Aurélie

Kapittel 1

Første kapittel

Aurélie sitter på flyet. Hun er på vei til Norge, Oslo. Hun ser ut av vinduet. Der nede ligger Norge. Hun ser høye fjell og grønne skoger. Det ser fint ut, men vil hun like å bo der?
Klokka er ti over halv ett. Det er august. Sola skinner ikke. Er det ikke sommer i Norge?

Aurélie kommer fra Paris i Frankrike. Paris er en stor by med mange mennesker. Oslo er en liten by med mye natur. Nå skal hun studere på Universitetet i Oslo. Aurélie gleder seg. Men hun gruer seg også. Vil hun få venner?

Aurélie skal bo sammen med ei norsk jente. Hun heter Liv og studerer fransk på Universitetet i Oslo. Liv vil gjerne snakke og lære fransk av Aurélie. Liv liker å lese bøker og trene. Hun virker snill.

Aurélie liker å være sammen med venner. Hun er veldig sosial. I Paris er hun venner med alle i nabolaget. Hver morgen hilser hun på bakeren. Han heter Olivier og er 49 år. Av og til får Aurélie varme, ferske croissanter av Olivier. Hun drikker kaffe med naboen så ofte hun kan. Naboen heter Emma, er 29 år og kommer fra Martinique. Emma jobber i blomsterbutikk og har en sønn. Han heter Johan og er fem år. Av og til passer Aurélie Johan. De går i parken og leker. Johan elsker å spille fotball. Olivier og Emma er forelsket i hverandre. Men Olivier er gift. Emma er ofte trist. Aurélie prøver å være en god venn. Men det er vanskelig å gjøre Emma glad.

Aurélie elsker bøker. Derfor jobber hun hver lørdag i en liten bokhandel. Der snakker hun med folk om politikk, historie og kultur. Hun hjelper folk med å finne gode bøker. Det er en interessant jobb.

På universitetet er Aurélie med i foreninger. Derfor har hun mange venner. De møter hverandre på kafeer for å snakke. Aurélie tenker mye på hva som er rett og galt i verden. Hvorfor får ikke alle jenter gå på skolen? Hvorfor sulter folk? Svarene på spørsmålene gjør Aurélie sint.

På søndager spiser Aurélie middag med familien. Aurélie pleier å ha med en venn når hun besøker familien. Moren og faren til Aurélie elsker å få besøk. De er leger. Foreldrene til Aurélie jobber i Leger Uten Grenser. De reiser til land hvor det er problemer og konflikter. Hjemme snakker de mye om hva foreldrene ser, hører og gjør på jobben. Det er en vanskelig, men veldig viktig jobb. Foreldrene gleder seg til å besøke Aurélie i Norge. De vil se fjordene og faren snakker om å fiske laks.

Aurélie har ikke kjæreste. Det snakker de ofte om under middagen.

– I Norge møter du en nordmann, sier pappa.

– Ja , han er to meter høy, ler mamma.

– Med blå øyne, sier pappa.

– En viking, sier mamma.

– Med ski på bena, sier pappa.

Mamma og pappa ler. Aurélie ler ikke.

Liv leier en leilighet på Bislett i Oslo. Den har to soverom, men ikke stue. De skal dele kjøkken og bad. Leiligheten ser fin ut på bildet. Aurélie er ganske flink til å lage mat. Hun vil gjerne invitere familie og venner på middag. Hvis Liv sier ja.

Leger uten grenser – Médicins Sans Frontiéres/Doctors Without Borders

————————————————————————————————————

Kapittel 2

Annet kapittel

Aurélie liker Oslo. Byen er liten, grønn og stille. Alt er nytt og spennende.
Først går hun i gatene på Bislett med Liv. Liv viser hvor matbutikkene, apoteket og vinmonopolet ligger.

– Hva er vinmonopolet? spør Aurélie.

Liv forklarer.

– Der kan du kjøpe vin, sier Liv.

Så drar Aurélie til sentrum. Hun går på taket på Operaen og ser på Oslofjorden. Det er første gang hun ser en fjord. Hun tar bilde av seg selv og poster på Instagram. Mange liker bildet og skriver kommentarer. Aurélie svarer på alle kommentarene. Også de fra mamma og pappa.

På Karl Johans gate spiser hun en is. Hun sender snap av seg selv til alle. Bare Emma sender snap tilbake. Det er et bilde av Johan som spiller fotball. Han ser glad ut.
Så går hun mot Slottet. Det er ikke stort, men hun kan se Karl Johans gate fra toppen. I Slottsparken tar Aurélie en pause. Hun setter seg på en benk. Det er mange turister i parken. Hun hører fransk, engelsk, tysk og japansk. Turistene går i grupper. Bare Aurélie er alene. Hun sjekker mobilen. Nei. Stille, stille, stille. Hvorfor svarer de ikke? Aurélie er litt irritert. Skal hun legge ut et bilde til? Nei, hun venter til i morgen. Aurélie avslutter turen i Bogstadveien. Der er det mange butikker. Hun ser på klær, men finner ikke noe hun liker. Det ligger tre bokhandler i Bogstadveien. Aurélie besøker alle tre. Hun finner bøker av franske forfattere på norsk. En dag, tenker Aurélie, kan jeg kanskje lese ei bok på norsk? Hun håper det.

Neste dag gjør hun det samme på Grünerløkka. Dagen etter leier hun sykkel og sykler til Bygdøy. Så tar hun trikken til Holmenkollen. Hun besøker museum. Hver dag gjør hun noe nytt.Hun tar mange bilder. Og dagene går.

Men så kommer hverdagen. Liv står opp klokka sju og drar på jobben. Etterpå er hun hos kjæresten Fredrik. Aurélie står opp klokka ti over halv elleve. Noen ganger ti på tolv. Hver morgen lager hun kaffe og spiser yoghurt. Etterpå dusjer hun og pusser tennene. Hun rydder hjemme. Leser litt. Surfer på nettet. Ser på bilder av venner og familie i Paris. Alle har det bra. De gjør vanlige ting. Går på konserter. Spiser på restaurant. Trener. Bare uten Aurélie.

Det er fredag. Klokka er kvart på to. Aurélie ligger på senga og ser i taket. Hun vet ikke hva hun skal gjøre. Om tre uker starter hun på universitetet. Men hva skal hun gjøre før det? Og hun har bare nittiåtte kroner på kontoen. Aurélie må ringe mamma.

Mamma svarer med en gang. Hun er på vei for å møte pappa. De skal reise til Normandie med tog.

– Det passer veldig dårlig å snakke nå, sier mamma.

– Jeg forstår, svarer Aurélie, men jeg har bare nittiåtte kroner på kontoen.

– HVA! roper mamma. NITTIÅTTE KRONER!

– Jeg vet, jeg vet, sier Aurélie.

– Men hva bruker du pengene på? spør mamma.

Hun er i sjokk. Det kan ikke Aurélie svare på. For hun vet ikke.

– Herregud, sier mamma til slutt. Greit. Jeg skal sende penger.

– Tusen takk, svarer Aurélie. Jeg skal finne en jobb. Hils pappa!

Nå har Aurélie bare ett problem, ikke to. Men hvordan skal hun finne en jobb?

————————————————————————————————————

Kapittel 3

Tredje kapittel

Aurélie våkner når alarmen piper. Det er tidlig morgen. Fuglene synger utenfor. Sola skinner gjennom gardinene. Hun hører at Liv går ut døra. Det betyr at klokka er sju. Aurélie trykker på Finn-appen. Hun leter etter jobb. Det er mange jobber på Finn. Men hva kan hun gjøre når hun ikke snakker norsk? Rydde, vaske, servere. Aurélie lager seg en kopp kaffe på kjøkkenet. Så går hun tilbake til senga. Aurélie bruker mye tid på å lese stillingsannonsene. Hun lærer mange nye ord. Kokk, servitør, renholder, butikkmedarbeider.

Liv hjelper henne med å skrive CV. Nå har Aurélie CV på norsk, engelsk og fransk. Liv og Aurélie skriver søknad sammen. Aurélie sender samme søknad til kafeer, bakerier og restauranter. Hun er optimist. Det går bra, sier hun til seg selv hver dag. Men hun hører ingenting.

Aurélie sitter alene i en park på Bislett. Hva gjør jeg her, tenker Aurélie. Hvorfor er jeg ikke hjemme i Paris? Plutselig står ei jente foran henne.

– Hei! sier hun og smiler. Hun holder en perm i hånda. Aurélie vet godt hva jenta vil. Jenta snakker og snakker. Til slutt sier Aurélie;

– Jeg forstår ikke norsk, kan du snakke engelsk?

Det kan jenta. Hun forteller at hun heter Siri og jobber i Leger Uten Grenser. Jobben hennes er å samle inn penger. Aurélie forteller om foreldrene. Nå er det Aurélie som snakker og snakker. Det er så deilig å prate! Aurélie klarer ikke å stoppe.Til slutt sier jenta;

– Du bør jobbe for oss!

– Jeg?! Men jeg snakker ikke norsk, sier Aurélie.

– Det går bra, sier Siri. Du kan snakke engelsk. Alle snakker engelsk i Norge. Siri skriver ned en adresse og et klokkeslett på et papir. Så gir hun det til Aurélie.

– Vi ses i morgen, sier hun og vinker.

Herregud. Jeg har fått jobb, tenker Aurélie. Først ringer hun mamma.

– Så flott! sier mamma. Da trenger jeg ikke å sende mer penger. Dette var virkelig gode nyheter.

De avslutter samtalen fordi mamma skal spise lunsj med pappa på restaurant. Nå må hun dra hjem for å vaske klær. Aurélie er så glad at hun nesten danser hjem fra parken.

————————————————————————————————————

---

Kapittel 4

Fjerde kapittel

Aurélie er nervøs før møtet hos Leger Uten Grenser. Men hun gleder seg også. Kanskje hun møter mange spennende og interessante mennesker? Hvem vet.
Kontoret til Leger Uten Grenser ligger på Grønland. Aurélie tar trikken fra Bislett. Det er mange mennesker på trikken og ganske trangt. Men Aurélie liker det. Hun er også på vei til jobb. Akkurat som alle andre. Hun er en av dem. Det er en god følelse.

På Grønland går hun av trikken. Det er lett å finne kontorene til Leger Uten Grenser. Hun kjenner igjen bygget fra bildet på Google maps med en gang. I resepsjonen ser hun Siri, jenta fra parken. Siri smiler, peker og sier;

– Vi skal være der inne.

Aurélie går mot der hun pekte. Det er et stort rom hvor det sitter mange mennesker rundt et bord. Alle er på hennes alder.

– Hei! sier Aurélie og setter seg ved siden av ei jente i langt, turkis skjørt. Hun ser kul ut, tenker Aurélie. Kanskje vi kan bli venner? Jenta smiler til Aurélie, strekker ut ei hånd og hvisker;

– Jeg heter Christina.

Før Aurélie får sagt noe som helst, kommer Siri inn.

– Hei alle sammen! Velkommen til Leger Uten Grenser. Jeg skal snakke engelsk fordi ikke alle forstår norsk.

Siri presenterer organisasjonen på engelsk. Hun forteller om hva de gjør og hvordan de jobber. Aurélie vet alt dette fra før. Så forklarer Siri hvordan de skal samle inn penger. Hvordan de skal få folk til å stanse. Starte samtaler. Det er nytt. Aurélie lytter interessert. Det høres lett ut.

Etterpå øver de på å starte samtaler med hverandre. Aurélie og Christina jobber sammen. Siri går rundt og observerer. Når Siri kommer til Aurélie og Christina, får de skryt;

– Veldig bra! Jeg liker at dere er så naturlige. Flott! Fortsett sånn.

Aurélie og Christina ser på hverandre og smiler.

De avslutter møtet med praktisk informasjon. Når de jobber må de ha på seg vest hvor det står Leger Uten Grenser. De jobber alltid to og to. Aurélie håper at hun kan jobbe sammen med Christina. Men så sier Siri;

– I starten jobber dere nye alltid med folk med erfaring. Da lærer dere masse!

Det var dumt, tenker Aurélie.

Når de er på vei ut, spør Aurélie Christina;

– Skal vi ta en øl?

– Ja, svarer Christina. To andre jenter hører hva Aurélie sier, og spør om de kan bli med.

– Ja, selvfølgelig, svarer Aurélie og Christina i kor.

– Jeg vet om et bra sted, sier Christina.

————————————————————————————————————

Kapittel 5

Femte kapittel

Dagen etter våkner Aurélie med hodepine. I går hadde hun det litt for gøy. Nå føler hun seg sliten og slapp. Dette er ikke en bra start på den nye jobben, tenker Aurélie og drar dyna over hodet. Hun tenker på hva de gjorde. Hvor mye de snakket og lo. Det var fint. Aurélie finner mobilen på nattbordet. Klokka er bare ti på halv åtte. Hun har ikke dårlig tid.

Det er et slit å komme seg ut av senga og inn på kjøkkenet. Der sitter Liv, frisk, våken og glad. Hun spiser yoghurt og leser avisa på mobilen.

– Oi, sier Liv sjokkert når hun ser Aurélie.

Aurélie setter seg på stolen og legger hodet på bordet.

– Vil du ha en hodepinetablett? spør Liv forsiktig. Det vil Aurélie gjerne ha. Det er akkurat hva hun trenger nå. En tablett som fikser alt som er galt.

Aurélie spiser, dusjer og kler på seg. Nå føler hun seg litt bedre. Hun låser døra og går til trikken. Den kommer med en gang. I går var det fint med mange mennesker på trikken. I dag er det dritt. Hun må stå hele veien fra Bislett til Grønland. Flere ganger får hun en sekk i ansiktet, men ingen sier beklager eller unnskyld. Hva feiler det folk, tenker Aurélie irritert. Hva slags land er dette? Når hun endelig kan gå av trikken, er hun glad og lettet.

Utenfor Leger Uten Grenser står det en gutt og prater i mobilen. Han er veldig høy og har lyst hår. Verden stopper. Aurélie ser på ham. I store lyse, blå øyne. Han ser på henne. I store mørke, brune øyne. Aurélie skjønner ikke hva som skjer. Hun kan ikke snakke. For hodet er tomt. Hun kan ikke gå. For kroppen står stille.
Så går gutten inn. Akkurat dit hvor Aurélie er på vei.

————————————————————————————————————