

Å ta seg en bolle betyr å slappe av. Vi bruker dette uttrykket når vi synes at en person bør roe seg ned. Personen er stressa eller har veldig høye tanker om seg selv.

En person som er rar, underlig, sprø og gal, er pling i bollen.

Hun er pling i bollen

Posted on Leave a comment

Hva skjer?

Se på bildene og les. Hvilket bilde er riktig?

Oppgave 1.

Stella: Hva skal vi spise til middag i dag?

Liam: Vet ikke.

Stella: Hva har du lyst på?

Liam: Vet ikke.

Stella: Hva med omelett?

Liam: Nei, det liker jeg ikke.

Stella: OK, hva liker du?

Liam: Jeg liker pølser.

Stella: Skal vi grille pølser?

Liam: Det kan vi gjøre.

Oppgave 2.

Ole: Det er fredag. Skal vi gjøre noe?

Lucia: Ja, men jeg har ikke så mye penger.

Ole: OK. Jeg kan betale.

Lucia: Det er veldig snilt av deg.

Ole: Jeg er en bra mann.

Lucia: Ja, det er du!

Ole: Så, hva har du lyst til å gjøre?

Lucia: Gå på restaurant.

Oppgave 3.

Fernando: Kona mi er sur på meg.

Christian: Hvorfor det?

Fernando: Hun sier at jeg må gjøre ting i huset.

Christian: Hva da?

Fernando: Vaske gulvet.

Christian: Det er vanskelig å være gift.

Fernando: Ja.

Christian: Lykke til. Jeg er glad jeg er singel.

Fernando: Må du ikke gjøre husarbeid?

Christian: Jeg gjør husarbeid når jeg vil. Ikke når kona sier det.

Oppgave 4.

Olivia: Jeg gleder meg til helgen.

Julia: Hvorfor det?

Olivia: Jeg skal trene.

Julia: Hva trener du?

Olivia: Yoga. Jeg skal møte ei venninne og gjøre yoga sammen på lørdag.

Julia: Hvor gjør dere yoga?

Olivia: Vi gjør yoga på stranden.

Julia: Kan jeg være med?

Olivia: Ja, det kan du. Vi starter klokka ti.

Julia: Fint. Vi ses klokka ti på lørdag.

Olivia: Vi ses. Husk vann!

Posted on 1 Comment

Hva er adjektivet?

Hva er adjektivet? Hva er beskrivelsen?

I denne teksten skal du finne riktig adjektiv. Du må først lese beskrivelsen og så velge ett av de tre adjektivene. De står under bildene. Du finner svarene helt nederst.

Oppgave 1.

Er man kritisk, blid eller trist?

Når vi smiler, er vi dette adjektivet. Når vi ler, tuller og tøyser, er vi dette adjektivet. Når vi er vennlige, er vi dette adjektivet. Mange som er milde og gode, er også dette adjektivet. Når vi er i godt humør, er vi definitivt dette adjektivet. Spesielt jenter og kvinner sier at de er dette adjektivet i jobbintervjuer. Det er et positivt ladet ord. Å få høre at man er dette adjektivet, er et kompliment. Hva er adjektivet?

kritisk blid trist

Oppgave 2.

Er man forvirra, snill eller oppgitt?

Når vi er fortvilet over en situasjon, er vi dette adjektivet. Vi kan oppleve at vi er dette når vi synes at folk gjør dumme ting. Eller over situasjoner som irriterer oss. Det er ikke en god følelse. Når vi er dette adjektivet, pleier mange å stønne eller sukke tungt. Noen himler med øynene. Det er vanlig å utstråle misnøye. Mange ser misfornøyde ut når de er dette adjektivet. Hva er adjektivet?

forvirra snill oppgitt

Oppgave 3.

Er man lattermild, kreativ eller nysgjerrig?

Når vi har lett for å le, er vi dette adjektivet. En person som synes at mye er morsomt, er dette adjektivet. En stemning kan også være dette adjektivet. Ser du en person som tar seg selv veldig høytidelig gjøre noe dumt, er det nesten umulig å unngå å bli dette adjektivet. Et synonym til dette adjektivet, er munter. Hva er adjektivet?

lattermild kreativ nysgjerrig

Oppgave 4.

Er man fornøyd, sur eller slitsom?

Når et menneske eller en situasjon er vanskelig, kan vi bruke dette adjektivet som en riktig beskrivelse. Det kan være mye som bidrar til å gjøre et individ dette. Når en person maser eller er brysom, kan vi godt si at personen er dette adjektivet. En jobb som aldri tar slutt, er også dette adjektivet. Hva er adjektivet?

fornøyd sur slitsom

Oppgave 5.

Se på bildet og finn adjektiv som beskriver følelsen.

For eksempel: Hun føler seg trist. Hun ser sur ut. Hun virker forvirra. Hun er kritisk.

Oppgave 6.

Bruk adjektivene og lag spørsmål.

For eksempel: Når blir du fornøyd? Når blir du lattermild?

Oppgave 7.

Velg ett av adjektivene og skriv om en gang du ble sur/glad/oppgitt/nysgjerrig (Du velger selv hvilket adjektiv du vil bruke.) Fortell hva som skjedde og hvorfor du reagerte slik du gjorde.

Riktige svar:

Oppgave 1: blid

Oppgave 2: oppgitt

Oppgave 3: lattermild

Oppgave 4: slitsom

Posted on Leave a comment

Hva er problemet?

Hver dag møter vi forskjellige problemer. Noen er store, andre er små. Det kan være vanskelig å fortelle om følelser, meninger og opplevelser på et annet språk. Her kan du lese om et problem på norskkurs.

På norskkurs

Marcin går på norskkurs to kvelder i uka. Han liker å gå på norskkurs fordi læreren er veldig flink til å forklare grammatikk. I timene pleier han å snakke mye norsk med de andre deltakerne. Han vil veldig gjerne klare nivå B1 fordi han vil ha en bedre jobb. Marcin synes at kurset er dyrt. Derfor vil han gjerne lære mest mulig på kortest tid.

I dag skal de jobbe i grupper. Først skal de se på et bilde. Så skal de skrive om bildet. Han er på gruppe med Amina, Noor og Petra. De kommer fra Syria og snakker arabisk. Marcin snakker ikke arabisk. Først snakker de norsk sammen. De snakker om det de ser på bildet. Amina skriver hva alle sier.

Så bruker Petra mange norske ord Amina ikke forstår. Amina spør Petra på arabisk hva ordene betyr. Petra svarer og forklarer på arabisk til Amina. Alle jentene snakker nå arabisk med hverandre. Marcin forstår ikke hva de sier. Marcin blir irritert.

Spørsmål

  1. Hvorfor tror du Marcin blir irritert?
  2. Hvem lærer norsk i dette gruppearbeidet? Marcin eller Amina?
  3. Hva kan Marcin si til de andre?
  4. Hva kan Amina si til Marcin?
  5. Hva skal vi tenke på når vi jobber i grupper?
Posted on Leave a comment

Fisk

Photo by cottonbro studio on Pexels.com

Spiser du fisk?

Liker du fisk?

Norge har mye fisk. I fjor solgte Norge fisk for 120,8 milliarder kroner. Det er mye penger!

Fisk er viktig for Norges økonomi.

Laks er en rød fisk mange liker og kjøper.

Vi kan spise laks rå som i sushi.

Sushi

Eller vi kan steke laksen.

Han steker laksen i pannen.

Vi kan også bake laksen i ovnen.

Hun baker laksen i ovnen.

Er det vanlig å spise fisk til middag i Norge?

Ja, det er ganske vanlig. Vi pleier å spise fisk to, tre ganger i uka.

Stekt torsk med grønn salat

Torsk er en hvit fisk.

Du kan kjøpe torsk i fiskedisken i butikken.

Fiskedisken

ORD

en fisk – fisken – fisker – fiskene

i fjor – året før

å selge – selger – solgte – har solgt

økonomi – penger

rå – ikke stekt, ikke bakt

SPØRSMÅL

  1. Er fisk viktig for norsk økonomi?
  2. Er laks en rød fisk?
  3. Er torsk en hvit fisk?
  4. Kan vi spise rå laks?
  5. Er det vanlig å spise fisk til middag i Norge?
  6. Er det fersk fisk i fiskedisken?

LÆR ORD

På bildet ser du en båt. Den er hvit og rød.

På bildet ser du små, røde hus. I husene er det ting til båten.

På bildet ser du blå himmel og grønt gress.

På bildet ser du ei brygge. På brygga står det ting.

BÅT

RØDT HUS

BLÅ HIMMEL OG GRØNT GRESS

BRYGGE

Posted on Leave a comment

Gym eller treningsstudio?

Hvor er han? På gym eller treningsstudio?

Photo by William Choquette on Pexels.com

Han er på treningsstudio. Han er på treningssenter. Han løper på tredemølle på et treningssenter. Hvorfor er han ikke på gym? Han er ikke på gym fordi gym er et fag på skolen. Når vi gjør sport/idrett på skolen med klassen, har vi gym. Faget heter kroppsøving, men det er et langt ord, så vi kaller det for gym. Det er en forkortelse for gymnastikk.

Trener de på treningssenter i klasse eller i gruppetrening?

Photo by Andrea Piacquadio on Pexels.com

De har gruppetime med vekter. Mange treningsstudioer tilbyr gruppetimer og gruppetrening. Da trener man sammen med flere i ei gruppe. Derfor heter det gruppetime/gruppetrening. Det er en instruktør der som forklarer hva man skal gjøre. Hvorfor har de ikke klasse? De har ikke klasse fordi vi bruker klasse når vi snakker om skole, ikke trening. De er ikke på skole, men på et treningssenter.

Hva trener hun? Styrke eller muskler?

Photo by cottonbro studio on Pexels.com

Hun trener styrke. Når vi løfter vekter, trener vi styrke. Når vi trener styrke, bygger vi muskler. Hvorfor trener hun ikke muskler? Hun trener ikke muskler fordi muskler er noe vi bygger. Derfor snakker vi om små og store muskler.

Posted on 2 Comments

Gå +

I denne teksten kan du lære om verbet å gå.

Vi bruker ofte en preposisjon etter å gå. (Preposisjoner er: til, av, på, i og så videre.) Preposisjonen avgjør hvilken betydning verbet får. Vi bruker også adverb. Et adverb sier noe om verbet eller adjektivet.

Å betyr å flytte seg skritt for skritt.

Han gikk av med seieren

Å gå av med seieren = å vinne

Han gikk av med seieren = Han vant førsteplassen.

Fotballkamp

Kjell: Så du finalen i Champions League?

Kåre: Så klart. Var utrolig spennende og jevnt.

Kjell: Helt til Rodri endelig fikk ballen i mål.

Kåre: Ja, skåringen hans var i en klasse for seg.

Kjell: Ja, uten skåringen til Rodri er det ikke sikkert at Manchester City hadde gått av med seieren.

Kåre: Hm, du sier noe.

Jevnt – likt

Å være i en klasse for seg – å være veldig flink, enestående, suveren, best

………………………………………………………………………………………………………………………

Bestemor har gått bort

Å gå bort = å dø

Bestemor har gått bort = Bestemor har dødd.

Begravelse

Jeanette: Jeg vet at det passer dårlig og at vi har masse å gjøre på jobben, men jeg må nesten gå klokka to på torsdag.

Torill: Åh, det blir vanskelig.

Jeanette: Jeg vet det, men jeg må i begravelse. Tanten min gikk bort for to uker siden.

Torill: Beklager, det visste jeg ikke. Jeg mener, kondolerer. Går det bra med deg?

Jeanette: Takk, det er verst for mamma. De var veldig nære og tante var så syk på slutten.

Torill: Kreft?

Jeanette: Ja, lungekreft med spredning.

Torill: Forferdelig.

Å kondolere – uttrykke medfølelse når noen har dødd

Kreft – cancer

………………………………………………………………………………………………………………………

Kunderådgiveren i banken går god for huslånet.

Å gå god for = garantere, stå inne for.

Kunderådgiveren i banken går god for huslånet = Personen som jobber i banken sier ja til å låne penger for å kjøpe hus.

Referanse

Mohammed: Hei, dette er Mohammed Khan i Storebrand som ringer angående Anniken Fjell. Hun har satt deg opp som referanse.

Louise: Ja, hei.

Mohammed: Vi fikk et veldig godt inntrykk av Anniken på intervjuet og ville egentlig bare ha en bekreftelse fra deg om at inntrykket vårt stemmer.

Louise: Ja, Anniken kan jeg gå god for. Hundre prosent. Jeg tror jeg snakker for alle på avdelingen at det blir synd å miste henne.

Mohammed: Ja, nå har vi jo ikke tatt noen endelig avgjørelse, så det kan jo hende at hun blir værende hos dere.

Bekreftelse – vise/si at noe det er riktig

Inntrykk – følelse

………………………………………………………………………………………………………………………

Svaret gikk opp for henne på side 53.

Å gå opp for = å forstå, skjønne

Svaret gikk opp for henne på side 53 = Da hun leste boka og kom til side 53, forsto hun plutselig svaret.

Universitetet

Jarle: Jeg skjønte ikke en dritt av det foreleseren prata om. Gjorde du?

Karla: Ja, hele greia med intertekstualitet gikk opp for meg da jeg leste Julia Kristeva.

Jarle: Fint. Forklar det for meg.

Karla: Det er at alle tekster er i alle tekster.

Jarle: Jeg forstår fortsatt ingenting. Jeg kommer til å stryke på eksamen.

Dritt – slang for noe

Intertekstualitet – faguttrykk innen litteraturteori

……………………………………………………………………………………………………………………….

Da Solveig fikk beskjed om at flere av kollegene syntes hun var vanskelig å samarbeide med, lovet hun å gå i seg selv.

Å gå i seg selv = granske, undersøke skyld hos seg selv

Da Solveig fikk beskjed om at flere av kollegene syntes hun var vanskelig å samarbeide med, lovet hun å gå i seg selv. = Da Solveig hørte at flere kolleger ikke likte å jobbe sammen med henne, sa hun at hun skulle tenke på hva hun hadde gjort feil.

Kjærestekrangel

Tormod: Jeg synes ikke at det er kult at du fortsatt følger alle eks-kjærestene dine på Insta.

Beate: Det spiller vel ingen rolle.

Tormod: Hvis det ikke spiller noen rolle, kan du slutte å følge dem.

Beate: Serr?

Tormod: Ja.

Beate: Jeg gidder ikke å krangle om hvem jeg følger og ikke følger på Insta. Det blir for dust.

Tormod: Jeg synes at du bør gå i deg selv og finne ut hvorfor du ikke klarer å gi slipp på folk.

Beate: Det kan du gjøre sjæl!

Serr – slang for seriøst

Insta – Instagram

Dust – dumt

Sjæl – selv/sjøl

………………………………………………………………………………………………………………………

På møtet ble de enige om å gå inn for den nye strategien.

Å gå inn for = støtte, si ja til

På møtet ble de enige om å gå inn for den nye strategien. = På møtet sa alle ja til å støtte den nye strategien.

Omstrukturering

Celine: Har du fått med deg at det er omstrukturering på gang?

Javed: Nei, det har gått meg hus forbi. Hva skjer?

Celine: Jeg tror de skal legge ned avdelingen i Stavanger og heller bygge opp avdelingen i Fana.

Javed: Oi, den så jeg ikke komme. Jeg trodde alt gikk bra i Stavanger.

Celine: Ifølge ryktene så gjør det ikke det, nei.

Javed: Men kommer styret til å gå inn for det da?

Celine: Jeg vet ikke.

Omstrukturering – forandre på hvordan noe er organisert/bygget opp

Å gå hus forbi – ikke få med seg informasjon, ikke høre informasjonen

Å se noe komme – tro at noe kommer til å skje og så få bekreftelsen når det faktisk skjer

Rykte – prat, sladder, nyhet som går fra munn til munn

………………………………………………………………………………………………………………………..

Halvor går på oppussingen av leiligheten med stor entusiasme!

Å gå på = starte, sette i gang med

Halvor går på oppussingen av leiligheten med stor entusiasme! = Halvor starter å fikse/renovere/pusse opp leiligheten. Han er veldig glad og har masse energi når han starter på jobben/prosjektet.

Ekteskap

Elna: Har du hørt at Ferdinand har gått tilbake til kona si igjen?

Fatima: Er det sant?

Elna: Ja, jeg så dem sammen i går på matbutikken.

Fatima: Herregud. Er ikke dette tredje gangen hun fersker ham i å være utro?

Elna: Noe sånt, jeg har kommet ut av tellinga.

Fatima: Jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke går fra han. Det hadde jeg gjort hvis jeg var henne.

Elna: Han lover henne sikkert gull og grønne skoger hver gang hun tar ham tilbake.

Fatima: Likevel.

Elna: Jeg er helt enig. Han virker ikke akkurat som hel ved, for å si det sånn.

Fatima: Men hun er, unnskyld at jeg sier det, dum som går på limpinnen igjen og igjen.

Elna: Ja, det er helt utrolig at hun går på igjen!

Ferske – overraske noen i gjøre noe galt

Utro – være illojal, ikke trofast

Å komme ut av telling – å ikke huske tallet når man teller

Å love gull og grønne skoger – å komme med fagre løfter, si at alt kommer til å bli ekstremt bra

Å være hel ved – være solid, stødig, bra menneske, rettferdig og til å stole på

Å gå på limpinnen – å bli lurt

………………………………………………………………………………………………………………………

Alle barn går ut fra at de voksne kan og forstår alt.

Å gå ut fra = tro, forutsette

Alle barn går ut fra at de voksne kan og forstår alt. = Alle barn tror de voksne kan svaret på alle spørsmål, at de vet alt. De tar det som en selvfølge at voksne kan og skjønner alt.

Norskkurs

Lærer: Er dere klare for norskprøven?

Elevene: Nei!

Lærer: Det kommer til å gå bra. Jeg går ut fra at dere også bruker tiden hjemme til å forberede dere?

Elevene: Ja, det gjør vi.

Lærer: Bra, for det holder ikke bare å gå på norskkurs, man må jobbe med språket hjemme også.

Elevene: Ja da, ja da.

……………………………………………………………………………………………………………………….

Pasienten går igjennom en tøff behandling for å bli frisk.

Å gå igjennom = å lide, erfare, tåle

Pasienten går igjennom en tøff behandling for å bli frisk. = Personen som er syk opplever/erfarer at medisinen som skal gjøre personen frisk igjen, er tøff for kroppen. Det er vanskelig og smertefullt å bli frisk igjen for personen.

Nav

Rådgiver: Nav, du snakker med Ragnhild Sørås.

Cato: Hei, dette er Cato Olsen som ringer.

Rådgiver: Hei.

Cato: Jeg har fått et brev fra dere hvor det står at jeg må dokumentere at jeg sitter i rullestol.

Rådgiver: Ja.

Cato: Må jeg virkelig gå igjennom hele denne papirmølla igjen? Jeg er lam og kommer aldri til å gå igjen.

Rådgiver: Beklager, men sånn er reglene.

Papirmølle – byråkrati, mye arbeid ved å fylle ut papirer til det offentlige

Å være lam – å ikke kunne gå

……………………………………………………………………………………………………………………….

Det går an å gå på skøyter på vannet hvis isen er hard nok.

Å gå an = kan gjøre, la seg gjøre, være mulig

Det går an å gå på skøyter på vannet hvis isen er hard nok. = Vi kan gå på skøyter ute hvor kulda har gjort vannet til is og isen er hard nok.

Klesbutikk

Kunde: Unnskyld, men har dere denne genseren i størrelse small? Jeg finner bare medium og large.

Butikkmedarbeider: Vent litt, jeg skal sjekke. Vi har den i rød, men ikke i blå. Vil du at jeg sjekker om de har den i andre butikker?

Kunde: Ja, hvis det går an så hadde det vært kjempefint.

Butikkmedarbeider: Det står her at de har den på senteret på Vinterbro.

Kunde: Det er litt langt unna.

Butikkmedarbeider: Jeg skal se om jeg finner den i nettbutikken vår. Det er kanskje det enkleste. Så slipper du å farte rundt.

Kunde: Ja, jeg har ikke bil, så det blir vanskelig å komme seg helt dit.

Butikkmedarbeider: Skjønner.

Å farte rundt – reise hit og dit, mye reising

……………………………………………………………………………………………………………………….

Under pandemien gikk kaffebaren under.

Å gå under = bli ødelagt, synke, gå til grunne, ikke overleve

Under pandemien gikk kaffebaren under = Kaffebaren måtte stenge under pandemien fordi det ikke var gjester. Kaffebaren klarte ikke å betale regningene sine og måtte derfor stenge dørene. Kaffebaren er ikke der mer.

Filosofi

Ungdom: Hva gjør vi hvis jorda går under?

Voksen: Vel, det trenger vi ikke å bekymre oss over. Vi er jo døde.

Ungdom: Jeg synes ikke det er et godt argument i miljødebatten.

Voksen: Vi skal alle dø en dag.

Ungdom: Så hvis du får kreft og trenger behandling på sykehus, kan jeg bare si at du skal dø uansett, så hvorfor hjelpe deg?

Voksen: Nå snakker vi om noe hyggeligere, hva?

………………………………………………………………………………………………………………………

Damene i podcasten gikk ut med intime detaljer fra ekteskapet.

Å gå ut med = gjøre kjent, opplyse, snakke om, fortelle til alle

Damene i podcasten gikk ut med intime detaljer fra ekteskapet. = Damene snakket om private ting fra ekteskapet i podcasten. De fortalte ting folk ikke visste fra før.

Avis

Jarle: Er du ferdig med avisen?

Bjørnar: Ja.

Jarle: Det gikk fort.

Bjørnar: Ja, jeg leste bare avisoverskriftene. Jeg orker ikke å lese om krig og sånt.

Jarle: Skjønner hva du mener. Det er ikke lystig lesning det journalistene deler fra fronten.

Bjørnar: Nei, det helt for jævlig. Skjønner ikke at de må gå ut med alle de grufulle detaljene.

Jarle: Det verste er at det sikkert er verre enn det de skriver.

Lystig lesning – å lese om noe morsomt

For jævlig – slang for helt grusomt, forferdelig

Grufull – forferdelig

………………………………………………………………………………………………………………………

Laura går sterkt ut mot sjefens forslag om å redusere timelønnen for å spare penger.

Å gå sterkt ut mot = kritisere veldig

Laura går sterkt ut mot sjefens forslag om redusere timelønnen for å spare penger. = Laura liker IKKE at sjefen sier at de skal få mindre betalt i timen fordi jobben må spare penger. Dette gir hun klar og tydelig beskjed om til sjefen.

Streik

Journalist: Hva synes dere om at lærerne streiker?

Elev: Jeg syns at det er dumt. Spesielt så kort tid etter pandemien. Det var skikkelig tøft med hjemmeskole og nå som vi endelig er tilbake og ting begynner å bli normalt igjen, så streiker lærerne. Jeg kjenner flere som sleit og hadde det vanskelig under pandemien. Alt er bare kaos igjen.

Journalist: Hva mener foreldrene?

Mor: Jeg har forståelse for at lærerne streiker, men tidspunktet er veldig uheldig. Spesielt så tett på eksamen i tillegg.

Far: Jeg går sterkt ut mot Utdanningsforbundet som har tatt ut lærere i streik. Dette vil få svært negative konsekvenser for en gruppe som allerede har betalt en høy pris under pandemien.

……………………………………………………………………………………………………………………….

Dyrere billettpriser går ut over passasjerene.

Å gå ut over = være et problem for, virke på, være uheldig for

Dyrere billettpriser går ut over passasjerene. = Å betale mer for å kjøre buss er ikke bra for de som tar bussen.

Overtid

Sjef: Jeg må dessverre be deg om å jobbe overtid i dag.

Ansatt: Men det er andre gang denne uka.

Sjef: Ja, jeg vet det. Beklager, men jeg tror ikke du har noe valg.

Ansatt: Men all denne jobbinga går ut over familien min.

Sjef: Det er bare en kort periode. Jeg lover at det blir bedre etter jul.

Oppgaver

Hvilke setninger betyr det samme?

Det går an å lære norsk på YouTube.

  1. Man kan lære norsk på YouTube.
  2. Man kan gå på norsk YouTube.

Skilsmissen gikk ut over barna.

  1. Barna så at foreldrene gikk fra hverandre.
  2. Skilsmissen fikk negative konsekvenser for barna.

Mattestykket går ikke opp for han.

  1. Han finner ikke riktig løsning til mattestykket.
  2. Han gir opp å finne riktig løsning til mattestykket.

Hvor mange uttrykk med gå finner du i teksten?

Emma kan ikke tro det. Hvor frekke og gærne passasjerene kan være. Hun står i midtgangen på flyet med serveringsvogna. De er på vei til Gran Canaria. Det er tidlig morgen og flere av passasjerene må på toalettet. Emma prøver å ta hensyn og kjører vogna fram og tilbake for å slippe folk forbi. Da begynner en passasjer å rope høyt om at han har ventet lenge på servering. At det går an, tenker Emma, ser han ikke andre enn seg selv? Sånne som han burde gå i seg selv. Det gjør han selvfølgelig ikke. Mannen fortsetter med å rope om servering. Skrikingen hans har vekket flere, men han forstår ikke at oppførselen hans har gått ut over de andre passasjerene. Til slutt må Emma be han dempe stemmen fordi flere sover. Først blir han stille. Så blir han rasende. Emma går ut fra at han er sint på henne fordi hun ba han om å roe deg ned. Men hun tar feil. Mannen går nemlig hardt ut mot de som sover. Om hvor viktig det er å være våken ombord på flyet. I tilfelle de styrter. Da kommer alle som sover til å gå under. Det går opp for Emma at mannen er både full og gal. Og det klokka sju om morgenen! Herregud. Kollegaen Bjarte ser på Emma og de tenker det samme. Mannen skal ikke få gå av med seieren på denne flyturen. Han skal roes ned og det med en gang før han får gjort noe tull! Sammen går de inn for at Bjarte skal sitte ved siden av mannen og passe på. Men først forsvinner Bjarte inn i cockpit til pilotene for å gå ut med den siste uheldige utviklingen i kabinen. I hodet går Emma igjennom alle tenkelige reaksjoner mannen kan komme med når Bjarte setter seg ved siden av ham. Det er umulig å vite hvordan mannen vil reagere. Når Bjarte kommer tilbake til Emma, sier han at pilotene har gått god for planen deres. Så setter de i gang.

Skriveoppgave

Skriv en rapport om hva som skjedde på flyturen.

Posted on 2 Comments

Spiser du bønner eller ber du bønner?

Personlig gjør jeg begge deler. Ord som uttales og skrives likt, men har ulik betydning kan være forvirrende når man lærer et nytt språk. Her kan du lære om et substantiv og et verb, som har forskjellige betydninger.

I det første bildet ser vi mange forskjellige typer bønner vi bruker i matlaging. I det andre bildet ser vi ei dame som ber en bønn eller mange bønner til Gud. I det tredje og siste bildet, ser vi bønder. Selv om bønder (folk som lever av det de dyrker) skrives med d, er bokstaven d stum. Det er liten trykkforskjell i uttalen mellom bønner vi spiser og bønder, men den er vanskelig å registrere, særlig når folk snakker fort.

Hvordan vet vi om folk snakker om mat eller folk som jobber med matproduksjon?

Ut fra konteksten forstår vi som regel hvilken type bønn det er snakk om. Er du i tvil, så spør!

en/ei bønne – bønnen/bønna – bønner – bønnene (vi spiser)

en bønn – bønnen – bønner – bønnene (vi ber)

en bonde – bonden – bønder – bøndene

Hva har en katt, kunstner og vindmølle til felles? Jo, alle tre kan male. Når en katt koser seg, lager den en spesiell lyd. Da sier vi at katten maler. En kunstner maler selvfølgelig på lerret med farger og pensler. I gamle dager brukte man vindmøller til å male kornet.

Verbet å male har altså tre forskjellige betydninger.

Å male – maler – malte – har malt

Posted on 1 Comment

Nordlys

Kifle kommer fra Eritrea. Han bor på asylmottak i Kirkenes. Han har bodd der i to måneder.

Kifle venter på brev fra UDI. Han har søkt om asyl i Norge.

Kifle venter og venter. Det er vinter og kaldt. Dagene er mørke.

En dag ser Kifle på himmelen. Den er grønn. Kifle blir redd. Hva er dette?

Han spør Woldo. Han kommer også fra Eritrea og bor på asylmottaket.

Kifle: Hva er det på himmelen?

Woldo: Det er nordlys.

Kifle: Hva er det?

Woldo: Vet ikke. Jeg tror det kommer om vinteren. De sier at vi kan se nordlys fra august til april. Det er mange farger på himmelen. De sier at det er naturens lysshow.

Kifle: Er det bare grønt?

Woldo: Nei, jeg har sett rosa og blått lys også.

Kifle: Når kommer nordlyset?

Woldo: Det vet vi ikke.

Kifle går ut. Han vil se på himmelen. I hånda har han mobilen. Han vil ta bilder av nordlyset.

Det går ikke så bra. Han prøver tre ganger. Han kan ikke se nordlyset på bildene. De er mørke.

Han går inn igjen.

I gangen møter han Woldo.

Woldo: Tok du bilder?

Kifle: Jeg prøvde tre ganger, men bildene er ikke bra. De er mørke.

Woldo: Det er vanskelig å ta bilder av nordlyset.

Kifle: Har du klart å ta bilder av nordlyset?

Woldo: Nei, aldri.

Photo by Pixabay on Pexels.com

SPØRSMÅL

  1. Hvor kommer Kifle fra?
  2. Hvor bor han nå?
  3. Hvorfor bor han i Kirkenes?
  4. Hvor lenge har Kifle bodd i Kirkenes?
  5. Hva ser Kifle en dag?
  6. Hvordan ser nordlys ut?
  7. Hvor kommer Woldo fra?
  8. Hva vil Kifle gjøre når han ser nordlyset?
  9. Klarer han å ta bilder av nordlyset?
Photo by Frans van Heerden on Pexels.com

Har du sett nordlys?

Vet du hvor vi kan se nordlyset?

Vet du når vi kan se nordlyset?

Photo by stein egil liland on Pexels.com
Posted on 1 Comment

Norskprøven by

Hva ser du på bildet?

Dette er et bilde fra en amerikansk by. Bildet er tatt på dagen. Det er en stor by med høye hus og brede gater. På fortauet går to damer. Ei av damene går tur med hunden sin. Damen med hunden har på seg grønn jakke. Dama ved siden av henne har på seg blå sekk, grå jakke og blå bukser. De har lyst hår.

På høyre side på bildet står en buss på veien. Den har stoppet ved bussholdeplassen. Bak bussen kjører det mange biler. Jeg kan også se flere personer som går i byen.

Jeg tror bildet er fra en vanlig hverdag fordi det er et kjedelig bilde. Det skjer ikke noe spesielt.

ORD

Bilene kjører på veien. Veien er bred fordi den har fire felt.

Bilene kan kjøre i fire felt. Derfor er veien bred.

Har bilene stor plass til å kjøre, sier vi at veien er bred. Vi sier ikke at veien er stor.

Han løper på fortauet.

Fortauet er mellom stranda og veien.

Han løper ikke på stranda.

Han løper ikke på veien.

Oppgave

Hva ser du på bildet?

Photo by Nout Gons on Pexels.com
Posted on Leave a comment

Lønnstyveri B1/B2

01.01.2022 fikk Norge en ny lov om lønnstyveri. Det betyr at arbeidsgiver kan bli straffet med bøter eller fengselstraff hvis de ikke gir deg lønn, overtidsbetaling eller feriepenger. Les om hvorfor loven er viktig for arbeidslivet.

Spørsmål

  • Hva sier den nye loven?
  • Hvorfor foreslo LO den nye loven?
  • Hva kan vi gjøre hvis vi opplever lønnstyveri?
  • Hvilket mønster ser både LO og Caritas?
  • Hvilket råd gir Caritas?

01.10.2022 la regjeringen fram en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Sosial dumping er når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid i Norge og får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere.

Hvorfor er det viktig å hindre sosial dumping?

Posted on Leave a comment

Norskprøven by

Hva ser du på bildet?

På bildet ser jeg en by.

Det er en stor by. Den har mange hus og gater.

Jeg ser to damer. De går. Ei dame har en hund. Den er hvit. Dama med hunden har på seg ei grønn jakke. Hun har på seg svarte sko og bukser.

Ei dame har sekk. Den er blå. Hun har også på seg ei blå bukse og grå jakke.

Jeg ser også en buss. Den kjører fra busstoppet. Det står trettiåtte på bussen.

Det er dag og ikke kveld. Været er pent.

Jeg liker byer fordi det er mye å gjøre der. Jeg kan kjøpe klær, drikke te på kafé og være sammen med venner.

ORD

En hund – hunden – hunder – hundene

En svart og hvit hund.

En buss – bussen – busser – bussene

En gammel buss.

I bussen sitter det passasjerer. De venter.

Bussen står stille. Den kjører ikke.

Et busstopp – busstoppet – busstopp – busstoppene

Det er et busstopp.

Ingen venter på bussen.

Det er tåke. Været er ikke pent.

OPPGAVE

Hva ser du på bildet?

Photo by Josh Sorenson on Pexels.com

Substantiv du kan bruke:

  • bil
  • hus
  • person
  • gate
  • skilt
  • by

Verb du kan bruke:

  • kjøre
  • se
  • kjøpe
  • være
Posted on Leave a comment

#sjekkdeg B1/B2

Hver høst har Kreftforeningen en kampanje. Den heter #sjekkdeg og er en påminnelse for jenter og kvinner om å ta livmorhalsprøve. Les intervjuet av sykepleier Khadra som forklarer hva kampanjen handler om.

Spørsmål til teksten

  • Hva gjør Khadra på fritiden?
  • Hva gjør hun i Kreftforeningen?
  • Hvilket budskap har kampanjen?
  • Hvorfor bør jenter og kvinner ta livmorhalsprøve hvert tredje år?
  • Ikke alle jenter og kvinner tar livmorhalsprøve hvert tredje år. Khadra nevner flere grunner til hvorfor ikke jenter og kvinner tar livmorhalsprøve. Hva tror hun grunnene kan være? Tror du det kan være flere grunner?
  • Hva mener Khadra helsevesenet kan bli bedre på når det gjelder å få jenter og kvinner til å ta livmorhalsprøve?

Oppgaver

I 2022 publisert FHI (Folkehelseinstituttet) en studie om kvinnehelse. Den viser at det fortsatt forskes for lite på typiske kvinnesykdommer (sykdommer bare kvinner får).

Hva er typiske kvinnesykdommer?

Hvorfor tror du det forskes mindre på typiske kvinnesykdommer?

Hvilke konsekvenser har dette for kvinner i Norge og i resten av verden?

Hvilke tiltak bør settes inn for å øke forskningen på typiske kvinnesykdommer?

Hva kan kvinner gjøre for å sette kvinnehelse på dagsorden?

Posted on Leave a comment

Halloween

31. oktober er det halloween. Det er en ikke-religiøs fest som kommer fra USA. Før var det ikke vanlig å feire halloween i Norge. Nå er det vanlig at barn feirer halloween. Barna kler seg ut og går fra hus til hus. De har ofte oransje bøtter som ser ut som gresskar.

– Knask eller knep? spør barna.

Knask betyr godteri. Knep betyr rampestrek. En rampestrek betyr å gjøre noe galt eller dumt.

Et år hadde ikke foreldrene mine godteri til barna på halloween. Da ble det knep. 1. november våknet foreldrene mine til hagen full av dopapir. Året etter hadde de veldig mye godteri til barna.

Mange kjøper gresskar før halloween. Det er vanlig å skjære i gresskaret. Mange lager ansikter i gresskaret. De skjærer øyne, nese og munn i gresskaret. Etterpå setter de lys i gresskaret. Da ligner gresskaret på ei lampe.

Flere henger opp spindelvev inne og ute.

På halloween kan du se og møte flere små spøkelser ute. Mange barn liker å kle seg ut som spøkelser. Et spøkelse er en død person som kommer tilbake.

Spørsmål

  • Hva er halloween?
  • Hvor kommer halloween fra?
  • Hva pleier barna å gjøre på halloween?
  • Hvilket spørsmål stiller barna?
  • Hva vil barna ha?
  • Feirer du halloween i hjemlandet ditt?
  • Skal du feire halloween i år?
  • Hvis ja, hva skal du gjøre?
  • Liker du halloween?
  • Hvis ja, hvorfor? Hvis nei, hvorfor ikke?

Se på bildene. Hvilke bilder er fra halloween? Hvilke bilder er ikke fra halloween? Forklar svaret ditt.

Velg ett av bildene fra halloween og skriv om det du ser.

Posted on Leave a comment

Halloween

Halloween er 31. (trettiførste) oktober.

Det er en fest for barn. Barna tar på seg kostymer. Så går de fra hus til hus. De spør; Knask eller knep? De vil ha godteri.

Halloween kommer fra USA.

Du kan se gresskar, spindelvev og kostymer i butikker.

Et gresskar.

Et spindelvev.

De har på seg kostymer.

Spørsmål

  • Når er det halloween?
  • Hva er halloween?
  • Hva gjør barna på halloween?
  • Hvor kommer halloween fra?
Posted on Leave a comment

Høst

Det er høst. Månedene september, oktober og november er høst i Norge.

Det regner.

Om høsten regner det mye.

Det blåser.

Om høsten blåser det mye.

Vi må ta på oss varme klær.

Hun har på seg jakke.

Hun har på seg skjerf.

Hun drikker kakao og leser ei bok.

Jeg liker å være inne om høsten.

Jeg drikker kakao og te.

Jeg spiser sjokolade og boller.

Jeg leser bøker.

OPPGAVER

Hva gjør de?

Hvor er de?

Se på bildene, snakk sammen eller skriv.

SPØRSMÅL

  • Hva gjør du om høsten?
  • Hva liker du med høsten?
  • Hva liker du ikke med høsten?
  • Hvilke måneder er det høst i Norge?
  • Har du fire årstider i hjemlandet ditt?
  • Hvordan er høsten i hjemlandet ditt?
  • Hva tar du på deg om høsten i Norge?
  • Hva tar du på deg om høsten i hjemlandet ditt?
Posted on Leave a comment

Høst

Hva gjør vi om høsten? Hva gjør vi inne om høsten? Hva gjør vi ute om høsten? Hva skjer i naturen om høsten?

Læreren forteller:

Høsten er en travel årstid på jobben. Mange starter på norskkurs om høsten. Derfor har jeg alltid mye å gjøre om høsten. Jeg har flere nye studenter. Det er alltid spennende å møte nye studenter.

Om høsten liker jeg å være inne. Jeg leser bøker eller ser på filmer. Ofte spiser jeg godteri eller drikker varm kakao. Jeg synes at det er viktig å kose seg inne om høsten. Vi tenner ofte stearinlys og i peisen. Det er koselig.

Om høsten liker jeg å gå på tur i skogen. Jeg plukker sopp og bær. Når jeg kommer hjem, lager jeg syltetøy av bærene. Barna mine elsker blåbærsyltetøy.

Det regner mye om høsten. Det blåser også. Jeg må ta på meg regntøy. I veska har jeg alltid en paraply. Det blir fort mørkt om kvelden. Det er viktig å bruke refleks om høsten og vinteren.

Om høsten skifter bladene på trærne farge. De blir gule, grønne, brune og røde. Til slutt faller bladene av trærne. Når bladene ligger på bakken, kaller vi det løv.

Spørsmål

  1. Hvorfor har læreren mye å gjøre om høsten?
  2. Hva liker læreren å gjøre inne om høsten?
  3. Hva koser læreren seg med om høsten?
  4. Hva gjør læreren i skogen om høsten?
  5. Hva gjør læreren med bærene?
  6. Hvordan er været om høsten?
  7. Hva har læreren alltid med seg i veska?
  8. Hva er viktig å bruke om høsten og vinteren?
  9. Hvilke farger ser vi i naturen om høsten?

Oppgaver

Se på bildene og snakk om høsten eller skriv.

Spørsmål

Hva liker du å gjøre om høsten?

Hvorfor ?

Hvordan vet du at det er høst?

Hvordan er høsten i Norge og hvordan er høsten i hjemlandet ditt? Hva er likt og hva er forskjellig?

Sopptur

Det er pause på norskkurset. Alle i klassen sitter i kantina.

Anna: Er det noen i klassen som vil bli med meg på sopptur på søndag i Østmarka?

Magda og Fah: Ja!

Gloria: Er det etter klokka to?

Anna: Kan du bare etter klokka to?

Gloria: Ja, jeg pleier å gå i kirken på søndager.

Fah: Kan vi ikke dra på lørdag da?

Anna: Det kan vi godt. Skal vi si klokka ti på lørdag?

Amari: Er det bare for jenter eller kan vi gutta også bli med?

Anna: Alle kan bli med. Det er bare hyggelig.

Isaias: Da henger jeg meg på.

Fah: Hva betyr det? Betyr det at du blir med eller ikke?

Isaias: Det betyr at jeg blir med.

Claudio: Hva slags sopp skal vi plukke?

Anna: Kantarell, piggsopp og fåresopp.

Claudio: Vet du hvordan de ser ut?

Anna: Ja.

Claudio: Er du helt sikker?

Anna: Ja.

Magda: Jeg tror det finnes soppkontroller.

Claudio: Hva er det?

Magda: Det er mennesker som står ved skogen og sjekker om du har plukket giftig og farlig sopp.

Gloria: Er det sant? Står de overalt?

Magda: Det tror jeg ikke.

Fah: Det kan vi sikkert sjekke på nettet. Hvor de står altså.

Gloria: Jeg sjekker nå med en gang.

Claudio: Ja, for jeg plukker ikke sopp hvis jeg kan bli syk.

Anna: Nei, selvfølgelig blir du ikke syk.

Amari: Du kan bli syk hvis du spiser giftig sopp.

Fah: Ja, jeg kjenner noen som kom på sykehus fordi de hadde spist giftig sopp.

Claudio: Ja, der ser du. Sopp kan være farlig!

Anna: Ja, men vi skal være forsiktige og sjekke soppen nøye før vi plukker.

Magda: Vi må ta med god mat og drikke også. Kanskje vi skal være skikkelig norske og grille pølser?

Isaias: Uff, nei. Kan ikke alle ta med seg noe godt og så deler vi?

Amari: Jeg stemmer for forslaget til Isaias.

Fah: Jeg også!

Gloria: Jeg er også for.

Magda: Jeg tror alle er for forslaget til Isaias.

Isaias: Da tar alle med seg noe godt og så deler vi maten og drikken på turen.

Anna: Ok, da ses vi på lørdag ved Skullerud stasjon klokka ti på lørdag morgen. Alle tar med mat og drikke. Vi trenger også en kurv eller noe å ha soppen i.

Gloria: Vent, det er meldt regn på lørdag morgen. Det står her på Yr.no at det skal regne helt til klokka elleve. Skal vi flytte soppturen til etter klokka tolv? Bare for å være sikre?

Isaias: Det er greit for meg, men hva synes dere andre?

Fah: Jeg synes ikke det er koselig å gå på tur i regnvær.

Claudio: Nei, jeg synes vi skal starte klokka tolv.

Amari: Jeg og.

Anna: Da sier vi det. Lørdag klokka tolv på Skullerud t-banestasjon.

Claudio: Vi tar med regntøy for å være sikre.

Magda: Det er en god idé. Det tar ikke så stor plass i sekken heller.

Fah: Gode sko, kurv, sekk med regntøy, mat og drikke. Trenger vi noe mer?

Anna: Kniv til å skjære soppen.

Isaias: Jeg gleder meg. Det blir så bra.

Amari: Ja, det blir koselig.

Spørsmål

  1. Hvem skal på sopptur?
  2. Når skal de møte hverandre?
  3. Hvor skal de møte hverandre?
  4. Hva bør de ha med seg på soppturen?
  5. Hva slags sopp har de planer om å plukke?
  6. Hva slags sopp skal de ikke plukke?
  7. Hva skal de gjøre før de plukker soppen?
  8. Kan de få hjelp til å sjekke soppen?
Posted on 1 Comment

Dårlig

Bruker du ordet dårlig mye? Her kan du lære flere ord som betyr dårlig.

Frisøren gjorde en dårlig jobb =

Frisøren gjorde en elendig jobb. Jeg ble ikke fin på håret.

Frisørens jobb er under all kritikk.

Frisøren var udugelig. Frisøren var ikke noe tess.

Det gikk skeis hos frisøren.

Jeg føler meg dårlig =

Jeg føler meg klein.

Jeg føler meg syk.

Jeg føler meg skral.

Jeg føler meg sjaber.

I dag er det mange dårlige nyheter i avisen =

I dag er det mange nedslående nyheter i avisen.

I dag står det mye vondt og vanskelig i avisen.

Det er dårlig at arbeidsinnvandrere ikke får gratis norskkurs =

Det er uheldig at arbeidsinnvandrere ikke får gratis norskkurs.

Det er utilfredsstillende at arbeidsinnvandrere ikke får gratis norskkurs.

Det er forkastelig at arbeidsinnvandrere ikke får gratis norskkurs.

OPPGAVER

Eksempel: Hva synes du er dårlig i Norge i dag? = Hva synes du er elendig i Norge i dag?

Jeg synes at tilbudet i matbutikkene er elendig. Maten er for dyr. Det er uheldig for meg. Jeg liker å spise forskjellige grønnsaker. Det gjør det vanskelig for meg å bo i Norge. Jeg drar ofte til Sverige for å handle billigere kjøtt. Det er utilfredsstillende for både samfunnet og meg.

  • Hva synes du er elendig i Norge?
  • Hva synes du er under all kritikk på jobben/skolen?
  • Hvem synes du gjør en udugelig jobb i Norge?
  • Hva er ikke noe tess i Norge?
  • Hva har gått skeis i livet ditt?
  • Hva synes du er nedslående når du leser nyheter?
  • Hva synes du er vondt og vanskelig med å bo i Norge?
  • Hva tenker du er uheldig for ungdommer i dag?
  • Hva er utilfredsstillende for innvandrere i Norge i dag?
  • Hva mener du er forkastelig i det norske samfunnet i dag?
Posted on Leave a comment

Sommerferie

Silje: Har du vært på sommerferie?

Josefine: Ja.

Silje: Du er skikkelig brun.

Josefine: Takk.

Silje: Hvor var dere?

Josefine: Vi var i Portugal. Det var utrolig deilig. To uker med sol og bading. Null stress.

Silje: Skulle ønske det var meg. Jeg har jobbet hele sommeren.

Josefine: Stakkars deg.

Silje: Ja, jeg synes også synd på meg selv.

ORD OG UTTRYKK

skikkelig: ordentlig. Skikkelig er et ord vi ofte bruker når vi snakker. Da betyr det veldig. For eksempel: Jeg er skikkelig sulten = Jeg er veldig sulten.

brun: når vi sier at personer er brune, snakker vi om huden deres. For mange nordmenn er det et kompliment å få høre at de er brune i huden. De synes det er fint å høre at de har fått farge.

utrolig: vanskelig å tro på. Utrolig er et ord vi ofte bruker når vi snakker. Da betyr det veldig. For eksempel: Du var utrolig sulten = Du var veldig sulten.

null stress: det haster ikke. Null stress er et uttrykk vi bruker når vi har god tid. Vi tenker ikke på tida, klokka eller det vi må gjøre. Vi har god tid og vi kan vente på svar. Du kan bruke uttrykket null stress på jobben, sammen med venner eller i butikken.

skulle ønske det var meg: dette er et uttrykk vi bruker når vi sjalu eller misunnelig på andre. Når vi vil ha noe andre har. For eksempel: Sara har ny bil. Det vil jeg også ha. Jeg har også lyst på ny bil. Da kan du si; skulle ønske det var meg.

stakkars: elendig, ynkelig. Stakkars deg er et uttrykk vi bruker når vi vil si noe snilt. Vi sier det til syke personer eller til de vi ser ikke har det bra. For eksempel: – Det er slutt mellom meg og kjæresten. – Uff, stakkars deg.

å synes synd på: dette er et utrykk som betyr nesten det samme som stakkars deg/henne/ham/dem. Vi bruker det for å være snille. For å vise at vi tenker på personen. For å si at vi forstår at noe er vanskelig. For eksempel: Jeg synes synd på flyktninger = Jeg forstår at flyktninger har det vanskelig. Jeg er glad jeg ikke er flyktning fordi det må være vanskelig.

Oppgaver

Se på bildene. Velg ett eller to. Skriv dialog med spørsmål og svar mellom to personer. Bruk teksten over som eksempel. Trenger du litt hjelp? Se lenger ned.

Forslag til spørsmål

  • Var du på ferie i sommer?
  • Hvor har du vært på ferie?
  • Har du vært hjemme eller på ferie?
  • Jobbet du hele sommeren?
  • Reiste du med fly eller tog?
  • Hvor dro dere på ferie?
  • Hvor reiste dere på ferie?
  • Hvilke(t) land dro dere til?
  • Hvilke steder besøkte dere i ferien?
  • Hva gjorde dere i ferien?
  • Har du hatt en fin ferie?
  • Hvem dro du på ferie med?
  • Hvem reiste du sammen med?
  • Reiste du alene eller sammen med noen?
  • Badet du?
  • Svømte du?
  • Var du på museum?
  • Møtte du hyggelige mennesker?
  • Spiste du god mat?
  • Hvor lenge var du på ferie?
  • Hvor lenge var du borte?
  • Var det dyrt å reise dit?
  • Vil du anbefale meg å dra dit?
  • Bodde du på hotell eller hos venner og familie?
Posted on Leave a comment

Ferie

Hva gjør du?

Jeg er på ferie.

Hvor er du?

Jeg er i Spania.

Hvor bor du?

Jeg bor på hotell.

Hva gjør du i ferien?

Jeg bader.

Jeg slapper av.

Jeg går på tur.

Jeg spiser melon.

Jeg leser bok.

Jeg drikker jus.

Hva har du med på ferie?

Jeg har med solbriller.

Jeg har med kjole og hatt.

Jeg har grønn kjole og hvit hatt.

Jeg har med sandaler.

Jeg har brune sandaler.

Jeg har med solkrem.

Hvordan er været?

Det er sol.

Sola skinner.

Det er varmt.

Hva gjør du på ferie?

Bader du?

Spiser du frukt?

Slapper du av?

Hva har du med?

Har du med bok?

Har du med solkrem?

Hva ser du på bildet?

Hva gjør hun?

Hvor er hun?

Hva har hun på seg?

Hvordan er været?

Posted on Leave a comment

Hund eller katt?

Hvilket dyr er best? Hvilket dyr passer best for deg? Hvilket dyr passer best for din familie? Eller kanskje du ikke vil ha dyr?

I denne teksten kan du lære om fordeler og ulemper. En fordel er positivt. Jobber du med mennesker, er det en fordel at du er flink med mennesker. (Det er positivt at du er flink med mennesker når du møter mange forskjellige mennesker på jobben.) Ulemper er negativt. Jobber du med mennesker, er det en ulempe å være sjenert. (Det er negativt å være sjenert hvis du jobber med mennesker fordi du må prate med mange forskjellige mennesker hele tiden.)

Fordeler med hund

  • lojal
  • menneskets beste venn
  • må gå på tur med hunden flere ganger om dagen gir trening
  • sosialt med andre på tur, møter andre hunder og deres eiere
  • hunden senker stress, gir kos og glede
  • god nese, kan lukte sykdommer på mennesker
  • passer på huset

Ulemper med hund

  • koster mange penger
  • dyrt med mat og dyrlege
  • vanskelig å dra på ferie fra hunden
  • hår fra pelsen i hele leiligheten og huset
  • må ut på tur når det snør og regner
  • spiser sko og ødelegger møbler

Fordeler med katt

  • passer seg selv
  • gir selskap
  • katten senker stress, gir kos og glede
  • zen-master

Ulemper med katt

  • dyrt med mat og dyrlege
  • hår fra pelsen i leiligheten og huset
  • vanskelig å reise på ferie fra katten
  • klorer på møbler og tapeten

Bruk punktene til å skrive om hvilket dyr som passer for deg.

Her er et eksempel:

Jeg er student og bor på hybel midt i byen. Jeg er på høyskolen fra morgen til kveld. I helgene reiser jeg hjem til mamma og pappa. Derfor passer det veldig dårlig for meg å ha hund og katt nå.

Jeg liker både hund og katt. Hvis jeg må velge mellom hund eller katt, tror jeg at jeg vil ha katt. Jeg er ikke så glad i å gå på tur. Da er det bedre med katt fordi den passer seg selv.

Når jeg blir voksen og får familie, vil jeg at vi skal ha hund. Jeg tror det er bra for barn å vokse opp med dyr hjemme. Barna lærer å ta ansvar når de må lufte hunden. Det kan være en fin aktivitet de kan få ukelønn for. Jeg vet ikke hva slags hund jeg har lyst på, kanskje en golden retriever? Jeg mener det er viktig å lese om forskjellige hunder og om de passer sammen med barn før man skaffer seg hund. Det gjelder egentlig alle dyr. Å ha et kjæledyr krever tid, penger og tålmodighet. Jeg synes det er trist å lese om dyr som ikke har det bra.

ORDLISTE

å gå tur med hunden = lufte hunden

å skaffe seg = kjøpe, få

ukelønn = penger barn får for å hjelpe til hjemme

pels = hår på kroppene til dyr (mennesker har ikke pels)

Forslag til andre temaer

  • Hva er fordeler og ulemper med sommer og vinter?
  • Hva er fordeler og ulemper med sykkel og bil?
  • Hva er fordeler og ulemper med å bo i Norge?
  • Hva er fordeler og ulemper med å bo i en by?
  • Hva er fordeler og ulemper med å bo alene?
  • Hva er fordeler og ulemper med å ha mye penger?
  • Hva er fordeler og ulemper med å være pen?
  • Hva er fordeler og ulemper med å være flerkulturell?
  • Hva er fordeler og ulemper med å gå på norskkurs?
Posted on Leave a comment

Romantisk ferie for én, ikke to

Jeg trenger ferie. Fra mann og barn. Hver kveld ligger jeg i sengen og drømmer om en helg i Paris. Alene. En romantisk ferie med min store kjærlighet – meg selv.

På nettet finner jeg flybilletter og hotellrom. Jeg skal fly fredag morgen til Paris og fly tilbake til Trondheim søndag kveld. Hotellet ligger sentralt. Det er kort vei til butikker, kafeer og restauranter. Jeg gleder meg. Mannen og barna gruer seg.

Så er dagen her. Jeg sier ha det bra og klemmer og kysser alle tre.

Det er vår i Paris. Sola skinner. Trærne er grønne. Dette er livet, tenker jeg.

Ingen barn som vil ha kjeks og se på TV, men ikke spise grønnsaker. Ingen mann som jobber etter klokka 17 og snakker i mobilen med kolleger om kvelden.

Det er bare meg. Og jeg skal bare gjøre det jeg vil.

Jeg spiser en lang lunsj på utekafé og drikker to glass rosévin. Jeg ser på menneskene på gata og kafeen. Dette er deilig, tenker jeg.

Jeg må ikke tenke på klokka eller middag. Jeg må ikke vaske klær og hjelpe med lekser.

Det er bare meg og jeg gjør det jeg vil.

Jeg går på museum og ser på kunst. Liker jeg det jeg ser? Jeg vet ikke. Jeg tenker på hva jeg ser. Dette er herlig, tenker jeg.

Jeg må ikke gå fordi barna og mannen kjeder seg.

Det er jeg som er sjefen nå.

Jeg går i mange butikker. Jeg prøver bukser, gensere og kjoler. Jeg kjøper det jeg liker og føler meg bra i. Dette er toppen av lykke, tenker jeg.

Regnjakke til barna? Slips til mannen? Nei.

Det er jeg som blir ny og spennende nå.

Så ser jeg et brudepar. De ser ikke glade ut. De smiler ikke til hverandre. Jeg smilte til mannen min da vi giftet oss. Jeg smiler fortsatt. Ikke alltid, men ofte. Det er mest solskinn og ganske lite regn.

Og nå er det bare meg. Helt alene i en storby. Jeg har ingen å snakke med. Eller å le med. Ingen som sier at jeg ser nydelig ut i de nye klærne.

Jeg begynner å gråte.

Dette er forferdelig.

Jeg går til en park og finner en ledig stol. Så ser jeg på videoer av barna og mannen min på mobilen. Det hjelper.

Men jeg vil fortsatt hjem.

Hvorfor dro jeg på ferie? Uff, det var en dum idé, tenker jeg. Neste gang skal hele familien være med.

Vi skal gå på museum, spise god mat og kjøpe klær.

Det blir fantastisk!

ORDLISTE

Et fly.

Å fly – flyr – fløy – har flydd.

Når vi reiser med et fly, sier vi at vi flyr.

En drøm.

Å drømme – drømmer – drømte – har drømt

Når vi sover, drømmer vi.

Vi sier at vi drømmer om noe når vi har lyst til å gjøre noe.

En kjeks.

En kjeks – kjeksen – mange kjeks – kjeksene.

Å le.

Å le – ler – lo – har ledd.

Å gråte.

Å gråte – gråter – gråt – har grått.

  • å glede seg = når vi tenker på noe fint som skjer i fremtiden, sier vi at vi gleder oss.
  • å grue seg = når vi tenker på noe dårlig som skjer i fremtiden, sier vi at vi gruer oss.
  • å kjede seg = når vi ikke har noe å gjøre, eller gjør kjedelige oppgaver, sier vi at vi kjeder oss.

Refleksive verb

jeg gleder meg

du gleder deg

hun gleder seg

han gleder seg

vi gleder oss

dere gleder dere

de gleder seg

OPPGAVER

  1. Hvorfor vil hun reise på ferie alene?
  2. Hva gjør hun på ferie?

  • Hvor vil du dra på ferie?
  • Hvem vil du reise med?
  • Hva vil du gjøre på ferie?
  • Hva vil du ikke gjøre på ferie?
  • Planlegg en ferie. Finn billetter og hotell på internett. Finn restauranter, museer og aktiviteter dere kan gjøre der. Lag et program.
Posted on Leave a comment

Drikke

Verbet å drikke lærer alle uten problemer. Men kan du flere verb som betyr å drikke? I denne teksten får du flere eksempler på verb som betyr å ta til seg væske (å drikke).

Katten drikker vann. Vi kan også si at den lepjer i seg vann. Katten er ikke alene om å lepje i seg væske. Hunden lepjer også vann.

Å lepje betyr å slikke, slurpe i seg.

Kjæledyrene bruker tunga til å drikke. De slurper i seg vann.

Hun drikker te. Vi kan også si at hun nipper i seg te.

Når vi drikker noe varmt, drikker vi ofte litt forsiktig. Da sier vi at vi nipper. Vi vil ikke brenne tunga, derfor tar vi veldig små slurker. Vi nipper.

Å nippe betyr å ta små slurker, smake forsiktig.

De pimper hvitvin. Å pimpe betyr å drikke ofte og mye. Vi bruker verbet å pimpe mest om alkohol.

Vi kan også bruke uttrykket å tylle i seg alkohol. Eller å gå/komme på galeien. Å svire er et annet alternativ. Å rangle eller å ta en rangel betyr også å drikke store mengder alkohol. Ingen av disse uttrykkene er ufine. Du kan bruke disse uttrykkene når du vil fortelle at du IKKE liker at personer drikker mye alkohol.

Han belmer vann. Han drikker fort og mye.

Når vi drikker fort og mye bruker vi verbet å belme. På østlandet uttales det bælmer. Vi kan også si beljer.

Vi kan belme øl, vin, kaffe og vann.

  • lepje
  • nippe
  • pimpe
  • å tylle i seg
  • komme på galeien
  • svire
  • rangle
  • belme
  • belje

Når kan du bruke verbene og uttrykkene? Lag først setninger hvor du bruker å drikke. Så kan du lage nye setninger hvor du erstatter verbet å drikke med et annet verb eller uttrykk.

  • Katten liker best å drikke vann fra do. = Katten liker best å lepje i seg vann fra do.
  • Hun drikker altfor mye rødvin. = Hun pimper altfor mye rødvin.
  • Han hadde aldri smakt druejuice før, så han drakk forsiktig. = Han hadde aldri smakt druejuice før, så han nippet forsiktig.
Posted on 1 Comment

Norskprøven hund

Hva ser du på bildet?

På bildet ser jeg en mann. Han går på tur. Sola skinner. Han har på seg blå genser og brune bukser. Han har en rød sekk. I sekken sitter en hund. Jeg kan også se en vannflaske i sekken.

Mannen ser på fjell og blå himmel. Hunden ser på meg.

Jeg liker hunder. De er søte og snille. Jeg hadde hund før. Vi gikk på tur hver dag. Hunden min het Fjodor.

Spørsmål

  • Ser du en dame eller mann?
  • Går han på tur eller er han på skolen?
  • Regner det eller skinner sola?
  • Har han på seg grønn eller blå genser?
  • Har han på seg brune eller gule bukser?
  • Har han hvit eller rød sekk?
  • Sitter det en katt eller hund i sekken?
  • Ser mannen på hunden eller himmelen?

Hva ser du på bildet? Skriv 50 ord.

Posted on Leave a comment

En hobby: planter og blomster

Mange har planter og blomster som hobby. Det er en hobby vi kan gjøre ute og inne. Vi kan drive med blomster og planter hele året. I blomsterbutikker kan vi kjøpe planter, blomster, jord, frø og utstyr. Mange blomsterbutikker har åpent på søndager.

På bildet ser du planter som spirer.

Først putter vi frø i jorda, så vanner vi jorda og venter. Etter dager eller ei uke ser vi små spirer. Det er blader og en stilk. De vokser til å bli planter, blomster eller trær.

Dette er Cathrine. Hun er 25 år og studerer på universitetet. Hver dag leser hun bøker og skriver på masteroppgaven sin. På fritiden steller hun planter.

– Hvorfor er planter hobbyen din?

– Planter er hobbyen min fordi jeg trengte å gjøre noe praktisk. Det kan bli litt kjedelig å bare lese og skrive hele dagen, så jeg ville gjøre noe hvor jeg bruker hendene mine.

– Hvor mange planter har du?

– Jeg har planter i hele leiligheten og vet ikke hvor mange jeg har på badet, kjøkkenet, soverommet og selvfølgelig i stua. Noen synes jeg har for mange planter og sier at jeg bor i en jungel.

– Hvilken plante liker du best?

– Jeg tror jeg liker monstera best.

– Hvorfor det?

– Fordi det var min første plante. Jeg så at alle hadde planten på Instagram. Derfor kjøpte jeg monstera. Den er lettstelt og kan bli stor.

Dette er Oliver. Han elsker å dyrke grønnsaker, blomster og planter. Han er medlem i et andelslandbruk.

– Hva er andelslandbruk?

– Hm, det er litt vanskelig å forklare, men jeg skal prøve. Landbruk er det vi dyrker. Maten vi spiser og dyra våre. En andel er en del av noe. Så jeg er medlem av ei gruppe på en gård. Jeg hjelper til på gården. Fordi jeg hjelper til, får jeg grønnsaker.

Oliver vanner grønnsakene. Han luker ugress.

– Hva betyr det å luke ugress?

– Å luke betyr å fjerne. Ugress er planter vi ikke vil ha. De ødelegger for plantene vi vil ha. Så når jeg luker fjerner jeg ugress.

– Har du andre oppgaver når du hjelper til?

-Ja, om våren sår jeg og om høsten høster jeg grønnsakene når de er modne.

-Vil du anbefale andre å bli andelshavere?

– Ja, det vil jeg. Det er sosialt og du blir kjent med andre. Det er flere familier som er med i gruppa, eller er andelshavere som det heter.

OPPGAVER

Hva heter urtene på bildet?

  • Dill
  • Basilikum
  • Gressløk
  • Persille
  • Koriander
  • Rosmarin

Blomster er en fin gave.

Når kan du gi blomster?

Hvem kan du gi blomster til?

Hvilke blomster kan du gi til hvem?

Skriveoppgave

Skriv en dialog mellom kjøper og selger. Kjøperen skal kjøpe blomster til moren din fordi hun har bursdag. (En kjøper er en person som kjøper noe.)

Her er et eksempel på en dialog hvor en ung mann skal kjøpe blomster til kjæresten sin.

– Hei, jeg vil gjerne ha en bukett roser.

– Ja, hvilken farge skal rosene ha?

– Det er til kjæresten min. Kanskje de bør være røde?

– Det er en klassiker.

– Hvor mye koster en bukett med tolv roser?

– En bukett med tolv roser koster tre hundre og femtini kroner.

– Oi, det var litt dyrt.

– Vi har også tulipaner. De er billigere og like pene.

– Hm, nå ble jeg usikker.

– Ta tulipanene du. Det er tiden for tulipaner nå. Jeg er sikker på at kjæresten din blir glad for tulipaner.

Ok, da tar jeg tulipanene.

– Jeg pakker dem inn i papir for deg.

– Flott.

– Det blir ett hundre og nittini kroner. Vil du betale med kort?

– Ja.

– Trenger du kvittering?

– Nei, det går bra.

Posted on Leave a comment

Verden

Lær ord om verden. Hva ser du?

Dette er jorda. Vi bor på jorda.

Dette er himmelen. Den er over oss. På himmelen kan vi se skyer. De er hvite eller grå. Himmelen er blå.

Om natten kan vi se stjerner. De lyser på himmelen. På bildet ser du mange stjerner.

Om natten kan vi se månen.

Om dagen kan vi se sola. Det er ei stjerne.

Hva ser du om natten?

Hvor bor vi?

Er sola en planet eller ei stjerne?

Hva kan vi se på himmelen?

Posted on Leave a comment

Min bedre halvdel

Kjæreste, partner eller ektemann? Lær ord som uttrykker at du er i relasjon med noen.

Min bedre halvdel er et uttrykk vi bruker når vi snakker om partneren vår. Det kan brukes om både kvinner og menn. Kjønnet spiller ingen rolle.

– Skal du på hytta i helgen?

– Jeg vet ikke, jeg må spørre min bedre halvdel.

Fyren min bruker vi bare om gutter og menn. Det er et annet ord for kjæreste. Jenter og damer er aldri fyrer.

– Hva heter fyren din?

– Han heter Espen.

Dama mi bruker vi om jenter og kvinner. Det er et annet ord for kjæreste. Gutter og menn er aldri damer.

– Hvor lenge har du vært sammen med dama di?

– Vi har vært sammen i fire år.

Gubbe bruker vi om eldre menn. Det er ikke spesielt hyggelig å kalle noen for gubbe. Spesielt ikke gammel gubbe.

– Hvordan går det med gubben?

– Du vet, astma, kols og vonde knær.

– Skjønner.

Kjerring bruker vi om gamle damer. Det er ikke spesielt hyggelig å kalle noen for en kjerring. Spesielt ikke gammel kjerring.

-Hvor har du gjort av kjerringa?

– Hun sitter hjemme og strikker.

  • Ektepar og ektefolk er et gift par.
  • Ektefelle er et nøytralt uttrykk som vi kan bruke om begge kjønn.
  • Ektemann er om menn.
  • Du kan bruke kona mi og mannen min. Jeg har hørt flere studenter si min kvinne eller min dame, det synes jeg høres litt voldsomt ut. Si heller kona mi eller mannen min. Det er det vi pleier å si.

Litt mer romantiske uttrykk

  • Elskede eller elskling kan vi bruke om både kvinner og menn.
  • Skatt kan vi bruke om barn også, ikke bare om kjæresten eller ektefellen.
  • Flamme er en person du er forelsket i.
  • Min utkårede er personen du har bestemt deg for å dele resten av livet ditt med.

Elsker? Elskerinne? Det er en person du har det gøy med. Når menn er gift og er utro med samme dame igjen og igjen, er den dama en elskerinne. Er du dame og møter en mann når du trenger en varm kropp, men du ser ingen fremtid sammen med den mannen, så er den mannen elskeren din.

Stormforelsket eller bare litt betatt? Hvor sterke følelser har du egentlig for personen?

Marie er 62 år og aktiv på Tinder. Hun leter etter den store kjærligheten. Eller i hvert fall noen å dele livet med. Hun ønsker seg en mann med humor. Han bør være snill, og helst litt kjekk. I forrige uke møtte hun Arne. De drakk kaffe og pratet sammen.

Nå lurer venninnene på hvordan møtet gikk. De må ha jenteprat.

– Hvordan var han?

– Han var hyggelig. Ganske lett å snakke med. Han snakket ikke bare om seg selv, men stilte meg også noen personlige spørsmål. Jeg ble litt sjarmert.

– Ikke betatt?

– Jo, kanskje litt.

– Skal du møte han igjen?

– Tror det. Men det kiler ikke akkurat i magen når jeg tenker på han.

– Ja, men det er en start. Det kan jo utvikle seg til noe mer.

– Det er bare tull. Hvis du ikke faller pladask med en gang, er det ikke noe vits å se han igjen. Glem han. Det er flere fisker i havet.

– Jeg er for gammel til å bli stormforelsket.

– Nei, det er det ingen aldersgrense på.

OPPGAVE

Sett følelsene i dialogen i rekkefølge. Start med den sterkeste.

  • Stormforelsket
  • falle pladask for
  • forelsket
  • ?
  • ?
Posted on 1 Comment

Dugnad – Vi rydder søppel

Dette er gruppa Venn med naturen. Det er en organisasjon som jobber for naturen. Gruppa rydder søppel i naturen. De møter hverandre hver søndag og rydder ute i to timer. De samler inn flasker, snus og papir.

De bruker hansker når de rydder. Alle kan være med i gruppa. Gamle og unge, jenter og gutter, damer og menn. Alle er velkomne. Ingen får penger for å jobbe. Alle jobber gratis. Det er frivillig.

Dette er Solveig. Hun er 68 år gammel. Hun er bestemor og pensjonist.

– Vi må være snille mot naturen. Jeg blir sint når jeg ser personer som kaster søppel ute. Alle bør rydde opp etter seg!

Dette er Lydia. Hun er 19 år og student. Hun startet Venn med naturen for ti år siden.

– Jeg startet gruppa fordi jeg så at det var mye søppel ute i skogen. Jeg begynte å samle inn søppel med mamma og pappa på søndagstur. Alle kan gjøre litt for naturen. Alt hjelper!

Dette er Emily. Hun er 27 år. Emily jobber med miljøvern.

– Hva er miljøvern?

– Miljøvern er å være snill mot naturen. Gjøre slik at naturen har det bra. Det er best for oss at naturen har det bra. Det er ikke naturen som trenger oss, men vi som trenger naturen.

– Hva kan jeg gjøre som er bra for naturen og miljøet?

– Du kan pante flasker. Du kan sortere søppel. Du kan kaste mindre mat. Du kan reparere klær. Du kan kjøpe brukte klær. Du kan låne ting du trenger.

– Er du flink til å sortere søppel og ikke kaste mat?

– Ja, jeg er ganske flink, men jeg kan bli bedre. Det tror jeg alle kan!

Hva betyr ordene? Bruk ordbok og finn svarene.

  • Hva er dugnad?
  • Hva betyr det å være frivillig?
  • Hva er snus?
  • Hva betyr pensjonist?
  • Hva er søndagstur?
  • Hva betyr miljøvern?
  • Hva er å pante flasker?
  • Hva betyr det å sortere?

Hvor kan du pante flasker? Hva får du når du panter flasker?

Når kan du bli pensjonist i Norge? Hva får du når du er pensjonist i Norge?

Mange snakker om miljøvern. Tror du miljøvern er viktig?

I Norge er det ganske vanlig å snuse. Hva synes du om snus?

Posted on Leave a comment

Pose og sekk

Lær faste uttrykk med pose og sekk.

I både pose og sekk

(få, ha) to fordeler som må eller bør utelukke hverandre

Først spiste jeg is til dessert, så spiste jeg sjokoladekake. To desserter? Ja, jeg fikk i både pose og sekk.

Mørkt som i en sekk

Veldig mørkt, så mørkt at vi ikke kan se noe

Oi, her var det mørkt som i en sekk. Kan noen skru på lyset eller lommelykt?

Kjøpe katta i sekken

Bli snytt, bli lurt, man har kjøpt en ting, men blitt lurt og fått noe annet enn det man skulle.

Jeg kjøpte ny bukse på nettet, men kjøpte katta i sekken. Den var for liten.

Ha rent mel i posen

ikke ha noe å skjule, ha god samvittighet

Lars har rent mel i posen, det er ikke han som har spist opp alt godteriet.

Hva synes du er å få i både pose og sekk? Er det ferie og høyere lønn på en gang? Eller er det å få en pen og snill kjæreste?

Hvordan skal du unngå å kjøpe katta i sekken? Spesielt på nettet?

Hva vil det si å ha rent mel i posen for deg? Hvor går grensene? Synes du det er greit å snyte på skatten? Mener du at personer som jobber svart har rent mel i posen? Tror du at folk flest har rent mel i posen?

Posted on Leave a comment

Lill Salole

Hva heter du? Jeg heter Lill Salole.

Hvor gammel er du? Jeg er førtitre (43) år.

Hvilke språk snakker du? Jeg snakker norsk og engelsk. Jeg forstår litt italiensk, amharisk og fransk.

Hva gjør du? Jeg skriver bøker. Jeg er forfatter. Boka mi heter Cross Cultural Kids.

Hva skriver du om? Jeg skriver om barn (3-12 år) og ungdom (13-20 år). De kommer fra mange land, ikke bare fra Norge. Jeg spør dem; Hvordan er det? Hva er bra? Hva er vanskelig? Hvordan kan voksne hjelpe barna?

Hvorfor er boka di viktig? Den er viktig fordi det er mange barn med mammaer og pappaer fra andre land. Det er mange barn som har flyttet til Norge fra andre land. Noen føler seg triste og annerledes. De må få hjelp til å forstå seg selv og hvem de er. De må få lære ord om sine følelser og tanker. De må få vite at de kan mye bra.

Hva er bra med å vokse opp med flere kulturer? Mange lærer å snakke flere språk. De kan mye om Norge og de kan mye om hjemlandet til mammaene og pappaene sine. De kan kanskje lage forskjellige matretter. Kjøttkaker og pirogi. Eller pølse i lompe og chicken tikka. De kjenner mange slags mennesker. De kjenner norske regler, og regler fra andre land. Noen føler seg norske i barnehagen og eritreiske hjemme. Eller norske på skolen og pakistanske hjemme.

Hvor har du bodd? Jeg har bodd i Italia, England, Nederland, Zimbabwe, Norge og Etiopia. Jeg har familie i mange land.
Jeg har også skrevet et hefte for å hjelpe foreldre som vil snakke med sine barn om hvordan det er å vokse opp med flere kulturer. Det heter “Hvordan finne tilhørighet uten å miste seg selv”. Du kan lese heftet på russisk, litauisk, tigrinja, farsi, urdu, somali, arabisk, polsk, engelsk og norsk. Her er lenke.https://www.vfb.no/artikler/identitet-og-tilhorighet/
Vil du lese om boka mi? Trykk på lenken. https://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Sosial-og-helsefag/Tverrfaglige-emner/Cross-Cultural-Kids

ORD

en/ei bok – boken/boka – bøker – bøkene

en mamma – mammaen – mammaer – mammaene

en pappa – pappaen – pappaer – pappaene

å flytte – flytter – flyttet – har flyttet

å føle seg – føler seg – følte seg – har følt seg

trist – triste

en følelse – følelsen – følelser – følelsene

å vokse opp – vokser opp – vokste opp – har vokst opp

å kjenne – kjenner – kjente – har kjent

å bo – bor – bodde – har bodd

et hefte – heftet – hefter – heftene

Posted on 1 Comment

Norskprøven vår

Hva ser du på bildet?

På bildet ser jeg to barn og blomster. Jeg ser mange røde tulipaner. Barna går mellom tulipanene. Det er vår. De er ute. Sola skinner.

Jeg liker bildet og jeg tror det er fra Nederland. Jeg har vært i Nederland tre ganger. Jeg så mange blomster der.

Våren er årstiden jeg liker best. Jeg synes at vinteren i Norge er vanskelig. Det er ikke sol, men mye snø. Jeg liker ikke å være ute om vinteren.

Spørsmål

  1. Hvilken farge er det på blomstene?
  2. Hvilken årstid er det?
  3. Hva gjør barna?
  4. Hvor tror du bildet er fra?
  5. Hva synes du om bildet?

Hva ser du på bildet? Skriv 50 ord.

Posted on Leave a comment

Norskprøven vår

Hva ser du på bildet?

På bildet ser jeg to barn som går mellom røde tulipaner. De er ute og sola skinner. Jeg tror det er vår. Det ser ut som Nederland fordi jeg ser blomster og det er flatt. Jentene er ganske små, kanskje fire, fem, seks år. De har lyst hår og har tynne klær på seg.

Jeg liker bildet veldig godt fordi jeg elsker natur. Blomster, fugler og trær gjør meg glad. Vinteren I Norge er veldig lang. Jeg er ofte i dårlig humør om vinteren. Så når våren kommer, smiler jeg fra øre til øre. Jeg gjør som jentene på bildet, jeg går ut og ser på hva som skjer rundt meg i naturen.

Spørsmål

  1. Hvilke følelser får du når du ser bildet? Blir du glad? Trist?
  2. Hva liker du med årstiden våren? Hva liker du ikke?
  3. Hva skjer i naturen om våren?
  4. Hva pleier du å gjøre om våren?
  5. Hva har du på deg om våren?

Hva ser du på bildene? Skriv tre korte tekster.

Posted on Leave a comment

Norskprøven vår

Hva ser du på bildet?

På bildet ser jeg to jenter som løper på en blomstereng av knallrøde tulipaner. Det er vår, sola skinner og barna er fulle av liv. Det er synd vi ikke kan se ansiktene deres. Jeg er sikker på at de smiler og ler mens de suser avgårde.

I bakgrunnen kan vi skimte et hus og noen trær. Landskapet er flatt. Jentene har på seg tynne klær som stripete genser og grå cardigan. Begge to har håret i hestehale. Jeg tror bildet er tatt i Nederland. Det kan selvfølgelig være fra et annet land også. Tulipaner er noe jeg forbinder med Nederland. Jeg vet at de eksporterer blomster til andre land.

Jeg blir nesten litt misunnelig når jeg ser dette bildet. Jeg husker hvor glad jeg var som barn. Det var en tid i livet hvor jeg var bekymringsløs. Jeg lekte fra morgen til kveld. Alt var nytt og spennende. Jeg savner den tiden. Kanskje jeg burde leke mer, selv om jeg er voksen?

Vokabular

Dette er en blomstereng. Det er en blomstereng med lavendel. Blomster som vokser på ei slette, kaller vi blomstereng. Landskapet er flatt. Det er ingen fjell, åser eller bakker på bildet. Landskap er hvordan naturen er. Landskap kan være fjorder, fjell og skoger eller ørken.

Bilen suser avgårde. Bilen har høy fart. Derfor suser den avgårde. Alt og alle som har høy fart, kan i teorien suse avgårde.

Det regner ute. Det er regn på vinduet. Det gjør det vanskelig å se. Jeg kan skimte bygninger, en vei og biler. Men jeg kan ikke se klart hva det er. Jeg ser bare konturene. Derfor kan jeg bare skimte hva jeg ser. Vi bruker verbet å skimte når vi ikke ser tydelig og klart hva noe er.

Spørsmål

  1. Hva husker du fra din barndom?
  2. Hva likte du å gjøre da du var barn?
  3. Har du mange gode minner (øyeblikk du husker) fra barndommen din?
  4. Hvordan tror du det er å vokse opp i dag?
  5. Hva tror du kan være bra med å være barn i dag?
  6. Hva tror du kan være vanskelig med å være barn i dag?

Hva ser på bildene? Skriv korte tekster.

Posted on Leave a comment

Vår

Vår er månedene mars, april og mai i Norge.

Om våren skinner sola.

Om våren er det plussgrader.

Om våren smelter snøen.

Om våren er det mange fridager.

Om våren liker mange å være ute.

Om våren sykler jeg.

Om våren sykler jeg ute.

Om våren sykler jeg i byen.

Om våren sykler jeg til butikken.

Om våren går jeg på konsert.

Om våren går jeg på konsert og hører musikk.

Om våren går jeg ut med venner. Vi går på konsert.

  • Når vi snakker om årstider (vår, sommer, høst og vinter) bruker vi preposisjonen OM.
  • Vi sier OM VÅREN når vi snakker om hva vi gjør hvert år.
  • For eksempel: Om våren går jeg på tur. (Jeg går på tur våren 2022. Jeg gikk på tur våren 2012. Jeg skal gå på tur 2027. Det skjer hvert år. Jeg pleier å gjøre det når det er vår.
  • Vi kan starte setningen med OM VÅREN.
  • Eller vi kan slutte setningen med OM VÅREN.

Hva gjør du om våren? Se på bildene og svar.

Hva gjør du om våren?

Om våren fisker jeg.

Jeg fisker om våren.

Jeg liker å fiske om våren.

Jeg liker å være ute om våren. Jeg pleier å fiske i helgene.

Posted on Leave a comment

Høstferie på Geilo

Dattera mi og jeg har vært på høstferie. Vi tok toget fra Oslo til Geilo. Det tok 4 timer. Geilo ligger i Viken fylke. Det bor 2 500 personer på Geilo. Mange har hytte på Geilo. Det er fint å stå på ski der. Derfor reiser mange dit om vinteren.

Vi bodde på hotell. Jeg elsker å bo på hotell. Rommet var stort og rent.

Hotellet hadde flere restauranter og svømmebasseng. Vi badet hver dag. Det var deilig.

Vi gikk også en tur i skogen på fjellet. Sola skinte og lufta var frisk. Det var fine farger ute.

Vi leste bøker og så på TV. Jeg slappet av og dattera mi lekte. Vi bowlet også. Det var første gang dattera mi bowlet og hun syntes det var kjempegøy.

Vi spiste lokal mat. Jeg prøvde elgburger. Det smakte godt. Elg er et stort dyr. Vi kaller det skogens konge.
Dattera mi prøvde lapp. Det så ut som en amerikansk pannekake. Hun likte lapp med syltetøy veldig godt.

Det var 4 fine dager. Vi trengte ferie. En tur til Geilo gjorde godt for kropp og hode.

Spørsmål

  1. Hvor reiste vi til?
  2. Hvor reiste vi fra?
  3. Når dro vi?
  4. Hva gjorde vi der?
  5. Hva spiste vi der?
  6. Hvor bodde vi der?
  7. Hvordan var ferien?
  8. Hva kan du om Geilo nå?
  9. Vil du dra dit?

Oppgaver

Øv på presens og preteritum. Fyll ut lista.

Eksempel:

PresensPreteritum
Vi tar toget.Vi tok toget.
PresensPreteritum
Jeg ligger i senga.
Vi badet i havet.
Han gjorde husarbeid.
Har du fri på mandag?
Jeg syntes at Norge var et kjedelig land.
De bor i Trondheim.
Vi gikk på Universitetet i Bergen.
Fiskeboller i hvit saus smakte ingenting.
Hun reiser til Tromsø.
Det var sommer og sola skinte.
Vi bowlet på fredag.
Jeg er glad.
Familien min trengte penger.
Jeg likte å bo alene.
Vi kaller katten Mammapus.
Leste du ei fin bok i høstferien?
Han prøvde nye bukser.
Vi filmen på kino.

Øv på å bestille billetter på internett.

Hvor reiser du fra?Hvor reiser du til?
UtreiseTid
Finn reise

Gå på nettet og søk på billetter hos Vy.no.

Du skal reise fra Kristiansand til Bodø på lørdagen som kommer.

Instruksjon:

Hvor reiser du fra? Kristiansand.

Hvor reiser du til? Bodø.

Utreise? Du skriver datoen for lørdagen som kommer.

Tid? Du skriver klokka 06.00

Så trykker du på Finn reise.

Spørsmål

Hvor mye koster turen?

Hvor mange tog må du bytte?

Hvor må du bytte tog?

Hvor lenge må du vente på hver stasjon?

Må du ta buss for tog?

Hvor lang tid tar hele turen fra Kristiansand til Bodø?

Posted on Leave a comment

Øv til norskprøven A1

Hva ser du på bildet?

Hvilken setning er riktig?

  1. På bildet ser jeg fire venner og en hund.
  2. På bildet ser jeg sju jenter og to gutter.
  3. På bildet ser jeg to venner og to hunder.
  4. På bildet ser jeg fire hunder og en gutt.
  1. De står og snakker sammen ute.
  2. De sitter ute i parken.
  3. De står inne på kjøkkenet.
  4. De snakker sammen inne.
  1. Det er kaldt fordi sola skinner.
  2. Det er sommer fordi de er ute og fryser.
  3. Det er vinter fordi det er grønt ute.
  4. Det er varmt fordi de har på seg t-skjorter.
  1. De smiler og drikker.
  2. De spsier og danser.
  3. De danser og smiler.
  4. De spiser og drikker.
  1. De er åtti år.
  2. De er seksti år.
  3. De er førti år.
  4. De er tjue år.
  1. De drikker på en blå sofa.
  2. De ligger på et gult bord.
  3. De sitter på et hvitt teppe.
  4. De står på en rød stol.
  1. Det er dag.
  2. Det er kveld.
  3. Det er natt.
  4. Det er morgen.

Hva ser du på bildet? skriv 50 ord.

Posted on Leave a comment

Hos frisøren

Monika må klippe håret. Hun ringer til frisøren.

Frisør: Karis Frisørsalong, du snakker med Kari.

Monika: Hei, det er Monika Svendsen.

Frisør: Hei.

Monika: Jeg trenger å klippe og farge håret. Har du ledig tid i denne uka?

Frisør: Skal vi se. Jeg har tid på torsdag klokka elleve og fredag klokka to. Passer et av disse tidspunktene for deg?

Monika: Nei, da er jeg på jobben.

Frisør: Skjønner. Hva med onsdag klokka fire? Går det bedre?

Monika: Ja, det passer fint.

Frisør: Og det var klipp og farge, ikke sant?

Monika: Ja. Supert. Vi ses på onsdag klokka fire.

Frisør: Herlig. Vi ses. Ha det.

Monika: Ha det.

Ord

et tidspunkt – klokkeslett, tid, øyeblikk

å skjønne – forstå

godbedrebest

herlig – veldig bra

Hva gjør vi hos frisøren?

Vi farger håret.

Vi farger håret mørkere.

Vi bleker håret lysere.

Frisøren farger håret hennes. Hun får brunt eller sort hårt. Hun får brunere/mørkere hår.

Frisøren bleker håret hennes. Hun får blondt eller lyst hår. Hun får lysere hår.

Frisøren bruker hårfarge når hun/han farger håret.

Vi klipper håret.

Vi klipper håret kortere.

Frisøren klipper håret vårt.

Frisøren klipper håret vårt med saks.

Vi vasker håret hos frisøren.

Frisøren vasker håret vårt.

Frisøren bruker sjampo til å vaske håret.

Frisøren vasker først håret med sjampo. Så skyller frisøren håret med vann. Etterpå bruker frisøren balsam. Det gjør håret mykt.

Frisøren tørker håret.

Frisøren føner håret.

Frisøren bruker hårføner til å tørke håret.

Frisøren krøller håret.

Frisøren lager frisyre.

Frisøren setter opp håret.

Frisøren styler håret.

Oppgaver

Dette er Jelena.

Hun har langt, mørkt hår.

Nå vil hun bli ny.

Hun har lyst på kort, lyst hår.

Skriv ferdig samtalen mellom Jelena og frisøren.

Hun har fri på onsdag.

Kari: Karis frisørsalong, du snakker med Kari.

Jelena: Hei, dette er Jelena.

Kari: Hei.

Jelena: Jeg lurte på om du har ledig time denne uka?

Kari: Skal du bare klippe håret eller?

Jelena: _______________________________________ .

Kari: Kan du komme på tirsdag?

Jelena: _______________________________________ .

Kari: OK. Skal vi si klokka to?

Jelena: Det høres bra ut.

Kari: Flott, vi ses på onsdag klokka to for klipp og farge.

Jelena: Ja, vi ses på onsdag. Ha det bra!

Posted on Leave a comment

Karla er servitør

Hva heter du? Jeg heter Karla.

Hva gjør du? Jeg er servitør.

Hvor jobber du? Jeg jobber på Hjerterom. Det er en kafé.

Hvor ligger den? Den ligger i sentrum.

Hva slags drikke serverer dere? Vi serverer kaffe, te, brus og kakao.

Karla steamer melk. Hun lager kaffe på kaffemaskinen.

Hva slags mat serverer dere? Vi serverer kaker, boller og baguetter.

Karla serverer en croissant.

Når åpner dere? Vi åpner klokka sju.

Når stenger dere? Vi stenger klokka seks.

Når starter arbeidsdagen? Vi starter klokka seks om morgenen.

Hva gjør du på jobben? Jeg gjør alt!

Jeg vasker bordene.

Jeg vanner plantene. Vi setter skiltet ute på gata.

Jeg brygger te. Jeg lager kaffe. Jeg serverer te og kaffe til gjestene.

Jeg setter blomster på bordene. Jeg gjør det pent i kafeen. Jeg rydder.

Vi bestiller varer. Vi lager vaktlister. Vi skriver hva vi gjør på Facebook, Snap og Instagram. Vi lager videoer på TikTok. Vi tar bilder.

Jeg serverer gjester. Jeg smiler. Jeg er hyggelig mot gjestene. Jeg snakker med gjestene.

Jeg sjekker toalettet. Er det såpe? Er det toalettpapir? Er det rent?

Liker du jobben din? Ja og nei.

Hva liker du? Jeg liker kollegene mine veldig godt. Vi snakker sammen. Vi ler.

Hva liker du ikke? Det er mye stress.

Spørsmål

  1. Hva heter hun?
  2. Hvor jobber hun?
  3. Hva slags jobb har hun?
  4. Jobber hun alene eller med kolleger?
  5. Har hun én arbeidsoppgave eller mange?
Posted on Leave a comment

Spørsmål med tidsuttrykk

I denne teksten kan du øve deg på å stille og svare på spørsmål. Gå sammen med en venn og still hverandre spørsmål.

  • Hva har du gjort i helga?
  • Hva gjorde du i går kveld?
  • Hva skal du finne på i morgen?
  • Hva pleier du å gjøre om morgenen?
  • Hvilke planer har du for i kveld?
  • Hva har du holdt på med i det siste?
  • Hvor bodde du før?
  • Hvor bor du nå?
  • Hva gjorde du i fjor sommer?
  • Hva skal du gjøre i sommer?
  • Hva liker du å gjøre om høsten?
  • Hva skal du om to timer?
  • Hva skal du i neste uke?
  • Hvem traff du i forrige uke?
  • Hvor jobbet du for tre år siden?
  • Hva skjedde for kort tid siden?
  • Hvor var du i går formiddag?
  • Hva pleier du å gjøre på ukedagene?
  • Hva driver du med i år?
  • Hvilke planer har du for neste år?
  • Hva skal du finne på neste helg?
  • Hvordan ser livet ditt ut om fem år?
  • Hva skal du gjøre i dag?
  • Hva drev du med før?
  • Hvor jobber du nå?
  • Hva liker du å gjøre på fritida om vinteren?

Her kan du se på bilder og lage spørsmål selv. Du kan bruke tidsuttrykkene; i dag, nå, i går, i fjor, neste år, om fire dager, før, i forrige uke, for tre år siden, i sommer, om våren, for kort tid siden, i kveld, om morgenen, i helga
For eksempel: Strøk hun skjorter i går? Gjorde hun husarbeid i forrige uke? Skal hun støvsuge om to timer?

Posted on Leave a comment

Diftonger

Norsk har fem diftonger. En diftong er to vokaler som står sammen. De lager en egen lyd. Mange ord har diftonger. For eksempel; nei, sau, løy, vaie og hoi.

AU ØY EI AI OI

I denne oppgaven skal du finne ord med diftonger. Du finner ordene loddrett og vannrett. Hva betyr loddrett og vannrett?

VANNRETT

Vannrett betyr rett fram.

LODDRETT

Loddrett betyr nedover.

Du kan printe ut oppgaven eller skrive ned alle ordene du finner.

Lykke til!

Posted on Leave a comment

Hun er barista

Dette er Frøydis. Hun er tjuefem år gammel og kommer fra Kongsvinger. Nå bor hun i Oslo. Hun er barista.

Hva er en barista? En barista lager god kaffe.

Hvordan gjør du det? Jeg bruker kaffemaskin. Jeg lager espresso og steamer melk.

Hvor jobber du? Jeg jobber på Kaffebrenneriet på Karl Johans gate . Det er mange kaffebarer i Norge. Kaffebrenneriet er en kjede med over førti kaffebarer.

Hvordan er arbeidsdagen din? Jeg pleier å starte klokka seks. Først starter jeg oppvaskmaskinen og kaffemaskinen. Så sjekker jeg toalettene og fyller på varer. Vi åpner klokka sju. Da bør alt være ferdig. Vi har bare tid til å lage kaffe når gjestene kommer. Mellom klokka sju og ni har vi mye å gjøre.

Liker du jobben din? Jeg liker jobben min fordi jeg elsker kaffe og har gode kolleger. Først gikk jeg på kurs hos Kaffebrenneriet. Alle må gå på kurs. Vi lærte å lage kaffe. Det var interessant.

Kan du lære meg å lage god kaffe? Ja!

Oppgave

Skriv en dialog mellom Frøydis og en kunde.

Skriv en dialog mellom Frøydis og en kollega.

Posted on Leave a comment

Loppemarked

Hva er loppemarked? Hva kan du gjøre der?

Et loppemarked er en butikk på en skole. Du kan kjøpe ting der. Tingene er ikke nye. Det er billig å kjøpe ting der. På loppemarked kan du kjøpe klær. Du kan kjøpe kopper og tallerkener til kjøkkenet. Du kan kjøpe bøker å lese.

untitled image
Bøker
Kopper og tallerkener

På loppemarked kan du prute. Hva betyr å prute?

– Hei, hvor mye koster kjolen?

Den koster femti kroner.

– Jeg vil betale tjuefem kroner.

Du kan betale førti kroner.

Jeg vil betale tretti kroner.

Du kan betale trettifem kroner.

– OK.

Fint. Kjolen koster trettifem kroner.

Det er å prute.
Hva kan du kjøpe på loppemarked? Se på bildet og snakk om tingene.

Om høsten er det loppemarked. På loppemarked kan du kjøpe brukte ting. Det er korps som arrangerer loppemarked på skoler. Et korps spiller musikk. Et korps har trommer og fløyter. På 17. mai spiller korpsene i barnetoget.

Korps

Først henter foreldrene ting gratis hos folk. Så selger de tingene i skolegårder og gymsaler. For pengene de tjener, kjøper de instrumenter og uniformer til barna. Instrumenter koster mange penger. Foreldrene jobber gratis. Det er dugnad. Loppemarked er populært fordi du kan kjøpe fine ting billig, og du støtter barn og musikk.

Spørsmål

  1. Hva er et loppemarked?
  2. Når pleier det å være loppemarked? (Hvilken årstid?)
  3. Hvor er loppemarkedene?
  4. Hva kan du kjøpe på loppemarked?
  5. Er tingene nye eller brukte?
  6. Hvorfor er loppemarked bra?
  7. Hva skjer før loppemarkedet? (Hvem lager loppemarked?)
  8. Hva skjer med pengene etter loppemarkedet?
  9. Hvorfor er loppemarked populært?
  10. Liker du loppemarked?
  11. Har du vært på loppemarked i Norge?
Posted on Leave a comment

Hvem er du? Abdi

Dette er Abdi Elmi, en fremadstormende ung mann fra byen Antwerpen i Belgia. Til daglig jobber han som valutatrader i Norges største finanskonsern, DNB. Det er en krevende jobb. For å lykkes som trader må man være mentalt sterk, disiplinert og analytisk anlagt. Abdi følger internasjonale markeder tett og holder seg kontinuerlig oppdatert på nyhetsbildet. Arbeidsdagen starter med å samle informasjon om hva som har skjedd på børsene og finansmarkedene i Asia mens det er natt i Europa. Samtidig overvåker Abdi markedene i Europa og orienterer seg om trender og analyser. Om ettermiddagen og kvelden følger han markedene i USA. Abdi føler et stort ansvar for arbeidsgiveren og kundene sine. Hver dag flytter han store pengesummer. Ingen liker å tape penger, spesielt ikke på svære transaksjoner. Derfor er hver handel en avveiing mellom fortjeneste og risiko.


Det er litt tilfeldig at Abdi endte opp i Norge. Etter videregående skole ønsket han å studere videre på en anerkjent utdanningsinstitusjon. Han brukte ganske lang tid på å bestemme seg, veide for og imot, skrev lister og diskuterte med familie og venner. Til slutt falt valget på University of Melbourne. I Australias nest største by, Melbourne, fikk han i pose og sekk. En god utdannelse i en levende og morsom by. Været og mulighetene for å dyrke sport der avgjorde saken.

På universitetet møtte han ei nydelig norsk jente, Cathrine. De ble raskt kjærester. Under studietida fikk dessverre mora til Cathrine kreft. Etter mye fram og tilbake ble de til slutt enige om å flytte til Bergen slik at Cathrine kunne være nærmere mora si. Derfor søkte Abdi på Masterprogrammet Finans på Norges Handelshøyskole og kom inn. I utgangspunktet var Abdi skeptisk til Norge. Han hadde forestilt seg en spennende karriere innen finans i Asia, enten i Hong Kong eller i Shanghai. Laks og olje i utkantposten Norge sto langt ned på lista hans. I dag er han likevel fornøyd med hvordan livet hans ble. Det viste seg at DNB har kontor i Shanghai, og Abdi vurderer å søke seg dit senere. Men det har ikke Abdi hjerte til å fortelle foreldrene sine i Belgia. For de ser for seg mange barnebarn i framtida. Da passer det best at Abdi bor en kort flytur unna, og ikke en flytur på ti eller tolv timer. Det er også et økonomisk spørsmål. Langdistanseflygninger koster flesk. Derfor blir det nok ikke aktuelt å tilbringe mange år i Asia. Får Abdi realisert drømmen sin i to eller tre år, blir han fornøyd. Cathrine har lovet å støtte ham hele veien. Det er en betryggende tanke.

Spørsmål

  1. Hva gjør en valutatrader?
  2. Hvilke egenskaper er nyttige når man er valutatrader?
  3. Hva tenkte Abdi på da han valgte studiested?
  4. Hvorfor tror du han var skeptisk til Norge?

Oppgaver om Norge

Bruk internett for å finne svar på spørsmålene.

Norges handelshøyskole (NHH)

  • Hvor ligger den?
  • Hva kan man studere der?
  • Hvem har studert der? (Kjente personer innen finans, økonomi og politikk)
  • Er det en god skole?

Laks

  • Hvor mange tonn fisk og sjømat eksporterer Norge årlig?
  • Hvilke land selger Norge mest fisk til?
  • Hvor mange penger tjener Norge på fisk og sjømat årlig?
  • Hva er forskjellen på oppdrettslaks og villaks?

Olje

  • Hva er oljefondet?
  • Hva heter Norges oljeselskap?
  • Hvor mange arbeidsplasser er det i oljenæringen?
  • Hva er det grønne skiftet?

Den Norske Bank (DNB)

  • Hva består konsernet av?
  • Hvor har de kontorer?
  • Hvilke tjenester tilbyr DNB?
  • Hvor mange jobber i DNB?

Posted on Leave a comment

En hobby – strikking

Om høsten liker jeg å strikke. Det er hobbyen min. På fritida mi strikker jeg raggsokker. I høst skal jeg strikke raggsokker til alle i familien. Det blir julegavene i år. En raggsokk er en tykk sokk vi bruker over tynne sokker. Er det kaldt bruker vi raggsokker inne og i vintersko.

For å strikke trenger jeg strikkepinner, garn og oppskrift. Jeg lærte å strikke av mamma og bestemor. Det er lenge siden jeg var barn. Derfor har jeg glemt mye av det jeg lærte. Så nå har YouTube blitt læreren min. Der finner jeg mange videoer om hvordan jeg kan strikke. Jeg er ikke så flink til å strikke, men jeg blir flinkere.

Å strikke, sy, brodere og hekle kaller vi for håndarbeid. Vi arbeider med hånda/hendene. Jeg må følge oppskrifter fordi jeg ikke vet hvordan og hva jeg skal gjøre. En oppskrift sier hvordan og hva du skal gjøre. Vi har mange typer oppskrifter, for eksempel matoppskrifter og strikkeoppskrifter. Det er ganske populært å strikke i Norge.

Spørsmål

  1. Hva er en hobby?
  2. Hva trenger vi for å strikke?
  3. Hvor kan vi finne informasjon om strikking?
  4. Bruker du YouTube for å lære? Hvilke kanaler ser du på? Hvilke kanaler vil du anbefale?
  5. Hva er hobbyen din?
  6. Hva trenger du for å gjøre hobbyen din? Trenger du et spesielt utstyr?
Posted on Leave a comment

Hvem er du? Jung

Hva heter du? Jeg heter Jung.

Hvor gammel er du? Jeg er seksten år.

Hvor kommer du fra? Jeg kommer fra Sør-Korea.

Hva gjør du? Jeg går på skole. Jeg danser ballett. Jeg bor i London.

Hvorfor bor du i London? Jeg bor i London fordi jeg studerer ballett i London. Jeg går på skole her.

Hva er ballett? Det er en dans. Den kommer fra Italia og Frankrike.

Hvor lenge har du danset ballett? Jeg begynte å danse ballett da jeg var tre år gammel.

Liker du å danse? Jeg elsker å danse. Ballett er livet mitt. Jeg kan ikke leve uten dans og musikk.

Spørsmål

  1. Hva heter hun?
  2. Hvor gammel er hun?
  3. Hvor kommer hun fra?
  4. Hva gjør hun?
  5. Hvorfor bor hun i London?
  6. Hva er ballett?
  7. Hvor kommer ballett fra?
  8. Når begynte hun å danse ballett?
  9. Liker hun å danse?
Posted on Leave a comment

Fra B1 til B2 på skriftlig delprøve – 4

Hvordan bestå skriftlig delprøve? I denne serien kan du lære hvordan du kan lykkes i å skrive en argumenterende tekst. Dette er del 4. Her vil du lære hvordan du skal lese oppgaveteksten.

Oppgaven: I den senere tid har flere beboere i sentrumsnære nabolag klaget på åpent narkotikasalg ved barneskoler. Beboerne har gjentatte ganger tatt opp dette med politiet, men lite blir gjort. Politiet er klar over problemet, men skylder på manglende ressurser. Nå vurderer nabolaget å lage ei aksjonsgruppe. Hva mener du?

Hva er egentlig temaet her? Hva skal du skrive om? Hva er det du skal drøfte? Er det narkotika? Sivil ulydighet? Politiets manglende ressurser?

Det er det du som avgjør. Derfor er det viktig at du leser oppgaven nøye. Først må du identifisere problemstillingen. Noen ganger betyr det at du må lese mellom linjene. Jeg skal gi et eksempel på hvorfor dette er så viktig.

På nivå A1 lærte du dette;

– Hva heter du? Du svarte riktig om du sa; Jeg heter Lise. Du svarte feil om du sa; Klokka er ti på halv fire. Samme prinsipp gjelder også her på nivå B2. Skriver du en tekst om hvor forferdelig det er at barn bruker narkotika, har du ikke svart på oppgaven. Eller hvorfor narkotika er farlig og fortsatt bør være forbudt. Da hjelper det lite om du briljerer med vanskelige ord og feilfri rettskriving.

I oppgaveteksten kan du oppdage mange viktige ledetråder. De forteller deg hva du bør konsentrere deg om. Hva vet vi etter å ha lest oppgaveteksten med lupe (svært nøye) ?Vi vet;

  • det foregår åpent narkotikasalg ved barneskoler
  • politiet vet om saken, men gjør lite
  • beboerne i nabolaget er forbanna
  • beboerne er ressursterke mennesker

La oss utdype dette nærmere. Hva vet vi om narkotika og narkotikasalg? Politiets oppgaver i samfunnet? Demografi? (Innbyggernes alder, utdannelse, yrke, lønn osv.)

  • det er mye vold og mange ran i det åpne rusmiljøet
  • siden dette skjer ved en barneskole kan barn bli vitne til både voldsepisoder og overdoser
  • barn har utrolig høy status i Norge, så det er ekstra ille at det skjer ved en barneskole
  • narkotika er forbudt i Norge, og det er politiets oppgave å beskytte innbyggerne og fange kriminelle
  • politiet vet at de ikke gjør jobben sin
  • politiet forteller innbyggerne at de ikke prioriterer dette
  • hvorfor prioriterer ikke politiet dette?
  • Prioriterer de ikke å bekjempe narkotikakriminalitet generelt? Eller ser de en annen vei i nabolag hvor det bor mennesker med dårlig råd, lav utdannelse og høy andel med innvandrere?
  • folk i nabolaget er lei av å høre at politiet ikke tar klagene deres på alvor
  • beboerne svarer at om politiet ikke gjør noe, kommer de til å ta saken i egne hender
  • hvordan kan man forsvare seg selv, barna, medborgere og nabolaget sitt uten å bryte loven?

Bryter du ned oppgaven slik jeg har gjort her, er det mindre sjanse for å bomme. I første avsnitt presenterer du temaet. I dette tilfelle vil det være en ganske kort beskrivelse av situasjonen. Du svarer på hvorfor innbyggerne planlegger å lage ei aksjonsgruppe. I neste avsnitt gjør du rede for hovedargumentet ditt basert på beskrivelsen i innledningen. Er det greit å lage ei aksjonsgruppe? Ja eller nei? Hva synes du at politiet bør prioritere? Er det greit at politiet ikke løper etter slitne narkomane? Bør politiet heller prøve å flytte de narkomane vekk fra områder hvor det ferdes mange barn? Bør narkomane få et eget sted å være? Hvilke konsekvenser får det for barna, nabolaget, de narkomane og politiet om alt fortsetter som før? Hvordan påvirker dette relasjonen mellom politiet og publikum? Hva skjer i et samfunn når innbyggerne mister tilliten til politiet? Har du flere argumenter, både for og mot, skriver du dette i tredje og fjerde avsnitt. Til slutt kommer du med forslag til hvordan dette kan løses på best mulig måte for alle involverte parter basert på beskrivelsen i innledningen. Det er avslutningen din.

Det kan ikke sies for ofte. LES OPPGAVEN NØYE!

Posted on Leave a comment

Fra B1 til B2 på skriftlig delprøve – 3

La oss ta en kort oppsummering før vi starter på selve skriveprosessen.

  • Lær ord og begreper som vi bruker når vi snakker og skriver om temaene.
  • Les hva andre skriver om temaene.
  • Skriv ned gode og dårlige argumenter du finner i tekster om temaene.

Nå er du klar til å skrive en kladd. En kladd er bare et forsøk, ikke et ferdig produkt. Velg ett tema. Du kan velge problemstilling selv. Det er en fin trening å finne problemstillinger selv. En problemstilling kan være formulert som et spørsmål eller påstand. For eksempel;

Bør Norge innføre varm lunsj til skolebarn? Norge bør innføre varm lunsj til skolebarn.

Vet du ikke hva du skal skrive om? Da finner du ei avis eller leser nettaviser. Hva skriver de om? Hva er folk opptatt av? Hva synes du er interessant?

Første gang du skriver en kladd, bør du velge et tema du kan mye om eller har mange meninger/tanker om. Da blir det litt lettere for deg å skrive.

I første omgang bør du kun konsentrere deg om struktur. Den bør være slik;

1. Avsnitt: Innledning

2. Avsnitt: Hovedargument

3. Avsnitt: Andre argumenter

4. Avsnitt: Avslutning

I første avsnitt kommer innledning. Her presenterer du problemstillingen/temaet.

I andre avsnitt presenterer du hovedargumentet. Så skriver du enten et motargument eller et argument som bekrefter hovedargumentet ditt. Har du ett hovedargument, bruker du hele andre avsnitt på å presentere hovedargumentet ditt. La oss si du har et hovedargument. Så bruker du tredje og fjerde på dine andre argumenter.

I siste avsnitt kommer konklusjonen (om du har en konklusjon) eller en avslutning. Har du ingen konklusjon, må du ha en “åpen” avslutning. Det viktigste er at du runder av teksten din slik at den får en verdig slutt. Du må selvfølgelig avslutte med dine tanker rundt problemstillingen du presenterte i innledningen.

Liker du å skrive, kan du skrive mye. Men synes du det er vanskelig, så skriver du bare litt. Det er helt greit i denne fasen/perioden. Du øver og det tar tid. For hver tekst du skriver, blir du flinkere. Det viktigste er at du øver på strukturen. Etter hvert blir det lettere. Det er helt greit å bare skrive tre, fire setninger om temaet i innledningen. Så fortsette neste avsnitt med hovedargument. Fint om det også er på tre, fire linjer. Har du et argument eller to til, skriver du ned disse også. Så avslutter du teksten med å skrive din egen mening om temaet.

Er du en mer rutinert skriver og har mye på hjertet, skriver du selvfølgelig alt du orker. Her vil det være individuelle forskjeller. Det viktigste er at alle lærer strukturen. Når strukturen er innøvd og sitter, kan du ta deg friheter. Husk å gjemme på alle tekstene du skriver. Du skal nemlig jobbe mer med tekstene dine på et senere tidspunkt. Ikke tenk så mye på grammatikk og rettskriving i denne perioden. For nå øver du på struktur, ikke noe annet.

Hvorfor er struktur så viktig? Fordi struktur er tekstens skjelett. Skal teksten leve og stå på beina, må den ha gode byggeklosser. Strukturen er tekstens byggeklosser. Lesere kan tolerere grammatiske feil, rare setninger og stavefeil, men henger ikke teksten sammen, pleier lesere raskt å bli irriterte. Ikke glem at hele poenget med en argumenterende tekst, er å vinne leseren over. Har du derfor kontroll på strukturen, er du et godt stykke på vei.

Da er det bare å skrive i vei! Lykke til.

Posted on Leave a comment

Fra B1 til B2 på skriftlig delprøve – 2

Vokabularet er på plass. Du har lest om temaene på nettet, funnet andres argumenter og notert nyttig informasjon. Hva er neste trinn? Er du klar til å skrive nå?

Det er du nesten. Nå starter arbeidet med å bearbeide og strukturere teksten i hodet.

Å argumentere betyr å føre bevis. Man kan godt si at å skrive en argumenterende tekst er å legge fram bevis. Først må du selvfølgelig bestemme deg for hvilke bevis du vil bruke. Så bør du avgjøre hvor i teksten de gjør mest inntrykk på leseren. For det er selve målet med en argumenterende tekst; du vil påvirke leseren/leserne. For å treffe flest mulig bør du derfor tenke vi og ikke jeg. Det første steget mot dette er å se hvordan problemstillingen i oppgaven påvirker alle (vi) og ikke bare deg (jeg).

Derfor bør du først sette argumentene dine i visse kontekster. Kort oppsummert er dette;

* alder/generasjon

* by/land

* økonomi

* miljøvern

* kjønn/etnisitet/religion

Skal du skrive om for eksempel helse, bør du tenke på hvordan helse henger sammen med alder/generasjon, om det er et skille mellom byer og bygda. Til slutt hvilken effekt/rolle økonomien spiller inn. Norge har en aldrende befolkning som kommer til å trenge mange ressurser fra helsevesenet i framtida. Har vi råd til å behandle alle uansett alder? Kan Norge tilby et fullverdig helsetilbud i distriktene som i store byer? Hvem skal jobbe med helse og omsorg? Hvor mye skal de tjene?

Får du i oppgave å skrive en klage på at biblioteket reduserer åpningstider, gjelder samme prinsipper. Hvordan påvirker dette ulike generasjoner? Har pensjonistene seniortreff der? Leksehjelp for skolebarn? Språkkafé for innvandrere? Barselgrupper? Ikke bare tenk på jeg,jeg, jeg, men vi, vi, vi.

Hvem er vi?

Hvor er vi?

Har vi penger til dette?

Hvorfor skal vi bruke penger på dette?

Hva får vi igjen for pengene våre?

Ligger biblioteket på et tettsted eller i en mindre by, er biblioteket kanskje mer enn bare et sted man låner bøker. Det er et viktig og gratis møtested i et område med færre kulturtilbud enn i større byer. Hvorfor er det viktig å prioritere penger på bibliotek? Fordi det er et tiltak som gir alle tilgang til kunnskap uavhengig av sosial bakgrunn, alder og etnisitet.

Du vil finne mange gode argumenter i svarene dine. Oppgavene på nivå B1/B2 er vanskelige samfunnsspørsmål. Ingen forventer at du skal finne løsninger på disse utfordringene, men hva du tenker er best og hvorfor.

Uansett tema kan du nesten aldri trå feil om du tenker på alder/generasjon, by/land og økonomi. Miljøvern og kjønn/etnisitet/religion gjelder for enkelte temaer, men ikke alle. Når du sitter på prøven og er usikker på hva du skal skrive, tenk på svarene på de fem spørsmålene. Det holder ikke å bare skrive svarene.

Når du har funnet gode argumenter, bør du rangere dem. Hvilket argument er sterkest etter din mening? Hvilke andre argumenter kan bekrefte eller avkrefte hovedargumentet? Når du har gjort dette, har du sikkert noen tanker om hva du kan skrive i innledningen, hoveddelen og som konklusjon i avslutningen. Da er du ferdig med å bearbeide og strukturere teksten i hodet.

Posted on Leave a comment

Fra B1 til B2 på skriftlig delprøve – 1

Hvordan kan du gjøre et godt forarbeid? Hva er gode forberedelser? Hvorfor er dette viktig og avgjørende?

1. Finn korrekt vokabular

De fleste som går opp i B1/B2 bruker et læreverk. Ta fram leseboka og les tekstene med “nye briller”. Gå systematisk gjennom tekstene i hvert tema. Jobb grundig med ett tema av gangen. Lag et tankekart hvor du bruker korrekt og relevant vokabular. La oss si at du leser om familiepolitikk. Da er ord som kjernefamilie, barnetrygd, fødselspermisjon, barnehageplass og tidsklemma for å nevne noen, høyst relevant. (Du bør finne mange flere enn dette.)

2. Forklar hva ordene betyr

Når du har laget et tankekart med relevante ord og uttrykk, bør du forklare hva de betyr. Gå i dybden. Ta deg tid til å filosofere. La oss se på ordet kjernefamilie sammen. Det har to ord i seg. Kjerne+familie. En kjerne er det vi finner innerst i et eple. Det er den viktigste delen av noe. Man kan også si at det er det som holder noe sammen. En familie er foreldre, barn og slektninger. En kjernefamilie består helt spesifikt av mor, far og ett eller flere barn. En familie kan være ei mor og to barn (alenemor, enslig forsørger). Eller to menn og ett barn (regnbuefamilie). Hva mer kan jeg si om ordet kjernefamilie? Det er den vanligste familietypen i Norge i dag.

Hvorfor skal du bruke så lang tid på dette? Hvorfor er dette viktig?

Presis språkbruk vil heve besvarelsen din mange hakk. Skal du skrive om familiepolitikk og bare skriver om familie, vet jeg ikke om du mener kjernefamilie, småbarnsforeldre eller alenemødre. Hva slags familieform er det du egentlig skriver om? Kan du ordene og bruker dem korrekt, blir det både lettere og mer interessant å lese teksten din. Det blir også færre misforståelser og uklarheter.

3. Les hva andre mener om saken/temaet

Skriv de relevante ordene inn i søkefeltet, og se hva du finner av informasjon på nettet. Hva mener andre om temaet? Her er det viktig at du bruker kritisk sans. Det vil si at du utøver kildekritikk, så ikke les før du sjekker hvem som har skrevet det. Kommer informasjonen fra en pålitelig/god kilde? Er forfatteren eller nettstedet kjent? Hvis svaret er ja, bør du lese så mye du kan. Spesielt kronikker og meningsytringer. Du finner også mange korte og lange meningsytringer i dagsavisene. Det er bedre å lese én kort enn å gi opp i en lang kronikk.

Når du leser bør du notere deg hvilke argumenter skriverne bruker. Hvorfor det? Før du selv skal skrive en argumenterende tekst må du kunne gjenkjenne hva et argument er, og i hvilken gruppe det kan plasseres. Er det et faktaargument eller et flertallsargument?

Faktaargument

Et faktaargument har gjerne tall eller fakta i seg som vi kan sjekke og kontrollere.

Ekspertargument

Et ekspertargument er fra forskning eller uttalelser fra mennesker som vet hva de snakker om pga lang erfaring.

Flertallsargument

Et flertallsargument viser til hva folk flest, nesten alle, mange mener.

Fornuftsargument

Et fornuftsargument appellerer til sunn fornuft, rasjonalitet, evne til logisk tenkning.

Parallellargument

Et parallellargument viser til samme situasjon/tendens andre steder.

Det beste med denne øvelsen er at du slipper å finne opp hjulet på nytt. Du får også et godt innblikk i det norske samfunnet. Dette vil hjelpe deg på alle de andre delprøvene også. Gjør du alt dette har du et utmerket utgangspunkt for å skrive en argumenterende tekst. Setter du deg ned for å skrive uten å ha forberedt deg godt, kommer du til å slite.

Posted on Leave a comment

En dårlig dag på jobben

Emma er flyvertinne i SAS. Hun har jobbet i SAS i fem år. SAS er forkortelse for Scandinavian Airlines. Emma jobber i fem dager og har fri fire dager etterpå. Så jobber hun fire dager og har tre dager fri. Hun jobber i helger og på helligdager. Emma flyr til USA og Asia. Hun flyr også i Europa. Personalets jobb er å ta vare på sikkerheten og passasjerene. Emma har erfart at det ikke alltid er lett å jobbe med mennesker.

Kabinen

Den tjuesjette november fløy Emma til Alicante i Spania. Det var første gang Emma jobbet sammen med Marianne og Jarle i kabinen. De skjønte raskt at det ble en tøff arbeidsdag da passasjerene gikk ombord. På tredje og fjerde rad satt en gjeng middelaldrende damer som var på jentetur. Barnefamilien som satt bak dem på femte rad likte ikke at damene sang, bråkte og skålte i rødvin. På sjette, sjuende og åttende rad satt et fotballag på vei til treningsleir. Damene prøvde desperat å få kontakt med fotballspillerne, men mennene ignorerte dem. På tiende og ellevte rad satt to mødre med spedbarn som måtte bytte plass med to på fjortende rad fordi babyer ikke kan sitte ved nødutgangene. Et kjærestepar på tolvte rad påsto at setet var ekkelt og flyttet seg til femtende rad. Da de endelig var ferdige med ombordstigningen, sa kapteinen at de måtte vente i førti minutter før de kunne dra. Passasjerene stønnet og bannet.

I lufta startet Emma serveringen sammen med Jarle, men på andre rad satt en pensjonist og gråt. Jarle satte seg ned ved siden av pensjonisten og Emma fortsatte med serveringen alene. Det gikk bra til hun kom til niende rad. Der satt en gutt som reiste alene. Han så litt redd ut, men siden Jarle var opptatt med pensjonisten og Marianne var i cockpit, måtte Emma fortsette med serveringen. Derfor ba hun en hyggelig mann på tiende rad om han kunne ta seg litt av gutten. Heldigvis svarte mannen ja.

Ved sekstende rad var kaffekannene tomme og hun hadde få varer igjen på vogna. Da Emma kjørte forbi passasjerene uten å servere dem, begynte de å rope etter henne.

– Jeg kommer tilbake, sa Emma.

En passasjer på syttende rad skrek at hun var en jævla utlending. Da kom heldigvis kabinsjefen Marianne ned midtgangen og satte passasjeren på plass. Emma frydet seg da hun så hvor flau passasjeren ble. Jarle og Marianne tok over serveringen fra attende rad, så Emma ble igjen på kjøkkenet for å rydde. Jarle, Marianne og Emma spiste en kort, men koselig lunsj før Emma gikk ut i kabinen for å samle inn søppel.

Noen av fotballspillerne hadde lagt seg ned på nittende og tjuende rad for å sove. Ei dame på tjueførste rad syntes det var urettferdig at fotballspillerne skulle få lov til å bruke tre seter når de bare hadde betalt for ett. Emma orket ikke å diskutere og hentet kabinsjefen Marianne. Et ektepar på tjueandre rad blandet seg inn i diskusjonen og til slutt fikk fotballspillerne sove i fred.

Cockpit

Da Emma var på vei ut i kabinen med matvogna for andre gang, ble det kraftig turbulens. Flyet ristet og noen av passasjerene ble engstelige. Emma og Jarle sjekket om alle passasjerene brukte beltet, men på tjuetredje og tjuefjerde rad sov passasjerene med teppe over seg. Det var umulig for Emma å se om de brukte belte, så hun måtte vekke passasjerene for å spørre dem. Da alle passasjerene var våkne og hadde festet beltene, var turbulensen over. Mange av passasjerene var derfor rasende over å bli vekket. Da annonserte heldigvis kapteinen at de skulle lande om kort tid.

Flyvertinnen jobber i midtgangen.

Emma sjekket kabinen samtidig som hun samlet inn søppel. På tjuefemte rad satt en familie på tre generasjoner som maste om gratis påfyll på kaffen. De klaget på størrelsen på setene, dårlig kundeservice og sa at de aldri skulle fly SAS igjen. Ungdommene på tjueniende rad tok bilder med mobilene selv om Emma sa at de ikke kunne bruke dem når de skulle lande. Da de endelig landet var Emma overbevist om at det var fredag den trettende, og ikke tirsdag den tjuesjette. Heldigvis hadde hun fri den tjuesjuende. Den tjueåttende ringte SAS og lurte på om de kunne kjøpe fridagen den tjueniende november. Da svarte Emma nei. Hun skulle slappe av både den tjueniende og trettiende november.

ORD OG UTTRYKK I TEKSTEN

å skjønne – å forstå
tøff – hard, modig
en gjeng – en gruppe
middelaldrende – mennesker rundt 50 år

Middelaldrende kvinne

å bråke – å lage bråk, høye lyder

Spedbarn som gråter og bråker

å skåle – ta glass mot hverandre og drikke

De skåler

et fotballag – et fotballteam, gruppe
å få kontakt – å snakke med
mødre – ei mor, to mødre

Nødutgang

et spedbarn – baby
en nødutgang – dør vi bruker i brann, krise
et kjærestepar – to som er kjærester
å påstå – å hevde, si
ekkelt – ubehagelig, ikke bra
å flytte seg – gå/sette seg et annet sted
en ombordstigning – når passasjerer går ombord ferge, fly, båt
å stønne – puste, sukke tungt
å banne – si/skrive stygge ord og uttrykk
en pensjonist – en person som ikke jobber på grunn av høy alder

Pensjonist

å gråte – tårer fra øynene når vi er triste

Han er flau og vil gjemme seg

å sette seg ned – fra å stå til å sitte
ved siden av – rett ved
å være opptatt med – holde på med, drive med, være interessert i
å ta seg av – gi omsorg, være snill mot noen
å sette noen på plass – når noen sier eller gjør stygge ting mot andre, og folk sier at det ikke er greit, så setter de personen på plass
å fryde seg – glede seg over noe
flau – skamfull, brydd
å legge seg – ligge rett ut
urettferdig – ikke rett og rimelig
å diskutere – debattere, snakke, fortelle meningen sin
å blande seg inn – gå opp i andres affærer
fred – ro, stille, ikke krig
å være på vei ut – gå ut
kraftig – voldsom, sterk
engstelig – redd, ha angst
umulig – vanskelig,
rasende – veldig sint
å lande – å ga fra lufta til bakken
å mase – gjenta noe mange ganger
å klage på – gi kritikk
selv om – likevel
overbevist – når du tror på noe veldig sterkt

Spørsmål

  1. Hvilket flyselskap jobber Emma for?
  2. Hvor lenge har hun jobbet som flyvertinne?
  3. Hvor fløy hun den tjuesjette november?
  4. Hvorfor hadde Emma en dårlig dag på jobben?
  5. Hvordan løste hun problemene?
  6. Synes du at hun gjorde en god eller dårlig jobb?
  7. Hvorfor tror du Emma ville ha fri og ikke jobbe på fridagen sin?

Posted on Leave a comment

Norskprøven pappa

Hva ser du på bildet?

På bildet ser jeg en pappa. Han er på stranda med sønnen eller dattera si. De leker med bøtte og spade. De bygger et slott. Barnet graver i sanda med spaden. Barnet er lite. Faren har på seg brun jakke og blå olabukser. Barnet har på seg hvit lue, gul jakke, hvite bukser og brune vintersko.

untitled image

Hva ser du på bildet?

Posted on Leave a comment

Svigermor

Pappa sitter i stua når jeg kommer på besøk. Han sitter der han pleier. I godstolen med føttene på krakken. På låret hans ligger fjernkontrollen. Han ser på TV. Av og til sover han. Men ikke i dag. For pappa er våken og klar. På TV er det et naturprogram om ørner, og pappa elsker dyr. Mannen på TV forteller om ørnen som kan fly høyere enn alle andre fugler. Ørnen flyr over fjell, hav og skoger. Når ørnen flyr høyt, kan den se langt og mange detaljer fordi den har så gode øyne. Ørnen er en veldig spesiell fugl.

Ørn

Pappa synes at dette er så interessant at han ikke hører når jeg snakker til ham.

– Pappa, jeg trenger hjelp, sier jeg.

– Mmm, sier pappa. Han ser ikke på meg, bare på ørnen som flyr høyt.

– Det gjelder svigermor, sier jeg og håper at det vil få ham til å skru av TV-apparatet. Pappa sukker tungt. Ingen av oss liker svigermor. Hun liker ikke oss heller fordi vi er muslimer.

Først tenkte svigermor at faren min kjørte t-bane eller var renholder. Mora mi var hjemme og laget mat. Hun trodde at vi bodde i en liten leilighet uten fine ting. Hun tenkte at mamma og pappa snakket dårlig norsk og ikke leste bøker. Hun trodde at pappa sier at vi må gå med hijab.

Da hun forsto at pappa var professor, var det også galt. Hvorfor gikk jeg ikke med hijab? Var jeg ei dårlig jente? Hvorfor hadde jeg bodd i så mange land? Trodde jeg at jeg var bedre enn andre fordi familien min bor i et stort, fint hus med bøker, bilder og tepper?

For svigermor blir jeg aldri bra nok. Hun liker ikke maten jeg lager. Hvordan jeg vasker huset. Hva jeg har på meg. Eller hvordan jeg sminker meg. For jeg gjør sønnen hennes glad og lykkelig. Det klarer hun ikke å se på. Så hun finner alltid feil. Etterpå forteller hun sønnen sin hva som er galt med meg. Hvorfor han bør finne ei ny og bedre jente.

Pappa skrur av TV- apparatet og hører endelig på meg.

– Forrige helg så jeg at svigermor leste meldingene på mobilen til mannen min, sier jeg.

– Det var ikke bra, svarer pappa.

– Nei, det var det virkelig ikke, sier jeg sint.

– Ikke bra, gjentar pappa.

– Jeg liker ikke at hun vet hva jeg føler, synes og tror, sier jeg og gråter.

– Nei, selvfølgelig ikke, sier pappa.

– Det er mellom mannen min og meg, sier jeg og tørker tårene.

– Og du er sikker på at det var meldingene fra deg hun leste? spør pappa.

– Ja, svarer jeg lavt.

– Vet mannen din dette? spør pappa.

– Nei, svarer jeg og rister på hodet.

Pappa tenker seg litt om før han svarer.

– Vet du hva? Jeg synes du skal fortsette som før.

– Hvordan da? spør jeg nysgjerrig.

– Med å gjøre mannen din glad. Det er det svigermor ikke vil. Når du gjør mannen din lykkelig, gjør du svigermor veldig trist og ulykkelig.

Pappa gir meg en klem. Det er trygt og godt å være hjemme hos mamma og pappa. Jeg er heldig som har så fine foreldre. Pappa har rett. Jeg må bare fortsette som før.

Smør

Fløte

Når jeg kommer hjem, lager jeg middag. Der svigermor bruker margarin og melk, bruker jeg smør og fløte. Mannen min klapper seg på magen etter middagen og smiler fornøyd. Så baker jeg kjeks som jeg serverer til kaffen når mannen min ser på TV. Etterpå stryker jeg skjortene hans. Slik går dagene og ukene hvor vi bare gjør det han vil.

Høye hæler

Når mannen min skal se på fotballkamp på TV, lager jeg pizza og serverer brus. Jeg sier aldri nei når han vil ut med venner. Hver dag pynter jeg meg, også når jeg skal vaske huset. Når jeg tørker støv i kjole og sko med høye hæler, er mannen min veldig glad og fornøyd. Han sitter på sofaen, smiler og ser på meg som jobber.

En dag går vaskemaskinen i stykker.

– Kan du reparere vaskemaskinen? spør jeg mannen min.

– Ja, men har vi kake? spør mannen. Jeg serverer ham kake. Så ringer svigermor. De prater lenge. Etterpå sier mannen at det er for sent å reparere vaskemaskinen. Han må legge seg fordi han skal tidlig på jobb neste dag.

Vaskemaskinen blir ikke reparert dagen etter. Mannen min sitter på sofaen, tjukk og lat etter uker med kaker, brus og pizza. Han orker ingenting. Til slutt må jeg ringe etter hjelp for å få reparert vaskemaskin.

Så går lyspæra i ovnen.

Lyspære

– Kan du skifte lyspæra i ovnen? spør jeg mannen min.

– Ja, men først må jeg til mamma fordi vaskemaskinen hennes ikke virker lenger, svarer mannen min. Jeg ser mannen min gå ut døra. Det er fint om han ikke kommer tilbake, men blir hos mora si, tenker jeg sint og skuffet. For nå er jeg lei.

Jeg drar hjem til mamma og pappa for å få trøst og råd. Pappa sitter på kjøkkenet og leser i ei bok. Den handler om ørner.

– Vet du hva ørner gjør når noen plager den? spør pappa.

– Nei, svarer jeg og rister på hodet. Jeg vil ikke snakke om fugler, men om problemene mine.

– Den flyr høyere, sier pappa.

– OK pappa, det er veldig fint, men jeg har noe jeg må snakke med deg om, sier jeg bestemt. Men pappa hører ikke etter.

– Hvis en irriterende fugl setter seg på ørnen, flyr ørnen så høyt at den andre fuglen faller av. Fordi den plagsomme fuglen ikke klarer å fly så høyt. Det er det bare ørnen som kan. Fascinerende.

Før var jeg bare irritert på mannen min. Nå er jeg også litt sint på pappa.

– Pappa! skriker jeg og forklarer hva som har skjedd hjemme den siste tida. Pappa stryker meg på kinnet.

– Jenta mi, du har misforstått, sier pappa.

– Hvordan da? spør jeg.

– Du må være den jenta mannen din forelsket seg i. Husker du henne? spør pappa og smiler.

Pappa har rett. Jeg har tenkt på alle andre og ikke på meg selv. Det bør jeg gjøre noe med. Når jeg kommer hjem, tapper jeg i badekaret. Jeg finner fram boka jeg har hatt lyst til å lese lenge, men aldri har hatt tid til. Så lager jeg meg en god kopp te og tenner stearinlys. Jeg bruker lang tid på badet. Det er stille og rolig. Jeg trengte virkelig en deilig pause fra hverdagen.

Etter badet smører jeg meg inn med god krem.

– Mmm, så godt du lukter, sier mannen min når vi skal sove. Jeg ignorerer ham.

Mannen min og jeg spiser middag.

– Jeg må en tur til mamma etterpå, sier mannen min.

– Å ja, svarer jeg.

– Hun har fortsatt problemer med vaskemaskinen, sier mannen min bekymret.

– Kanskje du bør ringe etter reparatøren jeg brukte, sier jeg litt spydig.

– Mmm, svarer mannen.

– For han var veldig, veldig flink, sier jeg.

Den kvelden kommer mannen min hjem til tomt hus. Jeg er på trening. Når jeg kommer hjem, er jeg så sliten at jeg sovner på sofaen. Neste morgen våkner jeg med teppe over meg. Mannen min må ha lagt det over meg mens jeg sov. På bordet står en kopp kaffe og en asjett med eggerøre og to brødskiver. Jeg ser på klokka. Den er over åtte. Det er helt stille i huset. Mannen min må ha reist på jobben allerede. Jeg går inn på badet. På speilet henger det en lapp fra mannen min. Ha en fin dag! Jeg kaster lappen i søpla og går i dusjen. Han burde ha vekket meg. Nå kommer jeg for sent på jobben.

Sjefen er litt irritert når jeg kommer, men sier ingenting. Jeg henter meg en kaffe og setter meg ned på møterommet. Vi diskuterer vårt nye prosjekt. Kollegene mine snakker og snakker. Jeg har problemer med å følge med. Det er lenge siden jeg var entusiastisk eller interessert i det som skjer på jobben. Heldigvis spør ingen meg om hva jeg mener, synes og tror om prosjektet.

På vei hjem fra jobben går jeg forbi et kunstgalleri. Jeg stanser og bestemmer meg for å gå inn. Det er lenge siden jeg har vært på kunstutstilling. Maleriene er fulle av farger. Jeg blir glad av å se på dem, men også litt trist. Før tegnet og malte jeg masse, bare for gøy. Jeg hadde glemt hvor mye jeg likte å drive med kunst. Det må jeg gjøre noe med. Jeg tar fram mobilen og skriver kunstutstyr butikk i søkefeltet. Google forteller meg at det finnes en butikk som selger farger, pensler og lerret omtrent 2 kilometer unna. Jeg følger instruksjonen og går spent inn i butikken.

Den er ganske liten, men jeg finner det jeg har lyst på. Butikkmedarbeideren er ei dame på femti år med kloke øyne. Hun legger penslene i posen. Jeg forteller henne at jeg ble så inspirert av kunstutstillingen at jeg bare MÅ male selv. Hun smiler og legger en liten brosjyre i posen. Så blunker hun og sier at brosjyren inneholder informasjon om en kunstutstilling av amatører.

– I tilfelle du får lyst til å delta selv, sier hun og smiler.

Når jeg kommer hjem, lager jeg ikke middag. Jeg rydder ikke ut av oppvaskemaskinen. Jeg setter ikke på en ny vask. Jeg legger penslene, fargene og arkene på bordet. Så henter jeg et glass med vann og setter meg ved bordet. Først er jeg litt usikker på hva jeg skal male. Jeg eksperimenterer med fargene. For å være helt ærlig blir det ikke så fint. Kanskje jeg bør slutte?

Nei! Resultatet er ikke så viktig. Jeg har det bare gøy. Når jeg ikke tenker på at jeg ikke kan male, går det bedre. Jeg glemmer klokka. Jeg glemmer at jeg er sulten. Arket, fargene, penselen og jeg er i vår egen verden.

Når mannen min kommer hjem, slutter jeg ikke å male. Det gjør mannen min litt overrasket, men snart hører jeg ham sette på poteter og kutte grønnsaker på kjøkkenet.

– Det blir kokt torsk med poteter og grønn salat til middag, roper han fra kjøkkenet.

– Fint, svarer jeg og maler videre.

Når jeg viser ham resultatet, blir han imponert.

– Jøss, sier han overrasket.

– Ganske bra, ikke sant? sier jeg stolt.

– Kanskje du kan gi den til svigermor som har bursdag i neste uke, foreslår mannen min.

– Nei, jeg skal være med på kunstutstilling, sier jeg og holder opp brosjyren.

– Ja, sier mannen min ettertenksomt mens han leser brosjyren.

Kunstutstillingen er om tre uker. Jeg har ganske dårlig tid. I hodet har jeg en idé om hvordan jeg vil at bildet mitt skal bli. Men når jeg maler blir resultatet helt forskjellig enn det jeg hadde planlagt. Det er frustrerende.

– Ahhh! brøler jeg sint.

– Hva er det? spør mannen min bekymret.

– Jeg får det ikke til! skriker jeg.

Jeg viser mannen min bildet mitt.

– Jeg synes det ser bra ut, sier han.

– Nei, se her, denne streken er feil, sier jeg oppgitt og peker.

Mannen min studerer streken. Han rister på hodet. I lomma hans ringer mobilen. Han tar den opp og ser på skjermen. Det er svigermor. Han legger den tilbake i lomma.

– Jeg kan snakke med henne etterpå, sier han. Så lytter han til alle problemene mine.

Lørdag morgen våkner jeg av bråk i leiligheten. Senga er tom. I stua står det møbler, bøker og ting.

– Hva skjer? spør jeg mannen min.

– Jeg lager atelier til deg, sier han mens han løfter en stol.

– Hva for noe? spør jeg forundret.

– Alle kunstnere må ha et atelier, forklarer mannen min.

– Jeg er vel ikke akkurat kunstner, sier jeg og ser ned i gulvet.

– Jo, det er du, svarer mannen min raskt.

Jeg ser på det som var kontor og gjesterom.

– Vær så god, nå er det ditt, sier mannen min.

Så monterer mannen min et stort nytt bord han har kjøpt. Han fikser lamper og jeg bærer inn alle fargene, penslene og arkene. Så lukker han døra og lar meg være alene.

Jeg elsker atelieret mitt. Det er fristedet mitt. Hver dag skynder jeg meg hjem fra jobben og setter meg i atelieret. Av og til jobber jeg i stillhet. Noen ganger spiller jeg musikk. Tida flyr.

Om to dager er det kunstutstilling. Jeg drar hjem til mamma og pappa for å levere invitasjonen. Pappa står i hagen og plukker epler.

– Jenta mi, sier pappa og klemmer meg.

Stolt rekker jeg ham invitasjonen.

– Så flott! sier pappa oppriktig.

– Ja, ikke sant? sier jeg og smiler fra øre til øre.

Pappa ser grundig på meg.

– Hvordan går det med svigermor? spør han.

– Svigermor? spør jeg forundret.

Hun hadde jeg helt glemt.

Hør på novellen her:

https://www.podomatic.com/podcasts/lesnorsk/episodes/2021-07-10T08_12_49-07_00

https://www.podomatic.com/podcasts/lesnorsk/episodes/2021-07-10T08_12_49-07_00

https://www.podomatic.com/podcasts/lesnorsk/episodes/2021-07-10T08_12_49-07_00

Posted on Leave a comment

Verb

Hva gjør de? Se på bildene og les. Lær verb.

Han drikker.

Han står.

Han har trent.

Han har løpt ute.

  • å drikke – drikker – drakk – har drukket
  • å stå – står – sto – har stått
  • å trene – trener – trente – har trent
  • å løpe – løper – løp – har løpt

Hun spiser.

Hun sitter.

Hun ser på maten.

Hun er på restaurant.

Hun har på seg skjorte.

Hun har på seg briller.

Det er kveld.

Maten står på bordet.

  • å spise – spiser – spiste – har spist
  • å sitte – sitter – satt – har sittet
  • å se – ser – så – har sett
  • å være – er – var – har vært
  • å ha – har – hadde – har hatt

De er sammen.

De sitter i stua.

Han spiller gitar.

De hører musikk.

De smiler.

De er glade.

De sitter på sofaen og gulvet.

Det er dag.

Det er fest.

  • å spille – spiller – spilte – har spilt
  • å høre – hører – hørte – har hørt

Han lager mat.

Han steker pannekaker.

Han står ved komfyren.

Han er på kjøkkenet.

Det er morgen.

Han har på seg t-skjorte.

  • å lage – lager – laget – har laget
  • å steke – steker – stekte – har stekt

De jobber.

De snakker sammen.

De smiler.

De ser på skjermen.

De er på kontoret.

Det er dag.

Mennene har på seg briller.

Papirer ligger på bordet.

De ler.

  • å jobbe – jobber – jobbet – har jobbet
  • å snakke – snakker – snakket – har snakket
  • å ligge – ligger – lå – har lagt
  • å le – ler – lo – har ledd

Se på bildene. Hva gjør de?

Posted on Leave a comment

Mammapoliti

mother and children walks near body of water

Mammapoliti er mødre som vet best. Spiser barna is på en hverdag? Det er ikke bra, sier mammapolitiet da, barn bør bare spise is på lørdager. Det er regelen. Mammapolitiet tenker, tror, synes og mener mye om hva som er bra og dårlig for andre barn. Alle mødre møter eller er selv mammapolitiet en gang i livet.

Mammapolitiet er ei gruppe mødre som ut fra et verdisyn kritiserer andre mødres handlinger og oppførsel. Det er ikke et kompliment å bli kalt mammapoliti. Synes du at svigermor blander seg litt vel mye i hvordan du oppdrar barna dine? Ja, da har du møtt mammapolitiet. Blir du irritert når barnas venner spiser middag hos dere og de ikke takker for maten? Tenker du i ditt stille sinn at de er dårlig oppdratt og at barna dine vet bedre? Da er det din tur til å leke mammapolitiet.

I tillegg til mammapolitiet, har vi også ammepolitiet. Å amme betyr å gi bryst til barnet. I Norge er det stort fokus på at babyer skal ammes. Får man det ikke til eller ikke vil, kommer ammepolitiet på banen. Du må gjøre sånn og slik, sier ammepoltiet, for morsmelk er best for barna. Da er det lett å føle seg mislykket om man vil amme, men ikke får det til.

Det skal også nevnes at vi har et motepoliti og bunadpoliti her i landet som tar arbeidsoppgavene sine alvorlig. Motepolitiet arresterer folk i stygge klær og belærer hva som er kult og trendy. Bunadpolitiet dukker ofte opp i april måned med klare retningslinjer om hva som er akseptert når man har på seg bunad. Å gå med solbriller når man har på seg bunad? Nei, fnyser bunadpolitiet, det er ikke lov.

Vokabular

Verdisyn – oppfatning av hvilke livsverdier som er grunnleggende

å blande seg inn – å ta del i, delta

oppdra – oppfostre, undervise, lære

i sitt stille sinn – tenke noe uten å si det høyt

å komme på banen – dukke opp, sette seg i bevegelse for å nærme seg noen

å nevne – si, fortelle

å belære – ta i skole, rettlede, undervise

en retningslinje – plan, prinsipp

å fnyse – puste kraftig ut gjennom nesa (som uttrykk for forakt eller sinne)

Hva mener du?

Her er ei liste over forskjellige påstander. Gå sammen i gruppe og gi uttrykk for hva du mener er riktig. Husk å forklare hvorfor og hvordan dette “ser ut i virkeligheten”.

For eksempel; Jeg synes at barn bør legge seg til fast tid hver kveld fordi rutiner gjør barn trygge. Da vet de hva som skjer. Barn kan legge seg litt senere i helger og i ferier. Det er greit at de legger seg senere når de er hos bestefar og bestefar. Men hjemme og på hverdager synes jeg at det er best for alle i familien at de legger seg til fast tid. Klokkeslettet på leggetid endrer seg etter hvor gammelt barnet er.

Alle små barn bør legge seg sju på kvelden.

Alle skolebarn bør gjøre lekser rett etter skolen.

Barn bør drive med idrett/sport.

Barn bør respektere eldre.

Barn bør leke og være kreative/tegne/male/synge/danse/spille instrument.

Barn bør hjelpe til hjemme.

Barn bør få ukelønn. (En sum penger barna får hver uke.)

Barn bør ikke se mye på TV og skjerm (mobil/nettbrett/datamaskin) generelt.

Hva mener fagfolk?

Fagfolk er psykologer, pedagoger og helsesøstre. Det er alle som jobber med barn.

Podkasten Foreldrekoden tar opp forskjellige problemstillinger og utfordringer man møter i livet når man har barn. Hva sier psykolog Hedvig Montgomery om barn og foreldre når det gjelder sport og idrett?

Lytt flere ganger og ta notater. Skriv et sammendrag.

Posted on Leave a comment

Hvem er du? Lucinda

Dette er Lucinda, ei smart og dyktig ung dame fra staten California på USAs vestkyst. Nå bor hun i Trondheim hvor hun studerer på NTNU. Lucindas foreldre bor i San Fernando Valley, som ligger ved Los Angeles. Når folk spør Lucinda om LA, svarer Lucinda det folk vil høre. Hun forteller om sol, strender og filmstjerner. Hun forteller aldri at foreldrene hennes var papirløse innvandrere fra Latin-Amerika.

Fire år før Lucinda ble født, betalte foreldrene hennes tusen dollar for å bli smuglet inn i USA. Faren fikk jobb på en stor bondegård hvor han plukket frukt. Mora jobbet som vaskehjelp. Lønna deres var elendig og de jobbet lange dager. Lucinda måtte hjelpe til mye hjemme som barn. Hun ryddet, vasket og laget mat. For å få lommepenger begynte hun tidlig å jobbe. Hun passet barn i nabolaget og gikk med avisen. Senere jobbet hun i klesbutikk og som servitør. For pengene kjøpte hun ting hun trengte og ting hun hadde lyst på. For å komme inn på universitetet jobbet Lucinda veldig hardt på skolen, og hun er den første i familien som har høyere utdannelse. Foreldrene gråt da hun fikk stipend til et godt universitet. Nå driver foreldrene hennes et lite bakeri. De jobber fortsatt mye, men tjener mer og har råd til å reise til Norge hver sommer.

Lucinda snakker både spansk og engelsk. Hun ser på seg selv som latina, amerikaner og litt norsk. Hun vil gjerne bo i Trondheim når hun er ferdig med studiene. Kjæresten hennes, Erik, har fått en interessant jobb ved NTNU. Framtida ser lys ut.

Spørsmål

  1. Hvordan vil du beskrive Lucinda?
  2. Hvordan var barndommen hennes?
  3. Hvilke jobber har Lucinda hatt?
  4. Hva gjør hun i Trondheim?
  5. Hva er en papirløs innvandrer?